Euroens skaper: – En stor feil

Som en viktig eksportnasjon har Tyskland tjent grovt på innføringen av euro, ikke minst på krisa i Hellas. Landet har tjent mer enn 900 milliarder kroner, ifølge en studie utarbeidet av den tyske tenketanken Leibniz-instituttet for økonomisk forskning i 2015. Men det er interessant at «euroens skaper» nå mener at den var en stor feil.

  • Saksa fra Dagens Næringsliv 8/11:

Det er snart 18 år siden euroen så dagens lys som elektronisk valuta, og 15 år siden den ble fysisk betalingsmiddel. Tiden etter euroinnføringen har imidlertid vært full av utfordringer.

Professor Otmar Issing, som er betegnet som selve skaperen av euroen og eurosonen, innrømmer nå at det ble begått en stor feil under etableringen.

Ifølge Issing var den største feilen at når et land først ble medlem i eurosonen, så skulle det forbli medlem for all evighet.

– Det var en feil i konstruksjonen av hele arrangementet, sier Issing til BBC News.

Issing er tidligere sjeføkonom i Den europeiske sentralbanken (ESB) og har også vært økonomisk rådgiver for Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

Professoren mener at land som ikke tilfredsstiller eurosonens økonomiske krav og budsjettregler i dag kan drive «utpressing» mot andre land. Issing hevder overfor BBC at for eksempel Hellas som bidro til at hele eurosonen havnet i en resesjon under finanskrisen (to kvartaler på rad med fallende bruttonasjonalprodukt (bnp), red. anm.), fortsatt er i en alvorlig økonomisk tilstand.

– Dramatiske konsekvenser

Hellas er ifølge Issing i en nærmest «permanent krise», mens de økonomiske reformene i både Portugal og Italia enten er blitt satt på vent eller er forkastet. Hvis det derimot hadde vært en «exit-mulighet» så ville det for eksempel ha hjulpet Hellas til å reformere sin økonomiske politikk og igjen bli et finansielt stabilt land.

Det er ikke første gangen Issing uttrykker skepsis til både euroen og eurosonen. Det har skjedd stadig oftere den siste tiden. I oktober advarte han ifølge internasjonale medier om at euroens dager kan være talte, og at den er et korthus som kan kollapse når som helst.

Issing er også bekymret for ESBs handlemåte ved bruk av nullrenter og negative renter i et forsøk på å stimulere den økonomiske veksten, da dette vanskeliggjør europeiske bankers muligheter til å styrke seg og komme på fote igjen.

– Hvis dette fortsetter lenger vil vi se dramatiske konsekvenser for pensjonsplaner og forsikringsselskaper, sier Otmar Issing til BBC.

Min kommentar:

Dette er interessant, men Issing tar helt feil når han framstiller Hellas som et land som driver «utpressing» av andre EU-land. Det er det motsatte som skjer.

Som en viktig eksportnasjon har Tyskland tjent grovt på innføringen av euro, ikke minst på krisa i Hellas. De har tjent mer enn 900 milliarder kroner, ifølge en studie utarbeidet av den tyske tenketanken Leibniz-instituttet for økonomisk forskning i 2015.

De 100 milliarder euroene som Tyskland skal ha spart siden 2010, da krisa for alvor rammet Hellas, mer enn oppveier beløpet som tyskerne har tapt på den greske gjeldskrisa.

En annen tysk studie, utført av ESMT – European School of Management and Technology i Berlin, viser at bare 5% av EUs «hjelpepakker» går til den greske økonomien. Resten går til avdrag og renter til kreditorene, blant annet EU—institusjoner og tyske banker. Den greske gjelda fortsetter å øke. Den sosiale nøden er uten ende.

Les også:

Ranet av den greske staten

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 73 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.