Illustrasjon: T. Vestaas
Dette er tredje artikkel i en artikkelserie om skandalen rundt superdiplomaten Terje Rød-Larsen, og hva vi kan lære av den:
Hva i all verden drev Rød-Larsens tankesmie IPI med?
Rød-Larsen måtte i oktober 2020 trekke seg som president i tankesmien «International Peace Institute» (IPI) på grunn av sine forbindelser med seksualforbryter og milliardær Jeffrey Epstein. Men det var ikke Utenriksdepartementet som ville kaste ham ut av presidentvervet til tross for at de til sammen har gitt 130 millioner til tankesmien gjennom årene. Det var styrelederen Kevin Rudd, tidligere Australias statsminister, som tok initiativet til dette etter flere presseoppslag i hans hjemland som baserte seg på tips fra Dagens Næringsliv.
Ingen kontroll med hvordan IPI brukte pengene
Riksrevisjonens ramsalte kritikk av saksbehandlingen i UD går også på at det var dårlig kontroll med hva pengene gikk til. For mye gikk til administrasjon. UD stilte ikke krav til IPI om å rapportere på måloppnåelse og de fulgte ikke opp mangler ved prosjektplaner, budsjetter, rapporter og regnskaper fra IPI.
Fredsarbeid i Mongolia
IPI har tette bånd til FN og har som mål å jobbe med fred- og sikkerhetsspørsmål. IPI var blant annet involvert i fredsprosjektet «Mongolia Advisory Board», ifølge DN 14/10-20. Opplegget gikk ut på at Mongolia hvert år skulle betale 100 000 dollar til seks medlemmer som var «dyktige og fremtredende innen sine felt». Sammen skulle de bidra med ekspertise, faglig analyse og veiledning til Mongolias president, «særlig med hensyn til regional og global fred og sikkerhet». Utnevningen av medlemmene var IPIs jobb, men de måtte godkjennes av presidentkontoret i Mongolia.
Stiftelsen Oslo-senteret, stiftet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, fikk ett år overført 100 000 dollar fra Mongolia. Han avviste at han hadde fått noe betaling for et IPI-prosjekt da DN kontaktet ham. Han erkjente en utbetaling på 100.000 dollar til sin stiftelse etter at DN la frem ytterligere detaljer.
100 000 dollar gikk til Nili Barak, kona til Israels tidligere statsminister Ehud Barak. DNs undersøkelser viser at prisen gikk til Ehud Baraks selskap «Hyperion».
En tredje som fikk overført 100 000 dollar, var LHSummers Economic Consulting, konsulentselskapet til USAs tidligere finansminister Larry Summers.
Korrespondanse mellom Rød-Larsens ansatte tyder på at IPI måtte gå gjennom Epstein for å få informasjon om hvordan de skulle betale Summers. «Terje sa at han ville få det fra Jeff,» sto det i en e-post som ble sirkulert blant IPI-ansatte. Epstein fungerte altså som mellommann i fredsprosjekt «Mongolia Advisory Board».
Man må leve i luksus for å drive fredsarbeid
«I august 2010 betalte tankesmien International Peace Institute (IPI) 2,2 millioner dollar for en leilighet på Upper East Side i New York. Det vil si over 13 millioner kroner med den daværende kursen», skriver DN 17/12-19. Leiligheten har vært registrert som adressen til Rød-Larsen. Tankesmien bekrefter at den har vært «til rådighet» for presidenten.
«En gjennomgang av skatteskjemaer rapportert inn til amerikanske skattemyndigheter viste at Rød – Larsen på de 14 innrapporterte årene siden 2005 fikk inn rundt 6,7 millioner dollar fra IPI. UD har støttet IPI med 116 millioner kroner i løpet av Rød-Larsens periode som sjef», skriver DN videre. I denne perioden betalte Rød-Larsen kr. 396 396 til sammen i skatt til Norge i perioden 2005 til 2018. Ifølge de norske ligningstallene for 2018 hadde Rød-Larsen det året en inntekt på 7,4 millioner kroner.
Han og Mona Juul kjøpte en 2015 en tomt på den lille greske øya Paxos for 130 000 dollar. Seinere ble det satt opp en luksuriøs villa på tomta.
Teaterstykket «Oslo»
«Boligen som presidenten disponerte er ikke det eneste IPI har brukt penger på utover fredsprosjekter. 5. mai 2017 var tankesmien vertskap for teaterstykket Oslo på Broadway, som handler om Rød-Larsen og kona Mona Juuls sentrale roller under Oslo-avtalen», skriver DN videre.
