Faksimile av den latinske utgava av "Niels Klims underjordiske reise fra 1741". Boka inngår i den antikvariske boksamlinga til Kristiansand katedralskole Fotograf: Tom Knudsen. Romanen ble skrevet på latin for å unngå sensuren.
Ludvig Holberg (1684–1754) var en ruvende skikkelse i den dansk-norske felleslitteraturen. Han var nyskapende både innenfor sjangere som drama, roman og essay. Selv om han vokste opp i Norge, virket han i København hele sitt voksne liv, og der var han en ledende intellektuell kraft gjennom førti år. Han var en opplysningmann som kjempa mot uvitenhet, sensur og religiøs fanatisme. Nå vil noen rive statuene av han fordi han visstnok var innblandet i slavehandel. La oss se litt nærmere på hva han arbeidet med:
Peder Paars og komediene
Diktet Peder Paars kom ut i fire deler i perioden 1719 – 1720. Det er et satirisk – komisk dikt som bygger på tradisjonen fra gamle antikke helteepos. I diktet gjør Holberg narr av mange mektige personer i samtida og ble derfor trua på livet. Kongen godkjente likevel diktet fordi det hadde en oppdikta handling eller et «fingeret Skiemt».
I 1722 åpna det første nasjonale teateret i København. Hit kom borgerskapet for å more seg, vise seg fram og se skuespill som utgangspunkt for diskusjoner i salongene og klubbene. Skuespillene skulle være på dansk, og Holberg fikk i oppdrag å skrive komedier for teateret. Han skreiv som i feber, i det han selv kalte «den poetiske raptus», og skrev 15 komedier på vel et år. De mest kjente av Holbergs komedier er Jeppe paa Bierget og Erasmus Montanus.
Ikke alle i København så med velvilje på det Holberg og hans tilhengere representerte. En religiøs retning, pietismen, var på frammarsj i de borgerlige kretsene. Pietistene så med mistenksomhet på de frie og kritiske idealene. De fikk sterk innflytelse på kongen, Fredrik 4, som innførte streng sensur og begrensninger av ytringsfriheten. Teateret ble stengt og salongene oppløst, og Holberg måtte nå bruke andre ytringsformer enn komediene.
Niels Klims underjordiske Rejse
I 1741 gav han utga han sin første roman Niels Klims underjordiske Rejse. Den var skrevet på latin og ble utgitt i Tyskland. Dermed unngikk Holberg den danske sensuren. Romanen hadde nemlig en sterk samfunnskritisk brodd. Romanen ble seinere oversatt til dansk og slapp med et nødskrik gjennom sensuren.
Romanen handler om studenten Niels Klim, som under et opphold i Bergen faller ned gjennom et hull i jorda og havner på en underjordisk planet. Her vandrer han omkring i ti år og møter ulike samfunn, blant annet samfunn befolka av trær, planeter og dyr. Her treffer han også mennesker som lever i de mest primitive samfunn. Romanen er et tidlig eksempel på fantasy-litteratur.
Gjennom skildringene av de ulike samfunnene latterliggjør Holberg forholdene i sitt eget og andre land i Europa. Niels Klim kommer til ideallandet Potu (en omskriving av Utopia), der det finnes ytringsfrihet og religionsfrihet, og der kvinner har samme rettigheter som menn.
Ludvig Holberg var også en foregangsmann som essayist, og i de siste hovedverkene hans, Moralske Tanker og Epistler, drøfter Holberg politiske, filosofiske og religiøse spørsmål.
Holberg og slavehandelen
Jeg leser at flere tusen har undertegna et opprop der de blant annet vil rive statue av Ludvig Holberg fordi han var innblanda i slavehandel. Nå viser det seg at Holberg som professor ved Københavns Universitet og som alle andre høyere embetsmenn, ble tvunget til å investere i Vestindisk-guineisk Kompagni, som rett nok var involvert slavehandel. Holberg hadde i 1730 en obligasjon i kompaniet, som han tjente 18 riksdaler på.
Når flere ønsker å rive statuen av Holberg, skal de slutte der? Kan de ikke gå et skritt videre og kreve at bøkene hans brennes og forby skuespillene hans? Er de noe annerledes enn pietistene som stengte teateret i Grønnegaden?
Niels Klims underjordiske rejse har også blitt fremstilt som tegneserie i avisa Friheten med tegninger av den danske forfatteren Hans Scherfig.
Vel talt Øyvind !
Kanskje kan våre dagers siste dagers hellige lese og forstå det du skriver og ta til vettet.
Jeg tør nesten ikke opplyse om at far til Søren Kierkegaard hadde slavehandelaksjer…
Hilsen Petrus
Her er ordlyden som nær 5000 har skrevet under på:
«Ta ned slavehandler/rasist-statuene! Blant annet på Solli plass og Nationaltheatret i Oslo står det statuer av henholdsvis Winston Churchill og Ludvig Holberg, sistnevnte investerte i slavehandel. Winston Churchill var en RASIST og mente at den hvite rasen var overlegen. Det er UHØRT at rasistiske hvite menn som synes det var greit å undertrykke svarte mennesker så til de GRADER skal ha en plass i våre gater! Vi forventer at alle statuene legges ned! I bunn og grunn var de begge rasister og det burde være et godt nok argument for at de ikke skal få stå i gatene våre i 2020. Alt det positive disse historiske personene har fått til overskygges dessverre av det faktum at de var rasister.»
Initiativtaker er Yasmin Zannachi
Hvem er tjent med denne ekstreme «antirasismen». Tenker noe jeg selv opplevte. Jeg gikk omkring med et merke på jakkekraven: «ikke mobb kamaraten min». Da kom jeg i snakk med en psykolog (som jeg kjente i andre sammenhenger, da jeg regner med at «hardisken» er i rimelig stand). Det han sa fikk meg til å fjerne merket: Hvorfor i alle verden gå rundt og fortell at «kamaraten» din er et mobboffer?
Denne bølgen med antirasisme er en bølge med fokus på den FORMELLE likhet mellom mennesker, Den kan ikke gjøre noe med de strukturelle forhold som fører til at noen etniske grupper har det dårligere enn andre. Det forekommer meg derfor at denne bølgen kan være som en lynavleder som leder bort trykket fra de som sitter med pengene og makten.
Jeg reagerer på at mange blir så emosjonelt berørt. De studerer ikke historia. Det ovennevnte oppropet er en slik saus av historiske feil og sammenblanding av to ulike personer som hver for seg ikke var involvert i slavehandel. Churchill er født etter at slavehandelen ble forbudt og var dessuten i konstant økonomisk krise. Han var både en helt og en skurk.
Men også i dag arbeider mange under slaveliknende forhold. Håper aktivister kan rette blikket mot disse forholdene og de multinasjonale selskapene som er involvert i denne virksomheten.