Kategori: Overvåkingskapitalismen

Politiet skal ikke bestemme hva vi skal mene

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) mistenkeliggjør alle som har avvikende meninger om forsvars- og utenrikspolitikk.

Partiet Fred og Rettferdighets (FOR)s plakataksjon på buss og bane i Oslo i mai hadde følgende budskap:

«Bruker pengene våre på velferd – ikke krig!»

«Nei til 85 milliarder til krig i Ukraina!»

Dette er legitime politiske standpunkter som deles av en stor del av den norske befolkingen. Fra 1950-tallet har det vært enighet om at Norge ikke skulle sende våpen til krigførende parter. Norge skulle ikke bli dratt inn i kriger og skulle være en fredsnasjon som prioriterte diplomati og dialog. All hjelp skulle være humanitær.

Men i løpet av 2022 snudde samtlige partier på Stortinget og gikk inn for å sende store mengder våpen til Ukraina. FOR står altså for en politikk som for tre år siden var uttrykk for en normaltilstand. Nå bryter partiet med en øredøvende enighet i utenriks- og forsvarspolitikken.

Reaksjonene på FORs plakataksjon var helt ut av proporsjoner. Å gå mot våpen til Ukraina, ble raskt stemplet som russisk propaganda. Lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomite Ine Eriksen Søreide (Høyre) var raskt ute med å antyde at pengene for plakatkampanjen kom fra Moskva. Det samme ble hevdet av andre partier som Miljøpartiet, Venstre og SV. Ingen av disse har beklaget i etterhånd når det viser seg at kilden var norsk. Fortsett å lese Politiet skal ikke bestemme hva vi skal mene

Skoler overvåker elevenes følelser

24% av norske skoler har innført programmer som kartlegger elevenes følelser. Dette skjer uten kontroll av elevenes personopplysninger og uten risikovurderinger, sier Datatilsynet. Men så langt har de ikke lagt ned forbud.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan Microsoft har utviklet et eget undervisningsprogram som de kaller Reflect, der lærerne skal samle inn og føre statistikk over elevenes følelser over en dag og over lengre tidsspenn. Elevene skal registerer sine følelser ved å velge mellom 60 forskjellige symboler som uttrykker forskjellige følelser.

I en artikkel publisert på NRK viser at Reflect er i bruk på skoler i omtrent en fjerdedel av norske kommuner og fylkeskommuner. Det viser en undersøkelse gjennomført av Kommunesektorens Organisasjon (KS).

Reflect har ingen nedre aldersgrense. Olav Sandanger Myklebust, første nestleder i Lektorlaget, sendte inn en bekymringsmelding til Møre og Romsdal fylkeskommune da han oppdaget funksjonen. – Vi synes det er helt horribelt, sa Myklebust til NRK. Møre og Romsdal stengte tjenesten i 2023.

– Vi kan ikke ha det sånn i den norske skolen. At de store tech-gigantene driver og samordner informasjon. Og gir informasjon til lærerne om arbeidsvanene, sier Myklebust i Lektorlaget til NRK.

Hele forretningsmodellen til de høyteknologiske selskapene er å selge sensitiv datamateriale videre til høystbydende.

Fortsett å lese Skoler overvåker elevenes følelser

Den røde linja

Hvor langt er nordiske politikere i dag villige til å tilpasse seg kravene fra USA, EU og NATO? Finnes det i det hele tatt noen rød linje, noen krav som politikerne aldri kan akseptere? Nylesning av Hans Scherfigs «Frydenholm» antyder et svar.

I Norge er det vanskelig å få tak i Hans Scherfigs klassiske roman «Frydenholm» som handler hvordan de danske myndighetene kapitulerte da Nazi-Tyskland okkuperte landet 9. april 1940 og deretter hvordan de under krigen forfulgte de danske kommunistene på tyskernes ordre. Romanen kom på dansk i 1962 og ble oversatt til norsk i 1977.

«Frydenholm» har en forløper: romanen «Idealister» som kom på dansk i 1945. Handlingen i de to romanene utspiller seg i stor grad i den oppdiktete danske landsbyen Frydenholm sør på Sjælland. Det er slottet Frydenholm som er midtpunktet i lokalsamfunnet, og slottet har lange historiske røtter i det føydale Danmark. Handlingen i «Idealister» finner sted i årene før okkupasjon, og vi blir her presentert for de personene som vi seinere møter under krigsårene i «Frydenholm». Fortsett å lese Den røde linja

Vi må gi Facebook fingeren!

