Kategori: økonomi

Har Norge fått en ny adel?

VG har avslørt Nicolai Tangens luksustur for norske samfunnstopper til Philadelphia 14. til 17. november i fjor. Noen måneder etter turen ble det offentliggjort at Nicolai Tangen hadde fått jobben som ny sjef for Oljefondet uten å ha stått på søkerlista.

Det viser seg flere av deltakerne på turen har vært innblanda i tilsettingsprosessen av Tangen som referanser. Det gjelder i alle fall regjeringsadvokaten Fredrik Seiersted , etikk-filosof Henrik Syse og Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund.

Seiersted sier at han på Tangens seminar var oppført på programmet som regjeringsadvokat.  Regjeringsadvokaten er et embetet underlagt Statministerens kontor. Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn at han representert det offentlige Norge på turen.

Andre offentlige personer som kasta sin glans over seminaret, var avtroppende oljefondsjef Yngve Slyngstad , arbeids- og sosialminster Torbjørn Røe Isaksen og direktør Ulrik Sverdrup i Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Jeg  vil berømme Nicolai Tangen for hans nettverksbygging, både lokalt og nasjonalt. Lokalt har han overtatt kontrollen over det offentlige Sørlandets Kunstmuseum. Nasjonalt har han manøvrert seg inn i drømmejobben som leder for Oljefondet.

Med mer eller mindre skitne penger og smøring av gode venner, er det altså mulig å kjøpe seg til posisjoner på alle nivåer. Alt er til salgs i dette landet.

Allerede nå ser vi at kritikken hagler mot utnevnelsen av Tangen. Kritikken vil nok prelle av. Vi har nemlig fått en ny adel i Norge. Den har sine egne privilegier som ikke gjelder oss andre.

Grunnlovens paragraf 23 fra 1814 avskaffa adelen i Norge. Den har gjenoppstått på nytt, ikke knytta til eiendom av jord, men til privilegier.

Hvem er de? Det er bare å lese lista  over de norske deltagerne på Tangens seminar, så finner du mange av dem.

Statoil: Privatisering og utenlandsinvesteringene har ført til store tap

Bildet av David Shankbone  Wikimedia med motiv fra New York børsen 20. juni 2011 da Statoil feiret 10 år som børsnotert selskap. Det var lite å feire. 

Forfatter Aage Storm Borchgrevink viser i sin nye bok om Statoil/Equinors historie at delprivatiseringa i 2001 og utenlandsinvesteringene i etterkant har gitt store tap, ikke minst for den norske staten. Per. høsten 2019 har selskapet  skrevet ned 113 milliarder på sine internasjonale satsinger fra 2001.

Borchgrevink har brukt seks år på å skrive en kritisk bedriftshistorie om Statoil/Equinor som han har gitt navnet «Giganten. Fra Statoil til Equinor. Historien om selskapet som forandret Norge.» Boka kom ut i fjor.

Og Equinor er en gigant. På Kapitals oversikt over de 500 største bedriftene i Norge i 2019, troner oljegiganten på første plass, fire ganger større enn nummer to som er Hydro. Selskapet har virksomhet i over 30 land og over 20 000 ansatte. Fortsett å lese Statoil: Privatisering og utenlandsinvesteringene har ført til store tap

Eiere av IK Start på kant med loven

Først publisert i nettmagasinet Argument Agder

Sommeren 2017 ble det kjent at fem søkkrike investorer fra gamblerselskapet Gaming Innovation Group Ltd. (GIG) gikk inn i en tiårig samarbeidsavtale med IK Start via selskapet Start En Drøm AS. Entusiasmen var stor lokalt: i klubben, blant supportere, i mediene og blant lokalpolitikerne. Igjen var det hallelujastemning på Sørlandet. Det var få røster som retta kritikk mot at klubben, både administrativt og finansielt, ble avhengig av mennesker fra en bransje med tvilsomt rykte. Og kritikerne har fått bekrefta sine verste anelser: Eierne av Start En Drøm AS tar del i en lyssky virksomhet som er på kant med loven. Fortsett å lese Eiere av IK Start på kant med loven

Tallenes tunge tale

Vi beleires med tall. Det er korona minutt for minutt: Antall døde, antall innlagte, antall smittede. Det er som rundetider i skøyteløp eller langrenn.

I takt med antall døde, går tallene på børsene i rødt.

I begynnelsen var tallet. Så kom resten. Slik er nyliberalismens evangelium. Markedet med pluss og minus er vår Gud. Alt kan måles og veies på en skala fra en til seks.

Får barnet ditt bare en eller to? Da lyser det i rødt. Får det tre eller fire, når det aldri opp. Vi godtar bare seks.

Om kontoen din går i minus, står du på kanten av avgrunnen.

Vi slår terningen: Tallene trumfer opplevelsen av musikk, litteratur og film. Markedet er vår Gud, og tallene er vår frelser.

Forstår du ikke dette? Da er du i ferd med å bli revolusjonær, og lysene blinker rødt.

Cayman Islands er det verste og største skatteparadiset i verden

Dette er Ugland House på Grand Cayman der Nicolai Tangen og Henrik Syse bor trangt sammen med 19 000 andre. De bor sammen i postboks 309. Illustrasjon: Wikipedia

Financial Secrecy Index er verdens mest omfattende måling av finansielt hemmelighold og omfatter 133 land. I år har Cayman Islands inntatt den lite ærefulle førsteplassen blant verdens verste og største skatteparadis til tross for at øyene bare har 68.000 innbyggere. USA beholder sin andreplass og Sveits havner på tredje. Cayman er kjent for å spesialisere seg på å være skattefri havn for hedgefond.

