Kategori: litteratur

Nobelprisvinner Han Kang og Sør-Koreas historiske traumer

Sørkoreanske Han Kang ble tildelt nobelprisen i litteratur for 2024. I Nobelinstituttets begrunnelse heter det at Kang ble tildeles prisen for sin «intenst poetiske prosa som konfronterer historiske traumer og blottlegger menneskers sårbarhet».

Hvilke historiske traumer i sørkoreansk historie er det Han Kang konfronterer? Ved å lese de to romanene «Levende og døde» (2014) og «Dette er ikke farvel» (2021) får vi vite mer om dette: Det dreier seg om militærets massakrer av tusenvis av opposisjonelle ved to anledninger: «Levende og døde» tematiserer nedslaktninga av demonstranter i storbyen Gwangju i 1980, og «Dette er ikke farvel» tematiserer de omfattende massakrene av «kommunister» på øya Jeju. Drapene spredde seg videre til fastlandet.

La oss se litt nærmere på disse to dramatiske hendelsene som danner rammene om to av Kangs mest kjente romaner: Fortsett å lese Nobelprisvinner Han Kang og Sør-Koreas historiske traumer

Nobelprisen i litteratur til sørkoreanske Han Kang

Sørkoreanske Han Kang er tildelt nobelprisen i litteratur for 2024. Jeg vil trekke fram hennes nest siste roman «Dette er ikke farvel» som ble utgitt på norsk i 2022. Romanen sirkler inn et av de store traumene i koreansk historie: massakrene på øya Jeju i 1948 som seinere spredde seg til fastlandet. USA støttet dette massemord på hundre tusener av uskyldige sørkoreanere i årene 1948 til 1950. Historiebøkene er tause om disse massakrene.

Klassekampen ville ikke ha min kronikk om denne boka i fjor. Men du kan lese den på bloggen min:

https://andresensblogg.no/det-glemte-folkemordet/

Bildet over er hentet fra Wikimedia Commons

«En skitten strøm som flyter utover landet»

Grethe Fatima Syéd er litteraturviter, forfatter og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet. I sitt bidrag til tidsskriftet Agoras nye temanummer om Dag Solstad foretar hun en kritisk nylesning av hans roman «Genanse og verdighet» (1994). I artikkelen «Undergrumset i kulturen» dissekerer hun karakteren Eva Linde, hvis eneste karaktertrekk er hennes «ubeskrivelige skjønnhet».

Hun sier til Klassekampen 3/3:

«Grunnen til at jeg skrev artikkelen, var at jeg skulle undervise om Solstads forfatterskap og tenkte herregud, er det disse romanene jeg skal servere den oppvoksende slekt?»

Men dette er et svært problematisk utsagn. Skal den oppvoksende generasjon ikke ha kjennskap til Dag Solstads forfatterskap fordi han angivelig formidler et reaksjonært kvinnesyn? Hva slags syn på litteratur uttrykker dette? Hvilke forfatterskap vil da passere nåløye? Syéd uttrykker det slik i Klassekampen: «Skal jeg bruke tid på tekster som har så mye grums i seg?» Men det er et typisk kjennetegn ved nesten all stor skjønnlitteratur at den «har mye grums i seg». Fortsett å lese «En skitten strøm som flyter utover landet»

Solstads lesere i skammekroken

I Klassekampen foregår det en merkelig klappjakt på Dag Solstads lesere. Ifølge litteraturviter Grethe Fatima Syéd får vi vite at «det gjennom Dag Solstads forfatterskap renner en åre av kvinneforakt, og at vår kollektive feiring av dette forfatterskapet avslører et problematisk kvinnesyn hos leserne».  «En solstadianer er en som koser seg med sin kvinneforakt».

