I to artikler vil jeg se nærmere på den private og statlige overvåkingen av borgerne i Norge, en overvåking som gjelder alle, store som små. Først om den overvåkingen som er en forretningsmodell for de store teknologiselskapene i verden.
Jeg vil begynne med å sitere fra Grunnloven § 102:
«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»
Til tross for dette vil jeg påstå at vi i dag i det totale overvåkingssamfunn, dels fra kommersielle teknologi, dels fra staten – og ofte i kombinasjon. Dette er ikke bare mitt syn:
Direktør Line Coll i Datatilsynet uttaler til Bergens Tidende i mars i år:
«Den samlede overvåkingen vil gjøre at det meste av det digitale livet til norske borgere blir fanget opp, samlet inn og registrert. Muligheten for å opprettholde et privatliv overfor myndighetene, blir helt illusorisk.»
Big Tech
Det finnes fem store teknologigiganter i verden: Apple, Alfabeth (Google), Amazon, Microsoft, Meta (som blant annet eier Facebook). De blir kalt Big Tech eller Big Five og er blant verdens største selskaper. Og ledes av verdens rikeste mennesker. I tillegg kommer Tesla. Alle er amerikanske. De veit mer om deg enn du veit om deg sjøl. Og de kan også forutsi din adferd i framtida og manipulere dine følelser.
Atferdsmarkedet
Google var rundt århundreskiftet en liten bedrift i Silicon Valley som holdt på å gå konkurs. De brukte data fra kundene for å kunne forbedre sine tjenester. Men de satt igjen med et overskudd av opplysninger som ble betrakte som et avfallsprodukt, «dataeksos». Googles kloke hoder fant da ut at denne «dataeksosen» inneholdt opplysninger om kundene som var svært verdifulle og kunne selges videre. Denne dataeksosen er seinere kalt for «atferdsoverskudd» som kunne selges videre på et «atferdsmarked».
Dette er grunnleggende begreper som er utviklet av Harvard-professor Shoshana Zuboff i hennes epokegjørende bok Overvåkingskapitalens tidsalder (2018).
Zuboffs utgangspunkt i sin bok er at vi alle trenger et hjem der ingen fremmede har innsyn. Det er betingelsen for at vi skal fungere i et sosialt samspill med andre. Derfor er det en misforståelse når mange neglisjerer overvåkinga ved å si: «Jeg har ikke noe å skjule». Zuboff skriver at den psykologiske sannheten er: «Hvis du ikke har noe å skjule, er du ingenting».
I 2013 avslørte den amerikanske dataeksperten Edward Snowden hvordan amerikansk og britisk etterretning systematisk registrerte og overvåket datatrafikken i verden. Alle var overvåket. Medier som blant annet Facebook Google, YouTube, Microsoft, Gmail, Apple gav USAs National Security Agency (NSA) tilgang til sine servere.
Poenget er at det er spioner over alt. Alt som har ordet «smart» i seg bør byttes ut med ordet «spion».
«Internett vil forsvinne»
På et debattmøte i Davos i Sveits i 2015, i regi av rikmannsklubben World Economic Forum, tok tidligere konsernsjef i Google, Eric Schmidt, ordet og sjokkerte publikum ved å spå Internetts snarlige undergang. Han nølte ikke med å hevde at «det vil være umåtelig mange IP-adresser […], så mange enheter, sensorer, bærbare ting, interaktive ting at man ikke engang vil merke det. Det vil være rundt oss overalt. Forestill dere å gå inn i et rom som reagerer dynamisk.»
Det er ikke Internetts opphør Schmidt siktet til, men heller en utvikling av «tingenes Internett» som gjør at vi vil leve under en allestedsnærværende databehandling. Internett vil være så ubemerket som lufta vi puster inn. Men mens lufta vi puster inn er livgivende, vil den totale overvåkinga være en trussel mot det frie mennesket. Total overvåkning er en trussel mot det frie mennesket.
I dag skal alt være «smart» – fra telefoner, klokker, armbånd, biler, byer til røykvarslere og brødristere. Felles for disse gjenstandene er at de kontinuerlig sender data videre til databaser om vår adferd og også i tilfeller hvor du som bruker ikke har blitt opplyst om det.
Jeg leste at det var solgt åtte millioner smartklokker og armbånd i Norge etter 2015. De registrerer helsedata – puls, blodtrykk osv. på Internett.
Google Nest er et smarthusprodukter. Eksempelvis ble det ved en tilfeldighet avdekket at hjemmesikkerhetssystemet Nest hadde en innebygget mikrofon. Denne var ikke å finne i noen produktbeskrivelse, og da produsenten Google ble konfrontert med dette, reagerte de med å spille overrasket.
