Kategori: utdanning

Hvem tjener på digitaliseringa av skolen?

Kronprins Haakon åpna 26. januar i år den norsk paviljong «The Norwegian Classroom» for digitale utdanningsteknologi i London som en del av en større salgsmesse. Denne messa er en av verdens største møteplasser for salg av alle typer «digital læringsverktøy» som det heter.

Den norske læringsteknologi-næringa er i sterk vekst og har på kort tid vokst til over 60  selskaper. Næringa har godt over 140 millioner brukere i hele verden.

Disse firmaene skal tjene penger og har interesse av å få mest mulig ressurser ut fra offentlige kasser og pøse mest mulig teknologi inni det norske skolevesenet. Fortsett å lese Hvem tjener på digitaliseringa av skolen?

Trond Giske er dataindustriens mann

Leserinnlegg i Klassekampen 20/4

Hvem skal bestemme utviklingen av norsk skole?  Er det dataindustriens profittjag som skal legge premissene?

Slik blir det i alle fall hvis Trond Giske blir ny kunnskapsminister til høsten. Han proklamerer i Klassekampen 11/4 at «Norge må bli et foregangsland innen digitalisering av skolen. Han vil bruke en halv milliard i året slik at alle elever får egen PC. Giske mener det kan spares penger på digitalt læremateriell fremfor papirbøker.»

Etter nesten to tiår med storstilt digitalisering av norsk skole, er resultatene ikke gode.  Norsk elevers kunnskapsnivå er ikke blitt bedre. Fortsett å lese Trond Giske er dataindustriens mann

Hva gikk galt i norsk skole?

Et apropos til diskusjonen om vegen videre for norsk skole. Dette essayet ble publisert for to år siden, men er mer aktuell enn noen gang.

I 72/73 gikk jeg siste året på reallinja på Kristiansand Katedralskole; det vil si den gangen det var en katedralskole, altså i lokaler nær Katedralen. Jeg fikk en fantastisk norsklærer. Han het Tore Austad. Han hadde etter min oppfatning en feil: han var dannet høyremann mens jeg for min del var langhåret m-l`er, men til tross for denne skavanken som jeg synes heftet ved hans person, var jeg svært begeistret for han.  Fortsett å lese Hva gikk galt i norsk skole?

Søndagsskolebarn

Et år etter lærerstreiken, skrevet på streikens siste dag.

Før var vi søndagsskolebarn. Vi satt på første rad og rakk hendene i været før vi svarte. Vi klistret engler og stjerner inn i bøkene våre.

Det var også de som satt på bakerste rad og hadde skitne negler. Frøken sa de burde vaske munnene sine med såpe. Vi kjente dem ikke, men visste at de var blant de fortapte.

Fortsett å lese Søndagsskolebarn

Sensur til stryk?

Eksamenene i norsk blei avholdt i forrige uke, og sensuren faller i slutten av juni.

Våren 2009 var det en justering av læreplanenen i norsk, og jeg valgt å gå opp til eksamen i hovedmål sammen med mine elever. Oppgaven blei levert inn digitalt sammen med klassen. Her er eksamensoppgavene.

Jeg valgte å skrive denne oppgaven:

Oppgave 6. Vedlegg: Utdrag fra reiseskildringen Tre i Noreg ved to av dei, 1882. Ta utgangspunkt i tekstutdraget, og skriv en artikkel eller et essay om kulturmøter før og nå.

Jeg fikk fem. Jeg klagde på karakteren, men fikk ikke medhold. Karakteren ble stående på fem, men klagenemndas understreket at «kandidaten har gode ferdigheter i norsk». Godt å vite da jeg på det tidspunktet hadde vært med å skrive en rekke lærebøker i norsk (Signatur-serien) og brukte min egen lærebøker som kilde. Jeg hadde da vært norsklærer i videregående skole siden 1993. Fortsett å lese Sensur til stryk?

Hvem skal eie kunnskapen?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tar i Dag og Tid 15. februar et forsiktig oppgjør med den overdrevne troen på at IKT skulle føre til bedre læring i skolen. Han kaller dette «Ein stor og naiv entusiasme», og mellom linjene ser vi at han gir klar korreks til de digitale misjonærene i Senteret for IKT i utdanningen som har 50 ansatte og et årlig budsjett på 90 millioner. Men Isaksen skraper bare i overflata. Det er ikke antallet datamaskiner i skolen som er problemet, men det uavklarte kunnskapssynet.  Fortsett å lese Hvem skal eie kunnskapen?

Det åpne Universitetet: Et stort øde landskap

Tanken om det åpne og tvers gjennom digitaliserte Universitetet, får meg til å tenke på en tittel på en av Kjell Askildsens novellsamlinger: Et stort øde landskap. Utdanningsinstitusjonene skal frikobles fra geografien.  Studentene trenger bare i ensomhet å forholde seg til sin PC. Kontakt med medstudenter  kan skje via sosiale medier og blogger. En steril verden.

Fortsett å lese Det åpne Universitetet: Et stort øde landskap

Hva gikk galt med norsk skole?

I 72/73 gikk jeg siste året på reallinja på Kristiansand Katedralskole; det vil si den gangen det var en katedralskole, altså i lokaler nær Katedralen. Jeg fikk en fantastisk norsklærer. Han het Tore Austad. Han hadde etter min oppfatning en feil: han var dannet høyremann mens jeg for min del var langhåret m-l`er, men til tross for denne skavanken som jeg synes heftet ved hans person, var jeg svært begeistret for han.

Tore Austad ble seinere minister, men jeg har alltid tenkt at han var bedre som lærer enn som politiker. Seinere ble jeg også norsklærer og var faktisk i ett år hans kollega, skolen hadde i mellomtiden mistet sin katedral. Jeg tror ikke han husket meg, men jeg kan til gjengjeld fremdeles huske en del fra hans undervisning etter over førti år. Hva gjorde han rett? Fortsett å lese Hva gikk galt med norsk skole?