Ifølge filosofiprofessor Espen Hammer får vi vite følgende: «Siden han får leseren til å identifisere seg med hovedpersonene, avslører det hvor reaksjonær den kollektive underbevisstheten til det norske mannlige lesepublikummet egentlig er»

Selvsagt kan man kritisere alle forfatterskap, men jeg har aldri opplevd før at kritikerne går ut mot forfatternes lesere som de tydeligvis veit alt om. Dette er nytt fenomen – og illevarslende. Det minner meg om hvordan konservative kritikere på 1930 – tallet gikk til angrep på den kulturradikale litteraturen til Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Rolf Stenersen osv. Deres litteratur ble kalt «en skitten strøm som flyter utover landet». Men jeg kan ikke huske at disse kulturkonservative gikk til verks mot leserne av de kulturradikale tekstene.

Jeg skreiv i 1993 en hovedoppgave (nordisk) med tittel «Dag Solstad mellom marxisme og eksistensialisme». Seinere prøvde jeg å bygge videre på dette arbeidet og trakk linjer framover i forfatterskapet. Fremdeles mener jeg at dette kan leses som motvekt på den pågående sensitivitetslesinga av Solstads mangfoldige forfatterskap og alle som har hatt glede av lese hans bøker:

Er Dag Solstad en postmoderne forfatter?

 

En sosial krise uten ende

                                               .
Den svenske forfatteren Kristian Lundberg er død. 

For ti år siden skreiv jeg en kronikk i Fædrelandsvennen "En sosial krise under ende". Kronikken tok utgangspunkt i Lundbergs roman "Yarden" som handler om hans erfaringer med et rettsløs arbeidsliv på havna i Malmö. Seinere ble romanen filmatisert. 

Jeg mener kronikken min forklarer det som skjer i Sverige i dag mye mer enn det snevre rasismeforklaringa som stenger for en analyse av de materielle og historiske forutsetningene for høyrepopulismens frammarsj:  På havna jobbet så og si ingen etniske svensker. Svenske kapitalister har importert en underklasse de kan utbytte uten hemninger. Og dette er en følge av sosialdemokratiets konvertering til nyliberalismen og frie flyt av arbeidskraft. 

Denne teksten er også publisert på det svenske nettstedet eFolket som er hjemmehørende i Eskilstuna.

 Kristian Lundberg (født 1966) er en etablert svensk forfatter som har skrevet mer enn tjue bøker. Han fikk økonomske problemer, tynget ned i gjeld og var uten utdanning. Han måtte forlate sitt trygge middelklasseliv og ta arbeid som innleid ufaglært arbeider på den vidstrakte havna Yarden i hjembyen Malmö. Fortsett å lese En sosial krise uten ende

Helge Rykkja er død

Forfatter Helge Rykkja er død, 76 år gammel. Vi ble kjent i gjennom det politiske arbeidet i AKP (m-l) i Telemark på 1970 og 80-tallet. Vi hadde mange felles interesser og hadde god kontakt så lenge jeg bodde i Skien og han i Kragerø. Seinere holdt vi mer sporadisk kontakt. Hvert år sendte vi hverandre lange julebrev der vi oppdaterte hverandre om de siste hendelsene på det politiske og personlige planet.

Helge var et svært generøst og raust menneske som aldri stilte sin egen person i forgrunnen. Han lærte meg at det er ikke alltid man vinner fram med uforsonlige og harde ord når man skal ha fram en sak.  Han ga meg stadig oppmuntrende tilbakemeldinger på artikler jeg skreiv på bloggen min. Han skreiv også sin egen blogg, der han særlig skreiv om poesi og poeter, men også om politiske spørsmål. Den siste innlegget er datert 30. mai og heter: «Makrellen kjem».

Helge ga ut en rekke diktsamlinger. Andre får skrive om Helge som poet. Jeg husker han som en varm venn og kamerat i arbeidet for sosialisme, humanisme og opplysning.

Bilde:  Helge Rykkja (1943-2020). Privat bilde brukt av Forfattersentrum.no i forbindelse med Rykkja-forelesninga i 2016.

PO Enquist og himlaharpan

Foto: Sigurd B.Røisli Mjøsmuseet 

En av Sveriges største forfattere Per Olov Enquist, født 1934, døde 25. april 2020 uten å fått Nobelprisen i litteratur. Han vokste opp i Nord- Sverige, på det lille stedet Hjoggböle i Skellefteå i  Västerbottens län.

