En skammens avtale

Avtalen ble signert av utenriksministrene Mevlüt Çavuşoğlu fra Tyrkia, Pekka Haavisto fra Finland og Ann Linde fra Sverige. Til stede lederne for de tre landene samt Stoltenberg.Foto: NATO

Tyrkia inngikk 28. juni en avtale med Finland og Sverige om vilkår for å godta deres NATO – medlemskap. Et punkt i avtalen er at Sverige skal sende tilbake såkalte kurdiske terrorister til tyrkiske fengsler der vi kjenner til at det foregår tortur. Erdogan har etter avtalen ble inngått, tatt omkamp og forhøyet tallet til 73 og truer med å la være å sende avtalen til ratifisering i parlamentet om Sverige ikke innfrir kravet.

Hvem er disse 73? De er politiske flyktninger i Sverige. De ble kalt terrorister, men det er et tøyelig begrep. Det ble også Mandela kalt i sin tid. Hvis Sverige i nattens mulm og mørke sender ut disse menneske, vil det blottlegge NATOs kjerne i all sin gru. Da vil ikke Sverige være et rettsamfunn. I Tyrkias fengsler finnes en rekke politiske fanger, journalister og menneskerettighetsaktivister. Pride og 8. mars markeringer er forbudt.

Erdogan har vunnet alt. Tyrkia har de siste tiårene ødelagt flere tusen kurdiske landsbyer i eget område. Tyrkia invaderer og okkuperer deler av nabolandene Irak og Syria og har fått klarsignal fra NATO om å fortsette å utdype sin invasjon for sin «sikkerhet i kampen mot terrorismen». I Syria har Tyrkia vært alliert med IS, og de har på egen hånd forfulgt kristne og ødelagt en rekke kirker (ifølge Stefaniusalliansen). Tyrkia forfølger folkegruppa jesidier som IS tidligere utsatte for etnisk rensing  fordi de var vantro. Nå skal Finland og Sverige igjen eksportere våpen til Tyrkia.

Et annet punkt i avtalen er at Sverige og Finland ikke lenger skal støtte de kurdiske organisasjonen PYD og YPG som var svært sentrale i kampen mot IS i Irak og Syria.

NATO har altså ofret kurderne i sitt behov for sikkerhet. Spørsmålet blir: Hvem vil NATO neste gang ofre for «sikkerheten»?  Alt prat om at NATO er til for å beskytte liberale verdier som rettsikkerhet og frihet, ser ut til falle døde til jorda og avslører en sivilisasjon i sammenbrudd.

Også publisert som leserinnlegg i Fædrelandsvennen

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 72 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

5 kommentarer til «En skammens avtale»

  1. Syns noen at Jens Stoltenberg har noen form for ære eller integritet igjen? At Mammon kan slavebinde tidligere oppegående mennesker på denne måten er nesten uutholdelig å se!

  2. Sikkert ikke overraskende ser jeg denne avtalen, og de muligheter den åpner, noe annerledes.

    1. Du hevder: “NATO har altså ofret kurderne i sitt behov for sikkerhet. Spørsmålet blir: Hvem vil NATO neste gang ofre for «sikkerheten»?” Men NATO er jo ikke part i denne avtalen. Du skriver jo selv at det er en avtale mellom Tyrkia, Sverige og Finland. Den er riktignok kommet i stand gjennom megling hvor NATO-generalsekretær Stoltenberg har spilt en nøkkelrolle. Men NATO er altså ikke part i avtalen. Som organisasjon har altså NATO ingenting med denne avtalen å gjøre.

    2. Det fremgår av avtalen at svensk og finsk utleveringsrett skal gjelde. Jeg håper det stemmer, og at begge våre naboland fremstår som rakryggede rettsstater. Det vil vise seg.

    3. Hvis president Erdogan ikke er fornøyd kan han selvsagt velge ikke å oversende søknaden om svensk og finsk medlemskap til det tyrkiske parlament for ratifisering. Det er hans valg. Men dermed avskjærer han seg også fra svensk og finsk våpenleveranser, som han åpenbart er svært interessert i. Men ikke bare i forhold til Sverige og Finland kan Erdogan få et våpenproblem. Tyrkia ønsker nemlig å kjøpe nye og oppgradere eksisterende F-16, men kongressen har så langt blokkert dette salget. https://www.adressa.no/nyheter/utenriks/i/RrLOMW/biden-usa-boer-selge-f-16-fly-til-tyrkia. Trolig kan Erdogan se langt etter F-16-flyene hvis han skulle bli for vanskelig i denne saken. For ikke å snakke om F-35programmet, som Tyrkia ble kastet ut av etter at landet bestemte seg for å kjøpe russiske luftforsvarssystem. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Xqka4o/tyrkiske-eksperter-dette-kan-faa-erdogan-til-aa-ombeste. Så jeg velger å sitte litt på gjerdet i spørsmålet om Tyrkia virkelig vil sette foten ned for svensk-finsk NATO-medlemskap. For Erdogan har trolig mer å tape enn å vinne på å si nei til svensk og finsk NATO-medlemskap.

