Foto viser Dora María Telléz, en av veteranene fra revolusjonen i Nicaragua, tidligere helseminister under Ortega, dømt i februar i år til femten års fengsel. foto: Wikimedia Commons
Daniel Ortega var i sin tid frigjøringshelten som i 1979 var med å styrte den USA-støttede diktator Anastasio Somoza. Nå overgår Ortega Somoza-diktaturet med sine politistatmetoder. Han – og hans kone og visepresident Rosario Murillo – vant presidentvalget i november i fjor ved på forhånd å knuse all motstand. Hans tidligere kamerater fra sandinistbevegelsen har dratt i eksil eller råtner i fengsel.
Steigan.no framstiller presidentvalget positivt under overskriften «Valgskred for Daniel Ortega og hans allierte i Nicaragua». Steigans kilde er TeleSur som er en statlig venezuelansk tv-kanal (også finansiert av regjeringene på Cuba og Nicaragua). De gjengir de offisielle tallene som 75% til Ortega med 65% valgdeltagelse.
Ved dette siste valget foretok en uavhengig organisasjon, Urnas Abiertas (åpne valgurner), undersøkelser, ikke uten mange vanskeligheter. De konkluderer med at valgdeltakelsen var så lav som 19 %.
Ortega kontroller alle de fem statsmaktene, også valgrådet, som godkjenner partier, kandidater og organiserer valga. Ortega sørga i forkant av valget for at parlamentet vedtok en rekke lover som gjorde kritikk av regimet lovstridig. Og han fengsla de som ønska å stille som motkandidater, og partiene ble erklært ulovlige. Det er mer enn utrolig om noen mener at han vant et rettferdig valg, og at det var et valgskred.
Sju sannsynlige presidentkandidater ble arrestert sammen med flere titalls opposisjonelle, journalister, studentledere og aktivister. Blant de pågrepne var sandinist-heltene Hugo Torres (død som fange i februar 2022) og Dora María Telléz (dømt til femten år). De politiske fangene sitter i fengslet El Chipote, hvor menneskerettsorganisasjoner lenge har varslet om elendige forhold.
Etter 2018 har Ortega stengt de uavhengige tv-kanalene. Eieren av én av dem, Miguel Mora som eide 100 % Noticias, er dømt til tretten års fengsel for «conspiracy to undermine national integrity.” Han ville også stille om presidentkandidat.
Den eneste gjenværende papiravisa, La Prensa, fikk sine lokaler raida av politiet i august 2021, og redaktøren Juan Lorenzo Holmann Chamorro er dømt til over ni års fengsel. Hans kusine, Christina Chamorro, var Ortegas fremste konkurrent til presidentvervet. Hun ble også arrester og er i disse dager dømt til åtte års fengsel for hvitvasking. (Hun er datter til Violeta Chamorro som var president i Nicaragua 1990 – 97 og Latin-Amerikas første kvinnelige president).
Rundt ett hundre tusen har reist i eksil, bl.a. de kjente forfatterne Gioconda Belli og Sergio Ramírez som begge har bakgrunn fra sandinistbevegelsen. Ramírez sin siste bok er forbudt fordi den omtaler opprøret i april 2018. Likeså er mange andre kunstnere, journalister, musikere og politikere i eksil, mange i Costa Rica..
Ortegas parti FSLN er ikke lenger et parti, det er en familiebedrift. Ortega-klanen har rana til seg enorme summer, også i norsk målestokk, og holder landet i et jerngrep.
Den negative utviklingen i Nicaragua har gått over flere år. I 2011 fikk Ortega høyesterett til å endre valgloven, slik at han kunne gjenvelges. Da fikk han plutselig 62 % av stemmene, og i 2016 72 %.
I dag har Ortega få venner igjen. Russland har derimot lovet at de skulle fordoble støtten til Nicaragua for å hjelpe landet «mot utenlandske trusler». Men dette var før krigen i Ukraina. Vendepunktet i Nicaragua kom etter de voldsomme protestene i 2018 som jeg har skrevet om tidligere.
Kilder:
Benedicte Bull: Latin – Amerika i dag (Cappelen Damm Akademiske) 2021
Le Monde diplomatique: Valg uten opposisjon
Le Monde diplomatique: Ortegas brutale blindspor
https://www.latin-amerikagruppene.no/publikasjon/2022/04/08/latinamerika-1-2022
Muntlige kilder
Jeg har faktisk grått for Nicaragua tidligere. Det var under folkerevolusjonen mot Somoza. Den gang vant sandinistene mot det USA støttede Somozaregimet.
Historien gjentar seg visst for det stakkars folket.