Epstein donerte $ 150 000 til forestillingen der IPI inviterte nesten tusen gjester, blant dem seksualforbryteren himself, gjest av sin gode venn Rød-Larsen.
«Oslo» er seinere blitt en serie på HBO som får sterk kritikk for en feilaktig historieframstilling.
Norge som humanitær stormakt
Rød-Larsens store tabbe var at han involverte seg med Jeffrey Epstein. Saken om Terje Rød-Larsen og IPI avslører betenkelige sider ved de elitenettverkene som er bygd opp omkring Norges selverklærte rolle som humanitær stormakt.
I utredningen «Makt og demokrati» (NOU 2003) blir dette definert nærmere:
«Siden tidlig på 1990-tallet har «Norge» blitt bygget opp som en internasjonal merkevare, som et spesielt fredselskende og givervennlig land med særskilte oppgaver i verdenspolitikken. Merkevarebyggingen foregår gjennom «engasjementspolitikken» – arbeidet for konfliktløsning, fred, demokrati og menneskerettigheter – rundt omkring i verden. Bildet av Norge som en moralsk og humanitær stormakt har blitt et nytt nasjonalt symbol, på linje med andre symboler som former nordmenns nasjonale identitet. Noen av de disse nasjonalsymbolene er i dag i ferd med å gå tapt.»
Det er i lys av dette vi må forstå saken om Rød-Larsen. Gjennom Oslo-prosessen fikk Norge bekrefta sin rolle som «fredsnasjonen». Denne visjonen hadde tverrpolitisk oppslutning. Rød-Larsen var helt sentral figur i å fremme Norge som «geopolitisk stormakt» som var noe han sterkt understreket i sin korte statsrådstid i 1996. Pengene satt løst, og alle dører var åpne for å bygge tette nettverk nasjonalt og internasjonalt til mektige personer og stiftelser. Norge har for eksempel gitt 640 millioner til prosjekter som Clinton-stiftelsen driver. Dette har gått over bistandsbudsjettet.
Norge som fredsnasjon var også en helt sentral begrunnelse for at Norge fremmet sitt kandidatur for å sitte i FNs sikkerhetsråd i 2021 og 2022. Det ble brukt 29 millioner i kampanjen for å sikre Norges plass. Rød-Larsens kone Mona Juul representerer Norge i Sikkerhetsrådet. Hun bor i den norske residensen i New York som Statsbygg i 2017 bladde opp nær 100 millioner for. Norge kjempet om en plass i FNs sikkerhetsråd og trenger et mer egnet sted for cocktailpartyer og lunsjer for å sanke stemmer. UD vil ikke opplyse om Rød-Larsen bor der.
Jeg tror også at denne saken må forståes ut fra de intime forbindelsene mellom det norske og det israelske arbeiderpartiet. Disse forbindelsene har røtter helt tilbake til Haakon Lies tid som partisekretær i Arbeiderpartiet (1945 – 1969). Nesten alle de involverte partene på norsk og israelsk side, har røtter i sine respektive arbeiderpartier.
Siste ord er ikke sagt. Siste kapittel er ikke skrevet. Nye avsløringer vil komme, men uansett: Korrupsjon finnes ikke i Norge.
Kilder til hele artikkelserien:
Rød-Larsens store tabbe var at han involverte seg med Jeffrey Epstein. Dette hadde ikke vært oppdaget hvis ikke Dagens Næringsliv i perioden 2019 til 2021 publiserte en serie avslørende artikler om Terje Rød-Larsen. Disse har vært min viktigste kilde til denne artikkelserien. DNs reportere har for øvrig mottatt flere anonyme trusler via e-poster og telefon etter avsløringene. Det dreier seg også om drapstrusseler, men politiet har henlagt saken.
DN har en egen samleside om Rød-Larsen-saken: Se her.
Riksrevisjonens rapport kan lastes ned her.
Journalist Tarjei Leer-Salvesen har skrevet interessante artikler på reddit.com sammen med kollegaen Nina Burleigh. Se her.
De to DN-journalistene Tore Gjerstad og Gard Oterholm har skrevet en interessant metoderapport som ligger på Skups hjemmeside: Se her.
På steigan.no er det også samlet en rekke artikler som ligger åpnet: her.
Øystein Steiro Sr. har skrevet flere interessante artikler om Rød-Larsen-saken, blant annet i Nettavisen og i Klassekampen. Artiklene finnes på bloggen Alternativt Forum.
