I høst har Klassekampen hatt helsider med annonser fra «Aksjon for borgerlig valgseier».
Finansieringa av denne aksjonen er anonym – noe Klassekampen har problematisert ved flere anledninger. Klassekampen skriver blant annet at lederen for «Aksjon for borgerlig valgseier» Ole Gunnar Hauso i en uttalelse i 2021 ikke kunne garantere at det ikke var narkopenger i fondet deres.
Fr.P fikk sterk kritikk for å motta fem millioner fra denne aksjonen før valget 2023. Høyre betalte tilbake da de ikke ville motta bidrag fra anonyme givere. Civita ville heller ikke ha disse pengene.
Dagens Næringsliv skriver 6/12-24 :
«Tidligere i høst takket DN nei til en annen annonse fra aksjonen. Sjefredaktør Janne Johannessen begrunner det slik:
– DN mener at offentligheten har krav på å vite hvem som står bak finansiering av politisk reklame. Aksjon for borgerlig valgseier holder skjult de faktiske giverne, og vi ønsker ikke å publisere reklame fra en avsender som etter vår mening opererer i strid med lovens intensjon.»
Jeg spurte derfor redaktør Mari Skurdal følgende:
Hvilken vurdering ligger til grunn for at sosialistiske Klassekampen likevel publiserer disse annonsene som det markedsliberalistiske Dagens Næringsliv ikke ønsker?
Hun svarer på epost:
Vi tar ikke inn rasistiske annonser eller sex-annonser, men utover det har vi få retningslinjer. Politiske partier er bundet av regler for pengestøtte, men det er ikke vi. Vi vurderer først og fremst selve annonsen, ikke opphavet, slik det også er med andre ytringer i avisa. Beste hilsen Mari Skurdal
Ifølge annonseavdelinga til Klassekampen koster en helside i lørdagsnummere kr. 78 875, ellers 52 375. Det er rabatt ved flere innrykk.
Med eller uten rabatt: Pengene har ukjent opphav. De kan komme fra narkokarteller og fra skatteparadis, men penger er tross alt penger uansett hvor skitne de er.