Meta er et selskap med flere personvernsbrudd og datalekkasjer.

De siste dagene har de sendt et varsel på Facebook. Meta skal bruke innleggene og bildene dine for å trene datamodellene sine innen kunstig intelligens (KI), skriver NRK.

Inga Strümke har de siste årene blitt en av Norges mest etterspurte forskere og fremste eksperter på kunstig intelligens (KI). Hun sier til  TV2: «Jeg tenker at nå må vi gi Meta fingeren, fordi Meta gir oss fingeren. Nå sletter jeg Facebook-profilen min før 26. juni»

Jeg sletta kontoen min for et halv år siden. Da skreiv jeg: Fortsett å lese Vi må gi Facebook fingeren!

Eierne av IT-gigantene er verdens herskere 

Alle har nok hørt om Elon Musk, Jeff Besoz, Bill Gates og Mark Zuckerberg. De er de mektige grunnleggerne og eiere av verdens største teknologiske selskaper. Men bak dem står enda mektigere krefter: Verdens største finansinstitusjoner.

De fem mest kjente teknologigiganter i verden blir ofte kalt Big Five: Det er Apple, Alfabeth (Google), Amazon, Microsoft og Meta (som blant annet eier Facebook, Instagram  og WhatsApp).

I tillegg kommer en rekke andre IT-giganter; de fleste er amerikanske som Nvidia, Tesla, IBM, Hp og Oracle. Vi har også selskaper som koreanske Samsung, japanske Sony og Parasonic og flere kinesiske selskaper som ByteDance (som eier TikTok), Alibaba, Huawei og Tencent.

De er blant de rikeste selskapene i historien. De har vokst fram på kort tid, etter at Internett ble etablert for allmennheten på midten av 1990-tallet. Og de eies og ledes av verdens rikeste mennesker. (Se ramme).

Som en illustrasjon på hvor rike de er kan jeg vise til hva den britiske veldedige organisasjonen Oxfam skreiv i sin årlige rapport fra 2019:

«Hvis Amazon-eier Jeff Bezos betalte 1% av sin formue i skatt, ville det kunne finansiere nesten hele Etiopias helsebudsjett, et land med 105 millioner innbyggere.»

Det har gått fire år, og IT-gigantene er større en noen sinne. Profitten er skyhøy, og grunnleggerne er blitt rikere, særlig etter pandemien. Fortsett å lese Eierne av IT-gigantene er verdens herskere 

Vi må slutte å bruke Facebook

Alle FB-brukere får nå overvåkingskapitalismen midt i fleisen. FBs innsamling av persondata er ulovlig, ifølge GDPR (EUs personvernforordning). Facebook er et datterselskap av Meta som også eier Instagram. Det norske datatilsynet har ilagt Meta tvangsmulkt på en million pr. dag fordi forbudet mot adferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram ikke følges.

Datatilsynene i Europa følger etter og strammer nå til, og Meta prøver å komme lovgivningen i forkjøpet. Med et tjuetriks prøver de å få brukernes samtykke til å fortsette sin ulovlig innsamling av personopplysninger. Datatilsynet antyder at dette er ulovlig.

Det ene valget du får, er at du kan fortsette å bruke FB «gratis» mot at du gir FB  full rett til å samle opplysninger om deg og spisse sine annonser mot deg. Du gir altså fra deg et personvern som er garantert i grunnloven. Det andre valget er å betale til en av verdens største selskaper for å slippe annonser og masseinnsamling av dine persondata. Du skal altså betale Mark Zuckerberg for en lovbeskyttet rettighet!

Valget bør være klart: Slett kontoen din. Fortsett å lese Vi må slutte å bruke Facebook

Farvel til Facebook

Jeg ønsker å slette min konto på Facebook. FB forlanger nå 110 kroner i måneden for å sørge for mitt personvern. Dette er utpressing. Og det er heller ikke lovlig. 

