Faktisk ganske så tvilsomt

Kronikk i Klassekampen 24/6 - 21, skrevet på vegne av redaksjonen i Argument Agder. Illustrasjon: T. Vesaas

Nettstedet Faktisk.no har møtt mye kritikk fordi det av mange oppfattes som en type halvoffisielt «sannhetsministerium», som fra sin opphøyde posisjon gir den endelige dommen for hva som er rett og galt i kontroversielle politiske saker. La oss legge denne kritikken til side denne gangen, for det ser ut som Faktisk ønsker å gå ut over sin selvpålagte rolle som faktasjekker til også å analysere det de kaller «ekkokamrene» til noen såkalte alternative nettsteder.

Det er Rights, Document, Resett, Steigan.no og Lykten.no som er med i analysen. Ifølge Faktisk 17/6 fører disse nettsidene til at det spres konspirasjonsteorier (særlig om covid-19). Faktisk skriver også at nettsidene er kilden til omfattende spredning av innlegg som er islamfiendtlige / islamkritiske, nasjonalistiske og systemkritiske, uten at Faktisk definerer hva de legger i disse begrepene. 

«Ekkokammer» definerer de slik:

«Det er lite rom for uenighet i gruppene i nettverket. Derfor kaller vi dem for ekkokammer, og nettverket de er en del av for det norske ekkokammeret. Nettverket er knyttet sammen ved å dele artikler fra de samme nettstedene. At grupper og sider er med i nettverket betyr altså ikke at de samarbeider eller lignende.»

Faktisks mål med sin analyse er åpenbart å advare folk mot disse nettsidene. Dette gjør de ved å knytte dem opp mot ekstreme personer og grupper, som minigruppa SIAN. I samme kategori nevnes motstand mot ACER og motstand mot vindkraft.

Det er betenkelig at Faktisk ikke skiller mellom seriøse politiske saker som har brei støtte blant folk flest og små ekstreme grupperinger som bare har støtte av få personer. Ved å blande disse sakene i en «brun saus», bidrar Faktisk til ytterligere splittelse og polarisering, altså det motsatte av hva de påstår de ønsker å oppnå.

Faktisk  eies av mediehusene VG, Dagbladet, NRK, TV2, Polaris Media og Amedia, altså etablerte medieaktører som konkurrerer om publikums oppmerksomhet. De får årlig milliontilskudd fra sine eiere samt støtte fra institusjoner som Sparebankstiftelsen DNB, Fritt Ord og Medietilsynet. Faktisk kan ikke oppfattes som en nøytral observatør.

Selvsagt er det nødvendig å rette et kritisk blikk mot alt som publiseres i mediene, uansett hvilke type medier det er snakk om. Men kan en artikkelforfatter ta ansvar for hvordan enkelte lesere tolker hans eller hennes tekst? Det er en viktig del av ytringsfriheten å kunne ytre sine meninger om saker (innenfor lovens rammer) uten å skjele til leserreaksjoner. Noe annet kan lett oppfattes som oppfordring til sensur og selvsensur. Faktisk praktiserer her en metode som er kjent fra den kalde krigens dager som guilt by association, på norsk «skyldig gjennom forbindelser.».

Typisk er det også at Faktisk assosierer systemkritikk med noe negativt. Etter vår oppfatning bør alle medier være systemkritiske. Hvorfor retter ikke Faktisk et systemkritisk lys mot sine egne eiere og den konsentrasjon av makt og kapital som skjer i de etablerte mediene? Hva med å analysere de etablerte medienes blindsoner, selvsensur og ekkokamre?

I sin analyse av hvem som er mottakere av det de kaller «alternative medier», bruker Faktisk Facebooks analyseverktøy CrowdTangle. Om dette skriver Faktisk:

«Innleggene vi har sett på er fra tidsperioden 2014–2020 og har til sammen fått over 34 millioner reaksjoner, kommentarer og delinger. Datamaterialet er hentet ut fra Facebook-sider og offentlige grupper ved hjelp av det Facebook-eide analyseverktøyet CrowdTangle. Det vil si at private grupper og individuelle profiler ikke er med i kartleggingen.»

Facebook har finansiert Faktisk i flere år, i 2020  med over 600 000 kr. Faktisk allierer seg altså med overvåkingskapitalismen for å sverte de «alternative mediene».  Å overvåke meninger er forbudt i Norge. At det her ikke handler om individuell overvåking, får en tro på om en vil. Det finnes ingen grunner til å ha tiltro til Facebooks forsikringer. Allerede i 2010 uttalte Facebook-gründer Mark Zuckerberg at privatlivet ikke lenger er en «sosial norm». Det dreier seg altså om 34 millioner tilbakemeldinger på Facebook!

I Shoshana Zuboffs epokegjørende bok «Overvåkingskapitalismens tidsalder» er et av hovedbudskapene at Google og Facebook er de store skurkene i å overvåke folks privatliv, ned til minste detalj. Hun skriver i introduksjonskapitlet:

«Overvåkingskapitalistene vet alt om oss og opererer samtidig selv på en måte som er laget for å holdes i det skjulte for oss. De akkumulerer enorme felt av ny kunnskap fra oss, men ikke til oss. De forutsier framtiden vår av hensyn til andres utbytte, ikke vår velferd».

Vi som skriver dette, utgjør redaksjonen i det alternative nettmediet Argument Agder. Vi vil gjerne bli varsla på forhånd om våre lesere vil blir utsatt for Faktisks overvåking.  Fritt Ord støttet den første artikkelen med et beløp som Faktisk ikke oppgir. Argument Agder har flere ganger søkt om støtte fra Fritt Ord og Medietilsynet, men har fått avslag, uten begrunnelse.

Av Bernt Utne, Øyvind Andresen og Per M Mathisen, redaksjonen i Argument Agder.

Les også:

Facebook stjeler ditt privatliv

Shoshana Zuboff: «Overvåkingskapitalismens tidsalder» – en presentasjon

 

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 73 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

Én kommentar til «Faktisk ganske så tvilsomt»

  1. Supert !!!!
    Men, «overvåkingskapitalismen» kan ikke stanses med gode nettsteder og av noen helt få.
    Den kan kun stanses ved at folk får langt kortere felles arbeidsdag og slik, at alle får mer individuell og sosial tid – fritid.
    Vi lever i et hyperkapitalistisk samfunn der eksempelvis ! enkelte små distrikter har to nærmest like supermarkeder ca 50 meter fra hverandre. Istedet for at en rekke personer bindes til en arbeidsdag på hver plass til klokken 2300, ER det for folk og ansatte en løsning, at de to butikkene, annenhver dag, sender hjem sine ansatte klokken 1800 , men betaler lønn for denne nye fritiden til 2300.

    For folk flest blir kostnadene som nå , for de ansatte samme lønn, for butikkene samme overskudd, men for folk flest økende frihet.
    Når vi ikke klarer en slik styring av våre små og svært dermed enkle distrikts-samfunn, for folk, og for frihet fra en felles arbeidsdag , så klarer vi ikke så «styre» bare kommentere , «sannhetsministerier».
    Roger

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.