Hans far, småbruker Elof Enquist, døde da Per Olov var seks måneder, og hans vokste opp som enebarn hos sin mor, folkeskolelæreren  Maja Enquist, født Lindgren, som var sterkt religiøs og aktiv i Evangeliska Fosterlandsstiftelsen.

Mange av de mest betydelige forfatterne i Sverige i forrige århundre var fra små kår og fra isolerte plasser.  Det gjaldt ikke minst en lang rekke med forfattere fra arbeiderklassen som  Eyvind Johnson, Harry og  Moa Martinson , Ivar Lo-Johansson og Vilhelm Moberg, sammen men med en hel underskog av andre proletarforfattere. Fortsett å lese PO Enquist og himlaharpan

Om meitemark og sosialisme

En av Sveriges største forfattere Per Olof Enquist døde 25. april i  år, 85 år gammel. Det er mange som med rette trekker fram hans romaner som «Styret engel» og «Kaptein Nemos bibliotek».

Min favoritt er likevel «Musikantenes uttog» (1978), en av Nordens viktigste arbeiderromaner, som blant annet handler om sosialistisk agitasjon og klassekampen på en bortgjemt og isolert sted i Nord- Sverige i årene 1903 - 1910, nær Enquists hjemsted.  En bok jeg har lest mange ganger. Jeg skreiv i sin tid et lite essay om den boka som jeg kalte: «Meitemark og sosialismen»,  her i reprise:

Det er ikke bare de unge som trenger forbilder. Jeg for min del holder meg også med noen helter; levende som døde. Lettest er de døde heltene; de kan ikke finne på noe galt selv om vi ikke veit alt om dem. Kanskje det er like greit at vi ikke veit alt, slik at de kan forbli våre helter.

En av mine helter heter Johan Sanfrid Elmblad. Han er for lengst død. Han får sitt portrett i Per Olov Enquists dokumentarroman «Musikantenes uttog» fra 1978. Elmblad er sosialistisk agitator. I 1903  kommer han til i det grisgrendte Västerbotten i det nordlige Sverige. Der tvinger de gudfryktige arbeiderne han til å sluke meitemark, i alle fall er det slik i Enquists versjon. Fortsett å lese Om meitemark og sosialisme

Les romanen «Vindbaroner»!

Hogne Hongset gav tidligere i år ut den viktige spenningsromanen  «Vindbaroner» –  om vindkraftbransjens rasering av norsk natur. Det er befriende å lese en politisk roman med et klart budskap.  Hongset bruker krimsjangeren for å forklare hvordan vindkraftbransjen skaffer seg eventyrlige økonomisk gevinster under dekke av å være klimavennlige.

Hovedhandlingen i boka er lagt til Vest-Telemark der et vindkraftprosjekt skaper store konflikter i lokalsamfunnet. De utenlandske investorene bak prosjektet har forbindelse med italiensk mafia. Den fiktive historien er tett knytta opp mot virkelige hendelser og steder. Jeg skal ikke gå nærmere inn på intrigen her. Hongset er fra før en etablert krimforfatter, og når mange flere lesere enn ved å skrive en fagbok. Fortsett å lese Les romanen «Vindbaroner»!

Albertine og kampen mot prostitusjonen

Kronikk i Fædrelandsvennen 4/8 2016. Maleri: Christian Krohgs maleri Trett fra 1885

Ungdomspartilederne Tord Hustveit (Unge Venstre), Bjørn Kristian Svendsrud (FpU) og Kristian Tonning Riise (Unge Høyre) vil fjerne sexkjøpsloven og tillatte bordeller og halliker, melder Aftenposten 11/6 – 2016. For å kunne forstå den kvinneforakten og overklassearrogansen som ligger bak dette forslaget, kan vi ta et skritt tilbake til Kristiania for omtrent 130 år siden, på den tida maleren og forfatteren Christian Krohg med sin kunst motarbeidet prostitusjon. Fortsett å lese Albertine og kampen mot prostitusjonen