Programvare analyserer ansikter, stemmer, bevegelser, kropper og tanker, fanget inn i ufattelig små og skjulte sensorer i telefonen og i andre «smarte» dingser. Algoritmer behandler ansiktsuttrykk slik at følelser oppdages og legges ut på nettet i sanntid, sekund for sekund, og gjør det mulig å predikere hvilke annonser du er mest mottakelig for, og det nøyaktige klokkeslettet for når det er mest effektivt å vise dem.
Kunstig intelligens (AI)
I nær framtid kan det bli vanlig med datachips sydd inn under huden, knyttet til trådløse nettverk. Eric Schmidt og Sebastian Thrun, tidligere leder i Google X Lab, skriver sammen: «La oss slutte å få panikk over «kunstig intelligens». De framhever den «avgjørende forståelsen at AI skiller seg fra menneskers normale måte å leve på». Det er nødvendig at mennesker blir mer som maskiner.
Når det gjelder kunstig intelligens har det utviklet seg enormt det siste året. Kunstig intelligens er maskiner som er selvlærende. De skriver tekster, lager kunst, kjører biler, imiterer stemmer osv. Og samler selvsagt masse data om oss.
Eric Schmidt er for øvrige den mest ledende personen i USA som driver lobbyvirksomhet for å få det militære til å satse på AI i den nye kalde krigen i kappløpet med Kina. (Se «Kald krig mot kunstig intelligens, Le Monde diplomatique, mai 2023).
Barn og unge
I september i fjor la Personvernkommisjonen fram sin innstilling: «Ditt personvern – vårt felles ansvar — Tid for en personvernpolitikk». ( NOU 2022: 11) Et eget kapittel (8) tar for seg de store problemene med personvernet i skole- og barnehage. Barn og unge har jo ingen valg – og digitaliseringa i barnehage og skole har gått enormt fort.
De skriver:
«Barn og unge er en særlig sårbar gruppe, fordi de i større grad enn voksne formes av sine omgivelser og utforsker sin identitet. Derfor er det viktig at ikke personopplysninger om dem anvendes til å sette dem i bås, eller brukes mot dem senere i livet. Personvernkommisjonen anbefaler derfor at regjeringen arbeider for et forbud mot atferdsbasert markedsføring rettet mot barn. Skole- og barnehagesektoren må gå foran for å etterstrebe at personvernet ivaretas. Det er uakseptabelt at barns personopplysninger blir gjenstand for kommersiell utnyttelse.»
En rekke kommuner velger å bruke Googles billige skoleløsninger i grunnskolen. Det er å slippe overvåkingskapitalismen inn i skolestua. Skolen får nærmest gratis Google Chromebook er en bærbar datamaskin. I Googles skoleløsning foregår det meste oppe i skyen, altså på servere rundt omkring i verden og ikke på den enkelte datamaskin. Personvernkommisjonen oppsummerer det kort slik: «gratis» applikasjoner betales med barnas personopplysninger»
Google lover å ikke bruke elevdata til markedsføring. Det er likevel stor skepsis til om elevens personvern blir ivaretatt. Det danske datatilsynet grepet inn mot Googles skoleløsninger i fjor – i første omgang i en kommune – Helsingør. Datatilsynet i Danmark mener elevdataene ulovlig behandles i en rekke land over hele verden. Mange kommuner i Norge bruker tilsvarende løsninger. Sparer norske kommuner penger på at Google ulovlig overfører elevenes personopplysninger til tredjeland ut av Europa?
Teknologiselskapene ønsker at vi skal være flest mulig timer på skjermen. Det gjelder oss alle, men mest sårbare er de yngste. Det skaper avhengighet. I mai i fjor ble det lagt fram en større undersøkelse av utviklingstendenser i psykisk helse i Norge fra nord – Trøndelag. Undersøkelsen viser en sterk øking i angst og depresjonssymptom blant unge i perioden fra 2006-2008 til 2017-2019. Denne utviklingen er særlig sterk hos jenter og unge kvinner, selv om trenden også er negativ for unge menn. Samtidig viser undersøkelsen en klar bedring i psykisk helse blant de over 60.
Resultatene av denne undersøkelsen sammenfaller med andre studier, både i Norge og internasjonalt. 2010 markerer et vendepunkt. De store endringene i unges helse kommer til uttrykk i mer angst og depresjon, dårligere livskvalitet, flere somatiske plager, mer fedme og redusert lykkefølelse.
De tre forskerne som stod bak studien, skriver dette:
«Flere timer av døgnet, som ungdom tidligere brukte på varierte aktiviteter og på søvn, er byttet ut med skrolling gjennom innhold mediene tilbyr, styrt av målrettede avhengighetsskapende algoritmer, utviklet av verdens fremste dataeksperter.»
Jeg har i denne artikkelen primært tatt for meg hvordan vi blir overvåket av big tech. I neste artikkel vil jeg ta for meg den statlige overvåkingen.
Illustrasjon: T. Vestaas