Jeg siterer fra TEK.NO:

«Meta har begynt å rulle ut sine abonnementsløsninger for Facebook og Instagram. Det betyr at du må velge å betale for å slippe reklame, eller fortsette å bruke gratisversjonen med reklame. Eller sagt med andre ord; du må velge mellom å bli sporet, eller betale for å slippe.

– Det fremstår som utpressing, uttalte seksjonssjef i Datatilsynet, Tobias Judin, til Tek.no da det først ble snakk om at løsningen ville bli en realitet.

– Vi tviler sterkt på at dette er lovlig, skriver han nå når det har blitt en realitet.

Det startet opprinnelig med at Datatilsynet forbød Meta fra å spore norske brukere, fordi dette brøt med personvernregler. Dette var i august. Innen september hadde også Det Europeisk personvernrådet behandlet saket, og utvidet forbudet til å gjelde hele EU/EØS. Nå har Meta svart med å tilby abonnementsløsninger som lar deg velge å ikke bli sporet – eller slippe tilpasset reklame som det heter fra selskapet selv.»

Fortsett å lese Farvel til Facebook

Skal skolen regulere elevenes tanker og følelser?

I Fríða Ísbergs nye dystopiske roman «Merking!» blir alle innbyggerne på Island utsatt for press for å gjennomføre en empatitest. Testene blir også utført på skolelever. Dette er ikke bare fri fantasi i en fiksjon. I Norge har skolemyndighetene vært inne på tanker om å regulere elevers tanker og følelser.

Handlingen i romanen er lagt til Reykjavik noen år inn i framtida, og landet står foran en folkeavstemning om testene skal bli obligatoriske. Testen skal fastslå om man har anlegg for empati og medfølelse, eller for umoral og asosial oppførsel. Testen er allerede blitt obligatorisk for lærere, sykepleiere og for ansatte i noen bedrifter. Og altså for elever på noen skoler.

Testene blir gjennomført ved målinger av den enkeltes kroppslige reaksjoner etter å ha blitt eksponert for filmglimt av mennesker i kritiske situasjoner. Om kandidaten stryker på testen, altså ikke reagerer adekvat, så vil vedkommende bli tilbudt en rekke psykologtimer som gir mulighet til å klare testen neste gang. Det er da også psykologiforbundet som er de sterkeste tilhengerne av testen. Fortsett å lese Skal skolen regulere elevenes tanker og følelser?

Politistaten vokser

Budsjettene til Norges hemmelige tjenester har økt med 50 prosent på fem år. Hva holder de egentlig på med? Det er for eksempel over tusen ansatte i Politiet Sikkerhetstjeneste som nå skal overvåke alle Facebook – kontoer. Men de var ikke engang i stand til å overvåke FB-kontoen til den fremste representanten for Den islamske staten (IS) i Norge, Arfan Bhatti.  Hadde de gjort jobben sin, hadde det dødelige angrepet på Pride i Oslo i fjor kunne blitt avverga.

I 2019 var budsjettene for Forsvarets etterretningstjeneste, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til sammen 3,2 milliarder kroner. I 2023 har de samme tjenestene fått tildelt 4,8 milliarder kroner over statsbudsjettet, en økning på 50 prosent fra 2019, skrev Bergens Tidende 20. mars. Rundt 3300 personer jobber i tjenestene, viser BTs anslag. Fortsett å lese Politistaten vokser

Den totale overvåking (del 2)

I to artikler vil jeg se nærmere på den private og statlige overvåkingen av borgerne i Norge, en overvåking som gjelder alle, store som små. Andre artikkel dreier seg om den statlige overvåkinga.

Det er overlapping mellom offentlig og kommersiell overvåking. I 2021 gjennomførte Teknologirådet en undersøkelse til 41 aktører i offentlig sektor. Undersøkelsen viste at 38 av aktørene anvende sporingsteknologi fra kommersielle aktører på sine offentlige nettsider.

I tillegg til den kommersielle overvåkingen, er det også statlig overvåking som rettferdiggjøres med at det er for å bekjempe terrorisme, spionasje eller annen kriminell virksomhet.  Før påske vedtok Stortinget (Høyre, Ap og Sp) at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne samle inn lagre, systematisere og analysere hva befolkningen kommuniserer på internett, i sosiale medier, kommentarfelt og andre fora – til bruk for etterretningsformål. Fortsett å lese Den totale overvåking (del 2)