Energikriser oppstår ikke. De organiseres av kraftbransjen.

Maleri: Christian Morgenstern -  "Haugsfossen" (1843)

Svingningene av strømprisene er ikke primært et resultat av endringer av vær og vind. Det er et resultat av politiske beslutninger. Nå tjener kraftbransjen grovt på at strømmen er på børs. Før var den et gode for folk. Energiloven, vedtatt i 1990, gjorde strøm til en vare på et marked.

De høye prisene er villet politikk. Det er ikke naturlover som bestemmer beløpet på strømregninga. Det er økonomiske lover under den nyliberale epoken. Mens strømprisene stiger til himmels, tappes magasinene og krafteksporten forsetter.   

Utenlandskablene bidrar til ytterligere prisøking. Medlemskapet i ACER har overlatt den nasjonale kontrollen av energien til EU. Nå må du betale prisen.  

Medlemskapet i ACER

«EU vil fortsette å integrere Norge fullt ut i unionens indre energipolitikk», skrev EU-kommisjonen i sin melding om energiunionen allerede i 2015.

Det norske folket har i to folkeavstemninger avvist medlemskap i EU. Likevel behandler EU Norge som et lydrike slik landet var underlagt Danmark fra 1537 til 1814.

Dette er mulig fordi flertallet av ledende norske politikere ønsker å integrere Norge helt i EU via EØS-avtalen. Ikke en eneste gang er vetoretten brukt. Nasjonale interesser undergraves skritt for skritt.

Stortingsflertallet (Høyre, Ap, Venstre, FrP og MDG) stemte i 2018 for å gi fra oss råderetten over vannkrafta og overlate kontrollen til EUs energibyrå, ACER, som har base i Ljubljana i Slovenia. EU regner fri flyt av energi over grensene som «den femte frihet» på lik linje med de fire «friheter»: fri flyt av kapital, arbeidskraft, varer og tjenester.

Det hvite gullet 

Fossekrafta har vært grunnleggende for norsk industrireising og utbygging av det norske velferdssamfunnet. Norske naturressurser, som olje og vannkraft (og fisk), tilhører fellesskapet – det norske folket – og inntekter fra disse har vært grunnlaget for den norske velferdsstaten. Vannkraftverk er evigvarende pengemaskiner, skapt av en evig ressurs – regn/snø.

Konsesjonslovene er lover som ble vedtatt  i 1906 og 1909 for å forhindre at utlendinger skulle kjøpe opp alle Norges naturressurser. Lovene gikk ut på at alle som skulle kjøpe en foss eller andre naturressurser måtte søke konsesjon eller tillatelse hos myndighetene. Dette gjaldt også norske selskaper.

Hjemfallsretten, som er en viktig del av konsesjonsretten, innebar at både kraftstasjonene og fossene etter noen tiår skulle havne på statens hånd ved konsesjonstidas utløp. Nå er alt dette satt i spill.

Høye strømregninger rammer forbrukere og industrien

 Norge er med i en energiunion som er i kontinuerlig utvikling, og hvor stadig mer av energipolitikken vil bli avgjort på overnasjonalt unionsnivå.

Økt overføringskapasitet og handel med strøm vil gi høyere strømpriser i Norge. Det rammer vanlige forbrukere, industrien og virksomhetene i privat og offentlig sektor.

Dagens energioverskudd i det norske systemet vil forsvinne, og dermed vil grunnlaget for gunstige el-priser til kraftkrevende industri bli kraftig redusert. Det kan sette tusenvis av arbeidsplasser i distrikts-Norge i fare.

Det er et historisk nederlag for Norge å miste kontrollen over fossekrafta. Det vil være et brudd med de framsynte politikerne som sikra nasjonale interesser over naturressursene for over hundre år siden.

Nå må du betale prisen for dette nederlaget.

Den tyske forfatteren Bertolt Brecht skrev i sin tid: «Sult oppstår ikke. Den organiseres av kornhandlerne». På samme måte kan vi i dag skrive: «Energikriser oppstår ikke. De organiseres av kraftbransjen».