Kategori: energi

Datasentret på Støleheia mellom Kristiansand og Vennesla bak høye gjerder og med kameraovervåking. foto: ØA

Denne teksten er først publisert som kronikk i Fædrelandsvennen 7/10 -  23

I Fvn 6/9-23 skriver  ordfører i Vennesla, Nils Olav Larsen, en kronikk sammen med kommunedirektør Svein Skisland under overskriften «Milliarder investert i ei stor framtid». Det er en ensidig hyllest til datasentre generelt og særlig sentret på Støleheia. Alle motforestillinger blir feid til side: «Datasentre er noe vi kan være sikre på at vi trenger her i verden framover. De som ikke tror det, må slå av mobiltelefonen».  Fortsett å lese Bulks pakt med Amazon

Illustrasjon: T. Vestaas

«Havvindmøllene er vårt tids pyramider», ifølge statsminister Jonas Gahr Støre. (TU 24.05.23). Er denne sammenlikningen særlig god?

La oss se nærmere på dette: Nylig åpnet han og kronprins Haakon offisielt verdens største flytende havvindpark Hywind Tampen. Gjennom lange kabler på havbunnen sender de 11 havvindturbinene strøm direkte til Gullfaks- og Snorreplattformene i Nordsjøen.

Utbyggingen vil koste vel 7,4 milliarder kroner, rundt 2,4 milliarder kroner mer enn først antatt. Staten gjennom Enova har gitt subsidier på 2,3 milliarder kroner. Det er den dyreste strømmen som noen gang er produsert i Norge. Fortsett å lese Vår tids pyramider

Datasenteret på Støleheia mellom kommunene Kristiansand og Vennesla eies av Bulk Infrastructure Group og står foran ytterligere utvidelser. Området vil dekke 3000 mål.

Det har vært en debatt i Fædrelandsvennen mellom Kristen Fløgstad og Jon Gravråk, konsernsjef i Bulk Infrastructure Group, som reiser flere avgjørende spørsmål omkring den videre utbyggingen av Bulks anlegg på Støleheia, men også om mer generelt: om datasentrenes framtid i Norge.

Gravråk vil ikke røpe kundeliste og hvor mye strøm de planlegger å bruke. Jeg har dessuten undersøkt eierstrukturen i Bulk, og det kommer fram at to av de største eierne operer fra diverse skatteparadis.

Jeg har skrevet denne kronikken i Fædrelandsvennen om dette temaet: Fortsett å lese Datasenter Bulks hemmeligheter

Oversikt over anlegget på Glomstul i Skien. Illustrasjon: Strømselskapet Lede

Et enstemmig bystyre i Skien valgte å godkjenne salg av en stor tomt til Google nord for byen. Google kjøpte tomta på nær 2000 mål av skogeier Leopold Løvenskiold. Det holder nå på å rasere et stort område på Glomstul  for å tilrettelegg for et datasenter. Men Google har ikke bestemt seg for å bygge senteret, men skog er hugget ned og natur rasert.

Datasenteret skal bli en av verdens største og vil forbruke mer enn sju ganger Skiens forbruk. NRK skriver at datasenteret kan føre til  dobling av strømprisene i Sør-Norge.

Rune Mathiesen fra Rødt er også blant politikerne som stemte ja i 2020. Han angrer ikke. De 30% av byens innbyggere som er imot prosjektet, har ingen talsperson i bystyret.

Når folk som kaller seg sosialister, legger til rette for en av verdens største multinasjonale konserner, må man bare gni seg i øyene. Google har vært pioner for innføringa av overvåkingskapitalismen i verden. De betaler nesten ikke skatt globalt. Et datalager gir nesten ikke arbeidsplasser.

Les også:

Overvåkingskapitalismens tidsalder

 

Illustrasjon: Slik markedsfører Freyr sin nye batterifabrikk i Rana.

Brukes begrepet «Det grønne skiftet» for å rettferdiggjøre store prosjekter som vil føre til superprofitter for norske og utenlandske oligarker – med statens hjelp? Slik er det i alle fall i den planlagte battericellefabrikken Freyr i Mo i Rana. Dette har relevans også for Morrows planlagte batterifabrikk i Arendal.  Fortsett å lese «Det grønne skiftet» som forretningsmodell

Slike vindturbiner er under utprøving. De er langt mer effektive og langt mer skånsomme mot naturen enn de konvensjonelle vindturbinene. Illustrasjon: Enova  Teksten er også publisert i Argument Agder.

Wind Catching Systems kan i løpet av få år erstatte de konvensjonelle vindturbinene til havs. Kommuner i Sør-Norge kan sitte igjen med nedsprengt natur og milliarder i feilinvesteringer.

Regjeringen kunngjorde i desember i fjor ambisiøse planer om utbygging av vindkraft til havs. De tar sikte på å lyse ut første fase av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord innen utgangen av første kvartal 2023. Planene har brei politisk støtte. Fortsett å lese Ny teknologi kan erstatte enorme vindturbiner til havs

Fortsett å lese Narrespillet om strømstøtten

Strømpriskrisa har ført til at mange strømleverandører har fått et dårlig rykte. LOS er en av disse.

Strømleverandør LOS, datterselskap av Agder Energi, har fått nasjonal oppmerksomhet fordi de har lurt kunder til å gå inn på fastprisavtaler på kroner 6,49 per kilowattime for november og desember. I september ringte LOS selgere rundt til kunder på Sørlandet, skriver NRK. Da fortalte de at strømprisen var spådd å komme opp i 10–20 kroner per kilowattime. Men LOS tilbød en løsning mot pristoppene: Bind strømprisen til kroner 6,49 for november og desember, inkludert avgifter og påslag. De gav to dagers frist til å slå til på tilbudet. Mange sa ja til det. Fortsett å lese Strømleverandør LOS i hardt vær

foto over: Svartevassdammen uke 36

De fleste vannkraftmagasiner er sesongmagasiner. Flerårsmagasiner er et særegent innslag i det norske vannkraftsystemet, noe som skyldes vannkraftens dominerende rolle i Norge, og behovet for å ha en produksjonsreserve i år med lite tilsig. Det finnes ti slike flerårsmagasiner i Norge, og flere av dem ligger i Agder. Jeg har besøkt tre av disse sist uke. I uka før rapporterte NVE at magasinkapasiteten i Norge synker. Fyllingsgraden i Sørvest – Norge var i første uke i september (uke 35) ca. 50 %.

Se flere bilder: Fortsett å lese Flerårsmagasinene i Agder på historisk lavt nivå, uke 36