Rasering av fellesfagene i videregående

Kunnskapsminister Guri Melby og statsminister Erna Solberg presenterer den nye reformen for videregående. Familieminister Kjell Ingolf Robstad gjemmer seg litt beklemt i bakgrunnen. foto: regjeringen,no

I løpet av en politiske prosess på tre måneder tar Regjeringa sikte på å utradere fellesfagene i videregående skole. Det dreier seg om de fem klassiske fagene historie, religion, geografi, samfunnsfag og naturfag samt kroppsøving og annet fremmedspråk. Bare norsk, matematikk og engelsk skal være obligatoriske fellesfag.

På en pressekonferanse dagen før påskeferien presenterte statsminister Erna Solberg  og kunnskapsminister Guri Melby den mest omfattende reformen for videregående skole siden Reform 94. Det blir lagt fram i  stortingsmeldinga «Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden». Målet er at ni av ti skal fullføre videregående innen 2030. Det er flere fornuftige forslag i meldinga, men det overskyggende er at Regjeringa tar et endelig farvel med fellesskapsskolen som hadde som mål å gi alle elevene grunnleggende basiskunnskaper for å kunne orientere seg i verden.

VG spurte kunnskapsminister Guri Melby: «Hva med fag som historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi?».

«Dette er eksempler på mindre fag som vi vurderer som nyttige hver for seg, men vi vil heller prioritere fag som er nyttige for alle å ha med seg. I det vi kaller et tilpasset, mer fremtidsrettet fag løfter vi frem demokrati-aspektet som et fag alle vil ha nytte av å få med seg. Vi bør ta mer hensyn til hva elevene selv prioriterer», svarer statsråden i saken.

Denne uttalelsen er i ferd med å få status som noe av det mest uhyrlige og tåpelige som er kommet fra en som har tatt på seg vervet som kunnskapsminister (og som samtidig leder av det gamle skolepartiet Venstre).  Hva skal vi med en kunnskapsminister som med ett pennestrøk avfeier fag som er helt grunnleggende i menneskehetens historie?

Disse fem klassiske fagene skal altså erstattes av et nytt navnløst «fag» som beskrives slik i stortingsmeldinga:

«Elevene skal utvikle kompetanse om demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. De skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst, og opplæringa skal gi historisk og kulturell innsikt og forankring, men også innsikt i og respekt for kulturelt mangfold».

I samme artikkel i VG sier Melby at hun tar sikte på å få vedtatt reformen i vårsesjonen slik at den kan gjennomføres fra høsten 2022.

Dette kommer på toppen av at skolene er inne i en omstridt fagfornyelse. Denne læreplanreformen ble iverksatt fra skoleåret 2020 og er først helt gjennomført for alle trinn i skoleåret 2022/2023. Fagfornyelsen innebærer at de tverrfaglige temaene «folkehelse og livsmestring», «demokrati og medborgerskap» og «bærekraftig utvikling» skal integreres i kompetansemålene i alle fag.  På toppen av det hele kommer altså det nye Melby-faget om de samme temaene.

Regjeringa velger å kjøre gjennom endringene i ekspressfart på et tidspunkt med utslitte og frustrerte lærere som driver undervisning både digitalt og fysiske, med nye og problematiske IT- systemer og læreplaner, og med manglende støtte av sine organisasjoner som er mer opptatt med å være ansvarlige samfunnsaktører enn kamporganisasjoner.

En konsekvens av å fjerne de fleste fellesfagene, er selvsagt at klasseenhetene gradvis vil oppløses. Klassemiljøet er svært viktig for mange elever – både sosialt og pedagogisk.

Men også fagmiljøene vil bli rasert. Det er stor sannsynlighet for at mange av disse fagene blir for spesielt interesserte elever, og at fagene risikerer å forsvinne helt eller delvis fra videregående.  De elevene som er interessert i fag som religion, geografi, historie og språk vil derfor sannsynligvis «i beste fall» bli tilbudt fjernundervisning. På sikt vil færre studenter søke seg til disse fagene på universitetene.

Fullføringsreform i videregående? Det eneste som blir fullført er raseringa av fellesskapsskolen. Og det skal skje med rekordfart mens skolene arbeider under en unntakstilstand.

Les også:

Ta fellesskapets skole tilbake!

 

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 69 år, marxist, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Jeg sitter også i redaksjonen for nettmagasinet Argument Agder. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

3 kommentarer til «Rasering av fellesfagene i videregående»

  1. Ole Tellefsen hadde samme innvendinger som deg og meg.
    Akkurat når du hadde sendt meg din artikkel per epost så kommenterte jeg hans innsigelser på FB.
    Her er hva jeg skrev som svar til han:
    <<Bjørn Harald Jordan
    <>
    Takk skal du ha Ole for at du gjorde oss normale, litt funksjonelle, oppmerksomme på, ja nettopp på de opplagt kunnskapsløse = De blå/blå/krigerske(særlig i H, V og Krf) som gjennomsyrer den politikken som det etter min mening ikke er forsvarlig å styre etter. De ønsker at vi skal bli tilnærmelsesvise, dysfunksjonelle idioter som skal sitte stille i båten og nikke til de hjernedøde seriene og nyhetene fra NRK/Dvaskrevyen. Som lærar i Naturfag = biologi, fysikk, kjemi og teknologi var det nettopp det å kunne knytte kunnskapen opp mot produksjon, ernæring, sjukdom, krig, helse, helsestell mm som kunne gjøre undervisninga levende og interessant. Norsk skolevesen har aldri vært svært gode på dette, heller ikke reform 94, men det har hele tida vært et klart uttrykt ønske om integrasjon/overlapping av fag for å finne sammenhenger som kunne bidra til et bedre samfunn.
    Den blå/blå-politikken gjør barna, ungdommen og de voksne stadig mer dysfunksjonelle gjennom skole og medier.
    Kunnskapsløshetsministerens utsagn forsterker hva jeg lenge har frykta, at vi skal gjøres ennå mere kunnskapsløse og dysfunksjonelle = å gå baklengs inn i framtida.
    Jeg vil trekke fram to sider av dette der nasjonen/skoleverket stadig feiler fordi vi skjermes fra informasjon/kunnskap:
    1. Ulovlige Sankskjoner som brøt/bryter Folkeretten som skader/dreper/plager tusenvis av mennesker daglig.
    10-tusenvis flere enn i Myanmar.
    Viser her til denne boka:
    https://epic.no/pro…/norges-krig-mot-syria-lars-birkelund/
    Det gjelder land som Irak, Venezuela og Syria.
    2. Pandemien der myndightene ungår behendig(?) å fortelle oss at et omlegging av kostholdet kunne ha styrka helsa og immuniteten i befolkningen. Lar redaktør Dag Viljen Poleszynski, redaktør av Helsemagasinet kommentere dette.
    Du finner vel tråden her:
    https://www.facebook.com/ole.tellefsen

  2. En side ved dette er den særstilling engelsk-faget hele tiden får. Jeg mener fransk, tysk og russisk burde inn i skolen på bekostning av engelsk-faget. Det har noe med hva som er fremtiden for dette landet. Norge må være orientert utad i verden, men ikke ensidig mot den engelsktalende verden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.