På det amerikanske finanstilsynets oversikt pr. i dag står Nicolai Tangen og Henrik Syse oppført som styremedlemmer (director) for seks fond tilknytta Tangens hedgefond AKO Capital. Dette kan du selv se her.

Adressen er Ugland House, postboks 309 , Grand Cayman. Huset inneholder 19 000 selskaper. I 2009 trakk president Obama frem Ugland House som et symbol på hvorfor skatteparadiser må bekjempes. «Dette er enten verdens største bygning eller så er det verdens største skattesvindel», sa Obama.

Les også:

Nicolai Tangen tjener 3,7 millioner hver dag

Tangen og silokameratene

Monopolkapitalen

« – Dette er historisk – monopolet er nå brutt», skriver Fædrelandsvennen på forsida 16/12. De siterer – og applauderer – samferdselsminister Jon Georg Dales og Regjeringas partering og privatisering av jernbanen. Mange togreiser blir dobbelt så dyre nå. 

Jernbanen er et lukka system; der viser erfaringer fra utlandet at konkurranse er ødeleggende. Men det er motsatt effekt med pressemonopol: det er skadelig.  Fædrelandsvennen er en del av Schibsted – gruppen som eier avisene Verdens Gang, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Aftonbladet og Svenska Dagbladet.

Lokalt er Fædrelandsvennen enerådende samtidig som lokalavisa i Søgne og Songdalen legges ned fra nyttår. «Monopolkapital», kalte vi dette i gamle dager.

Mafia på Malta tungt inne i gaming

16. oktober 2017 ble den maltesiske journalisten Daphne Caruana Galizia drept i en bilbombe nær sitt hjem. 20 november i år ble den framtredende forretningsmann Yorgen Fenech (bilde) arrestert i det han prøvde å flykte fra Malta i yachten sin. Han er mistenkt for å være bakmannen bak drapet. Han er nå løslatt mot kausjon.

Arrestasjonen ryster det politiske miljøet på Malta, fordi flere av de ledende politikerne hadde tette bånd til Fenech som ikke minst har store investeringer i landets enorme spillebransje. Fortsett å lese Mafia på Malta tungt inne i gaming

Eierne av Espresso House med nazi-fortid

foto: stornazisten  Albert Reimann Sr.

Det kommer nå daglig avsløringer i Sverige og Norge om arbeidsforholdene i kaffebarkjeden Espresso House. De ansatte forteller om ekstremt arbeidspress, overvåking på arbeidsplassen, manglende overtidsbetaling, en ledelse som ikke godtar egenmeldinger osv.  Kort sagt: Den brutalisering av arbeidslivet vi dessverre er så vant med å lese og høre om.

Kaffekjeden Espresso House har slått seg stort opp i Norge de siste årene. I fjor omsatte kjeden for over 300 millioner kroner, og tok over tronen som Norges største kaffekjede.

I kaffebarene arbeider som regel unge og uorganiserte kvinner – for mange av dem er dette første møte med arbeidslivet. Arbeidsgiveren utnytter deres sårbare situasjon med en hensikt: Å skuffe millionene inn i lommene på eierne.

Men hvem er så eierne?

Det er en av verdens rikeste familier: Den tyske Reimann-familien med røtter tilbake i nazismen. Fortsett å lese Eierne av Espresso House med nazi-fortid

Noen digitale verktøy for å finne ut av hva som skjer i finansverdenens labyrinter:

Grav der du sitter bak skjermen. Pengefolkene gjør alt for å skjule sine spor. Det er et puslespill å legge sammen brikkene og få kunnskap om hva som skjer med økonomien i verden. Jeg har hatt stor nytte av å prøve å grave meg ned for å finne ut av hvordan nasjonale og internasjonale fond og selskaper er bygd opp. Og om kapitalistenes enorme inntekter – og deres bruk av skatteparadis.

Begynn med selskapene eller fondenes egne hjemmesider – eller det Wikipedia skriver om foretakene. Men det gir begrensa innsyn. Mye ligger også på nettsidene til diverse aviser. Dypere innsikt får du av å lese bøker. Det kan jeg gi tips om seinere. Men her følger en ufullstendig oversikt over noen nyttige nettsider jeg har brukt: Fortsett å lese Noen digitale verktøy for å finne ut av hva som skjer i finansverdenens labyrinter:

Exit – bare underholdning?

NRK-serien Exit om det dekadente livet til fire menn i finansbransjen, har vakt enorm oppmerksomhet – og debatt om hvor realistisk serien egentlig er.

Dekadansen i finansmiljøene er et kjent fenomen, både nasjonalt og internasjonalt. Raskt tjente penger er en gift, både for enkeltpersoner og for samfunnet.

Dekadansen er heller ikke noe nytt fenomen, men er skildra i et utall bøker og filmer – fra tida under og etter første verdenskrigen, i romaner som Johan Borgens «De mørke kilder» og F. Scott Fitzgeralds «Den store Gatzby».

«The Roaring Twenties» var betegnelsen på de festglade 20 åra som fikk en brå stopp med børskrakket oktober 1929, for nøyaktig  90 år siden. Fortsett å lese Exit – bare underholdning?