Kategori: Overvåkingskapitalismen

Meta er et selskap med flere personvernsbrudd og datalekkasjer.

De siste dagene har de sendt et varsel på Facebook. Meta skal bruke innleggene og bildene dine for å trene datamodellene sine innen kunstig intelligens (KI), skriver NRK.

Inga Strümke har de siste årene blitt en av Norges mest etterspurte forskere og fremste eksperter på kunstig intelligens (KI). Hun sier til  TV2: «Jeg tenker at nå må vi gi Meta fingeren, fordi Meta gir oss fingeren. Nå sletter jeg Facebook-profilen min før 26. juni»

Jeg sletta kontoen min for et halv år siden. Da skreiv jeg: Fortsett å lese Vi må gi Facebook fingeren!

Alle FB-brukere får nå overvåkingskapitalismen midt i fleisen. FBs innsamling av persondata er ulovlig, ifølge GDPR (EUs personvernforordning). Facebook er et datterselskap av Meta som også eier Instagram. Det norske datatilsynet har ilagt Meta tvangsmulkt på en million pr. dag fordi forbudet mot adferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram ikke følges.

Datatilsynene i Europa følger etter og strammer nå til, og Meta prøver å komme lovgivningen i forkjøpet. Med et tjuetriks prøver de å få brukernes samtykke til å fortsette sin ulovlig innsamling av personopplysninger. Datatilsynet antyder at dette er ulovlig.

Det ene valget du får, er at du kan fortsette å bruke FB «gratis» mot at du gir FB  full rett til å samle opplysninger om deg og spisse sine annonser mot deg. Du gir altså fra deg et personvern som er garantert i grunnloven. Det andre valget er å betale til en av verdens største selskaper for å slippe annonser og masseinnsamling av dine persondata. Du skal altså betale Mark Zuckerberg for en lovbeskyttet rettighet!

Valget bør være klart: Slett kontoen din. Fortsett å lese Vi må slutte å bruke Facebook

Jeg ønsker å slette min konto på Facebook. FB forlanger nå 110 kroner i måneden for å sørge for mitt personvern. Dette er utpressing. Og det er heller ikke lovlig. 

Jeg siterer fra TEK.NO:

«Meta har begynt å rulle ut sine abonnementsløsninger for Facebook og Instagram. Det betyr at du må velge å betale for å slippe reklame, eller fortsette å bruke gratisversjonen med reklame. Eller sagt med andre ord; du må velge mellom å bli sporet, eller betale for å slippe.

– Det fremstår som utpressing, uttalte seksjonssjef i Datatilsynet, Tobias Judin, til Tek.no da det først ble snakk om at løsningen ville bli en realitet.

– Vi tviler sterkt på at dette er lovlig, skriver han nå når det har blitt en realitet.

Det startet opprinnelig med at Datatilsynet forbød Meta fra å spore norske brukere, fordi dette brøt med personvernregler. Dette var i august. Innen september hadde også Det Europeisk personvernrådet behandlet saket, og utvidet forbudet til å gjelde hele EU/EØS. Nå har Meta svart med å tilby abonnementsløsninger som lar deg velge å ikke bli sporet – eller slippe tilpasset reklame som det heter fra selskapet selv.»

Fortsett å lese Farvel til Facebook

Budsjettene til Norges hemmelige tjenester har økt med 50 prosent på fem år. Hva holder de egentlig på med? Det er for eksempel over tusen ansatte i Politiet Sikkerhetstjeneste som nå skal overvåke alle Facebook – kontoer. Men de var ikke engang i stand til å overvåke FB-kontoen til den fremste representanten for Den islamske staten (IS) i Norge, Arfan Bhatti.  Hadde de gjort jobben sin, hadde det dødelige angrepet på Pride i Oslo i fjor kunne blitt avverga.

I 2019 var budsjettene for Forsvarets etterretningstjeneste, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til sammen 3,2 milliarder kroner. I 2023 har de samme tjenestene fått tildelt 4,8 milliarder kroner over statsbudsjettet, en økning på 50 prosent fra 2019, skrev Bergens Tidende 20. mars. Rundt 3300 personer jobber i tjenestene, viser BTs anslag. Fortsett å lese Politistaten vokser

I to artikler vil jeg se nærmere på den private og statlige overvåkingen av borgerne i Norge, en overvåking som gjelder alle, store som små. Andre artikkel dreier seg om den statlige overvåkinga.

Det er overlapping mellom offentlig og kommersiell overvåking. I 2021 gjennomførte Teknologirådet en undersøkelse til 41 aktører i offentlig sektor. Undersøkelsen viste at 38 av aktørene anvende sporingsteknologi fra kommersielle aktører på sine offentlige nettsider.

I tillegg til den kommersielle overvåkingen, er det også statlig overvåking som rettferdiggjøres med at det er for å bekjempe terrorisme, spionasje eller annen kriminell virksomhet.  Før påske vedtok Stortinget (Høyre, Ap og Sp) at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne samle inn lagre, systematisere og analysere hva befolkningen kommuniserer på internett, i sosiale medier, kommentarfelt og andre fora – til bruk for etterretningsformål. Fortsett å lese Den totale overvåking (del 2)

I to artikler vil jeg se nærmere på den private og statlige overvåkingen av borgerne i Norge, en overvåking som gjelder alle, store som små. Først om den overvåkingen som er en forretningsmodell for de store teknologiselskapene i verden.

Jeg vil begynne med å sitere fra Grunnloven § 102:

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»

Til tross for dette vil jeg påstå at vi i dag i det totale overvåkingssamfunn, dels fra kommersielle teknologi, dels fra staten – og ofte i kombinasjon. Dette er ikke bare mitt syn:

Direktør Line Coll i Datatilsynet uttaler til Bergens Tidende i mars i år:

«Den samlede overvåkingen vil gjøre at det meste av det digitale livet til norske borgere blir fanget opp, samlet inn og registrert. Muligheten for å opprettholde et privatliv overfor myndighetene, blir helt illusorisk.»

Fortsett å lese Den totale overvåking (del 1)