    4. Men det viktigste her, Øyvind, er jo at så vel Finland som Sverige nå sier farvel til sin nøytralitetspolitikk. De er altså villig til å skrote et prinsipp som har vært “hellig” i begge land, og som har hindret en diskusjon om alternative allianser. Det er ingenting i NATO-traktaten som sier at det er forbud å være med i flere allianser. USA og UK er med i flere. Og kan Sverige og Finland være med i NATO kan de også være med i andre allianser. Det kan derfor tenkes at nye allianser kan vokse opp av denne svensk-finske beslutningen. Eksempelvis kan en nord-europeisk allianse, garantert av USA og med UK på laget, være interessant. I en slik situasjon bør jo Norge selvsagt beholde sitt medlemskap i NATO for å utøve innflytelse (beholde veto-retten) Så kan jo Tyrkia og andre land med dubiøse regimer holde på med sitt!

    Det forhold at Sverige og Finland nå har valgt å si farvel til nøytralitetslinjen gir altså mange muligheter uansett hva Erdogan skulle bestemme seg for. NATO består i dag av 30 nasjoner (32 med Sverige og Finland), som alle har vetorett. Under den kalde krigen var det halvparten, og selv da var det langt i fra sikkert at ingen av medlemslandene ville utløse vetoretten skulle et sovjetisk angrep mot et begrenset NATO-territorium, eksempelvis Øst-Finnmark, finne sted. “Jo flere kokker jo mer søl” heter det som kjent, og i NATO er det allerede mange nok kokker. Sverige og Finlands farvel til nøytraliteten er en stor fordel for Norge som åpner nye perspektiver og nye muligheter. Og hvorfor ingen på venstresiden i det norske politiske landskap ser det er for meg en gåte. Denne muligheten som svensk og finsk kuvending i sikkerhetspolitikken har åpnet burde jo alle som er kritisk til NATO gripe med begge hender og utnytte for alt det er verd.

  3. Vi vurderer NATO helt forskjellig, Bernt. Verden hadde vært et bedre sted å være om NATO hadde blitt oppløst da den kalde krigen var over. Jeg mener NATO primært er et redskap for den amerikanske imperialismen – og er uttrykk for det president Eisenhower advarte mot: det militær-politiske komplekset.

    NATOs støtte til Erdogan viser at hykleriet er uten grenser.
    Den opprustinga og miltariseringa verden nå opplever, er et uttrykk for den dødsdansen kloden vår er inn i. At Sverige og Finland oppgir sin nøytralitet, er dypt tragisk.

    At avtalen formelt sett er mellom de tre nasjonene, er rett. Men alt skjedde på NATOs møte i Madrid under overvåking av Stoltenberg, og teksten ligger på NATOs hjemmesider. Bare se på bildet! NATO som helhet er involvert i prosessen.

    Vi samarbeider godt, Bernt, til tross for vår forskjellige syn på verden. Det gir i all fall et lite håp

  4. Jeg er selvfølgelig enig i at vi samarbeider utmerket. Og jeg er også enig i din vurdering av at: “Den opprustinga og militariseringa verden nå opplever, er et uttrykk for den dødsdansen kloden vår er inne i.” Det vi åpenbart er uenig om er hvordan vi skal møte denne “dødsdansen”. For meg minner den geopolitiske situasjon om en lavine som uvegerlig beveger seg mot oss, og som ikke lar seg stoppe. Uansett hva som enn skjer går verden mot en multipolar konfrontasjon mellom de Vest-Europeiske liberale demokratiene og de autoritære regimer ledet av Russland og Kina, med den tredje verden som tilskuer. Det gunstigste scenario, som kanskje ikke er det mest sannsynlige, er en ny kald krig. Det verste scenario er en verdenskrig, som kan være nuclear eller konvensjonell, men som kommer til å treffe oss alle. Uansett gjelder i den konfrontasjonen, som jeg frykter ikke kan unngås, at vi er best mulig forberedt. Derfor er det viktig å ha Sverige og Finland med på laget. De ligger øst for oss, har vesentlige ressurser å bidra med, og USA vil få mer enn nok med seg selv og utfordringen fra Kina. For oss i Nord-Europa er derfor Sverige og Finlands farvel til nøytralismen en god nyhet

Det er stengt for kommentarer.