Et råttent finanstilsyn

Jeg takker Svein Flåtten, finanspolitisk talsmann for Høyre, for kommentar 16/7 til mitt opprinnelige innlegg «Fritt fram for finansfyrstene» 14/7. Flåtten tyr dessverre til en typisk hersketeknikk som rammer alle som ikke vil underlegge norsk politikk under EUs diktat: Vi er mot alt internasjonalt samarbeid!

Jeg ønsker samarbeid mellom likeverdige partnere, men vedtaket i Stortinget 13. juni betyr derimot at Norge helt underlegges EUs finanspolitikk. Det er den største suverenitetsavståelsen siden inngåelsen av EØS-avtalen.

Formelt sett skal EFTAs overvåkingsorgan ESA gjennomføre vedtakene, men dette skjer etter kopi fra EU. EUs finanstilsyn har med sine 625 ansatte eksklusive rett til saksutredning og forslagsrett til vedtak i ESA. Det står rett ut i Finansdepartementets proposisjon:

Det er en underliggende forutsetning i den fremforhandlete modellen at EFTAs overvåkingsorgan, kort tid etter mottak av et slikt utkast fra den relevante EU-tilsynsmyndigheten, vil fatte et likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak.

Flåtten påstår at EU arbeider for å regulere finansmarkedet slik at man kan unngå nye kriser. I mitt opprinnelige innlegg viste jeg med flere eksempler at det er det motsatte som skjer; det er nå fritt fram for finansfyrstene som i utgangspunktet fikk overført milliarder av skattekroner etter finanskrisa 2007/2008. Flåtten forholder seg ikke til dette.

16 norske samfunnsøkonomer advarte på forhånd mot vedtaket 13/6. De skrev blant annet følgende:

Opprinnelig var hensikten med EUs finanstilsyn å gripe inn i den oppblåste finansekspansjonen som flere og flere mener var den utløysende årsaken til finanskrisen fra 2008. Siden er tvert imot videre liberalisering av finanssektoren blitt det rådende målet. I stedet for styrket samfunnskontroll med finanssektoren, er EU-tilsynet rettet inn på å sikre fri flyt av kapital og et fritt indre marked for finanstjenester. Det gir en svært dårlig sikring mot fremtidige finanskriser.

Et eksempel på konsekvensene av vedtaket er at den norske innskuddsgarantien risikerer å bli halvert til EUs nivå, fra 2 millioner kroner til 100 000 euro hvis en bank går konkurs. Under bankkrisa på Kypros i 2013 prøvde EU å gå løs på innskyternes sparepenger; noe som delvis ble stoppet av det kypriotiske parlamentet. Men dette viser sårbarheten ved å binde Norge opp mot den kriserammede økonomien i EU.