Kategori: litteratur

Solstads største frykt ville være å bli kanonisert av den sosialdemokratiske eliten.

Dag Solstad døde 14. mars 2025. Solstad har ved flere anledninger uttalt at han var kommunist og ønsker å bli husket som kommunist. «Om man ser tilbake på mitt forfatterskap, håper jeg at man ikke glemmer at jeg var kommunist. Det er veldig viktig for meg» uttalte han til Dagens Næringsliv 20/8-21.

Hva Solstad la i kommunisme, definerte han ikke nærmere, men romanene hans kan i stor grad leses som en kritikk av det sosialdemokratiske systemet i den nyliberale epoken. Alle hans hovedpersoner, som er dobbeltgjengere og har biografiske likheter med forfatteren selv, er utilpass under den sosialdemokratiske orden.

Solstads  forfatterskap omfavnes nå av statsminister Støre som i en kommentar til NTB sier:

– Norge har mistet en av våre mest betydningsfulle forfattere gjennom tidene. Dag Solstad formet norsk selvforståelse og samfunnsdebatt gjennom mange tiår.Han hadde en særegen og karakteristisk stil, og et skarpt blikk som utfordret oss, beveget oss og fikk oss til å se Norge og verden på nye måter, sier Støre, som legger til at han personlig har satt stor pris på Solstads forfatterskap og hatt flere møter og samtaler med ham opp gjennom årene. Arbeidet hans vil fortsette å engasjere og inspirere nye lesere. I dag går mine tanker til hans familie og nære, sier statsministeren.

Det finnes skarpe kanter i Solstads forfatterskap som Støre og den sosialdemokratiske eliten skjærer seg på. I den sammenheng er Dag Solstads roman Armand V . Fotnoter til en uutgravd roman. fra 2006 spesielt interessant.

Fortsett å lese Dag Solstad og Jonas Gahr Støre

Sørkoreanske Han Kang ble tildelt nobelprisen i litteratur for 2024. I Nobelinstituttets begrunnelse heter det at Han ble tildeles prisen for sin «intenst poetiske prosa som konfronterer historiske traumer og blottlegger menneskers sårbarhet».

Hvilke historiske traumer i sørkoreansk historie er det Han Kang konfronterer? Ved å lese de to romanene «Levende og døde» (2014) og «Dette er ikke farvel» (2021) får vi vite mer om dette: Det dreier seg om militærets massakrer av tusenvis av opposisjonelle ved to anledninger: «Levende og døde» tematiserer nedslaktninga av demonstranter i storbyen Gwangju i 1980, og «Dette er ikke farvel» tematiserer de omfattende massakrene av «kommunister» på øya Jeju. Drapene spredde seg videre til fastlandet.

La oss se litt nærmere på disse to dramatiske hendelsene som danner rammene om to av Hans mest kjente romaner: Fortsett å lese Nobelprisvinner Han Kang og Sør-Koreas historiske traumer

Sørkoreanske Han Kang er tildelt nobelprisen i litteratur for 2024. Jeg vil trekke fram hennes nest siste roman «Dette er ikke farvel» som ble utgitt på norsk i 2022. Romanen sirkler inn et av de store traumene i koreansk historie: massakrene på øya Jeju i 1948 som seinere spredde seg til fastlandet. USA støttet dette massemord på hundre tusener av uskyldige sørkoreanere i årene 1948 til 1950. Historiebøkene er tause om disse massakrene.

Klassekampen ville ikke ha min kronikk om denne boka i fjor. Men du kan lese den på bloggen min:

https://andresensblogg.no/det-glemte-folkemordet/

Bildet over er hentet fra Wikimedia Commons

Grethe Fatima Syéd er litteraturviter, forfatter og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet. I sitt bidrag til tidsskriftet Agoras nye temanummer om Dag Solstad foretar hun en kritisk nylesning av hans roman «Genanse og verdighet» (1994). I artikkelen «Undergrumset i kulturen» dissekerer hun karakteren Eva Linde, hvis eneste karaktertrekk er hennes «ubeskrivelige skjønnhet».

Hun sier til Klassekampen 3/3:

«Grunnen til at jeg skrev artikkelen, var at jeg skulle undervise om Solstads forfatterskap og tenkte herregud, er det disse romanene jeg skal servere den oppvoksende slekt?»

Men dette er et svært problematisk utsagn. Skal den oppvoksende generasjon ikke ha kjennskap til Dag Solstads forfatterskap fordi han angivelig formidler et reaksjonært kvinnesyn? Hva slags syn på litteratur uttrykker dette? Hvilke forfatterskap vil da passere nåløye? Syéd uttrykker det slik i Klassekampen: «Skal jeg bruke tid på tekster som har så mye grums i seg?» Men det er et typisk kjennetegn ved nesten all stor skjønnlitteratur at den «har mye grums i seg». Fortsett å lese «En skitten strøm som flyter utover landet»

I Klassekampen foregår det en merkelig klappjakt på Dag Solstads lesere. Ifølge litteraturviter Grethe Fatima Syéd får vi vite at «det gjennom Dag Solstads forfatterskap renner en åre av kvinneforakt, og at vår kollektive feiring av dette forfatterskapet avslører et problematisk kvinnesyn hos leserne».  «En solstadianer er en som koser seg med sin kvinneforakt».

Ifølge filosofiprofessor Espen Hammer får vi vite følgende: «Siden han får leseren til å identifisere seg med hovedpersonene, avslører det hvor reaksjonær den kollektive underbevisstheten til det norske mannlige lesepublikummet egentlig er»

Selvsagt kan man kritisere alle forfatterskap, men jeg har aldri opplevd før at kritikerne går ut mot forfatternes lesere som de tydeligvis veit alt om. Dette er nytt fenomen – og illevarslende. Det minner meg om hvordan konservative kritikere på 1930 – tallet gikk til angrep på den kulturradikale litteraturen til Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Rolf Stenersen osv. Deres litteratur ble kalt «en skitten strøm som flyter utover landet». Men jeg kan ikke huske at disse kulturkonservative gikk til verks mot leserne av de kulturradikale tekstene.

Jeg skreiv i 1993 en hovedoppgave (nordisk) med tittel «Dag Solstad mellom marxisme og eksistensialisme». Seinere prøvde jeg å bygge videre på dette arbeidet og trakk linjer framover i forfatterskapet. Fremdeles mener jeg at dette kan leses som motvekt på den pågående sensitivitetslesinga av Solstads mangfoldige forfatterskap og alle som har hatt glede av lese hans bøker:

Er Dag Solstad en postmoderne forfatter?

 

Faksimile av den latinske utgava av "Niels Klims underjordiske reise fra 1741". Boka inngår i den antikvariske boksamlinga til Kristiansand katedralskole Fotograf: Tom Knudsen. Romanen ble skrevet på latin for å unngå sensuren.

Ludvig Holberg (1684–1754) var en ruvende skikkelse i den dansk-norske felleslitteraturen. Han var nyskapende både innenfor sjangere som drama, roman og essay.  Selv om han vokste opp i Norge, virket han i København hele sitt voksne liv, og der var han en ledende intellektuell kraft gjennom førti år. Han var en opplysningmann som kjempa mot uvitenhet, sensur og religiøs fanatisme. Nå vil noen rive statuene av han fordi han visstnok var innblandet i slavehandel. La oss se litt nærmere på hva han arbeidet med: Fortsett å lese Den progressive Ludvig Holberg og gammel og ny pietisme