Hvem myrda Muammar al-Gaddafi?

En kriminell historie

20. oktober 2011 ble lederen i Libya, oberst Muammar al-Gaddafi, drept utenfor sin hjemby Sirte. Etter å blitt halt ut av et gjemmested under ei bru, ble han lynsja av en mobb. Omstendighetene rundt selve drapet er uklare, men overgangsregjeringa (NTC) som overtok etter Gaddafi, hevda at det var utenlandsk etterretning som utførte drapet, sannsynligvis en agent fra det franske etterretningsbyrået DGSE («Le Bureau»).

Med Gaddafis død, gikk en afrikansk velferdsstat til grunne og ble erstatta av verdens største slavemarked  – eller slik situasjonen etter Gaddafis fall blir oppsummert i Det britiske underhusets rapport om Libyakrigen (House of Commons 2016):

Resultatet var politisk og økonomisk sammenbrudd, krig mellom militser og stammer, en humanistisk krise og en flyktningkrise, omfattende brudd på menneskerettighetene, spredning av Gaddafi-våpen i hele regionen og framveksten av ISIL i Nord-Afrika.

Vi veit også at Gaddafi aldri utførte eller hadde planer om å utføre et folkemord på egen befolkning, som var grunnlaget for NATOs og allierte araberstaters angrep på Libya med bomber og stridsstyrker.  Regimeskiftet skjedde på grunnlag av løgn slik det skjedde i Irak i 2003.

Gaddafi ble brutalt henretta uten lov og dom. En morder er ikke bare den som utfører drapet, men like mye den som oppfordrer til og legger til rette for det. Det vil muligens aldri bli noen internasjonal domstol som dømmer morderne og deres hjelpere.  Men Historien vil dømme – og vi har nå så mange kilder at vi kan peke ut noen ansvarlige for dette regimeskiftet og denne krigen som var en katastrofe og en forbrytelse mot menneskeheten.  Fortsett å lese Hvem myrda Muammar al-Gaddafi?

Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

Ola Tunander har skrevet den beste oppsummeringa av Libyakrigen som er kommet på norsk til nå. Boka heter «Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat» og er både kortfatta, oversiktlig og grundig. Tunander er Research Professor Emeritus ved Institutt for fredsforskning (PRIO)

Generalmajor Alf Roar Berg som var sjef for Etterretningstjenesten 1988-1993 og ellers har lang karrière i etterretning og forsvar, har skrevet dette i forordet til boka:

“Å beskytte sivilbefolkningen” var begrunnelsen toneangivende politikere ga for å gå til krig i Libya. Det politiske målet var derimot å fjerne Gaddafi. Å si at man skal “beskytte sivilbefolkningen” synes noe merkelig, når man deretter setter inn bombefly. Det er merkelig at Norge og enkelte andre europeiske land fulgte USAs ønsker og var med på galskapen (…)

Ola Tunanders bok gir et utmerket bilde av det politiske spillet som gikk for seg i forkant av det militære angrepet på Libya, og de alvorlige konsekvensene av krigen som fulgte.

Tunanders bok bygger på et omfattende kildegrunnlag. Siden 2011 er det avslørt mange konfidensielle dokumenter om krigen, ikke minst Hillary Clintons e-poster som Wikileaks offentliggjorde og som Tunander bruker.  Hans analyser blir også bekrefta av Det britiske underhusets rapport (House of Commons 2016).

Alle bør lese boka. Første kapittel kan du lese her.

Vi skal her i tretten punkter prøve å sammenfatte det vi mener er noen av de viktigste lærdommene fra boka:

Fortsett å lese Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

Forbudet mot krig står for fall

Havnebyen Sirte i Libya før og etter NATOs bombing (foto: Inform Africa).

USAs, Frankrikes og Storbritannias angrep på Syria var et brudd på folkeretten. Folkeretten forsvarer bare militære angrep som selvforsvar og godkjent av FNs sikkerhetsråd. Angrepet er nok et eksempel på sammenbruddet av det internasjonale rettssystemet som ble bygd opp etter andre verdenskrig – og som varte til 1990-tallet. Fortsett å lese Forbudet mot krig står for fall

Advarsel! Krigspropaganda!

A­me­ri­kansk plakat fra 1917 oppfordrer unge menn til å melde seg til hæren for at «utslette dette gale best.», det vil si Tyskland. 

Utviklinga i Syria er en beretning om en varslet katastrofe. Ingen ønsker at det skal eskalere til en verdenskrig bortsett fra noen vestlige krigshissere og noen jihadister som endelig ser muligheten til å få utrydda de vantro en gang for alle.

Folk i verden ser ut til å være paralysert. Krigspropagandaen lammer tankene og hindrer folk i å ta til gatene for å få skrike ut mot galskapen.  Fortsett å lese Advarsel! Krigspropaganda!

Kirka og Libya- bombinga

Fra fotoserien Libya: A Human Marketplace © Narciso Contreras

I jula prekes det om fred på jord fra prekestoler i alle kirkesogn. Det er umulig å ta dette på alvor før Den norske kirke tar et oppgjør med sin støtte til bombinga av Libya i 2011.

Libya er i dag et lovløst land med flere konkurrerende regjeringer. Islamister fra IS og al Qaida styrer store deler av landet. Den kristne minoriteten er nærmest utsletta. Landet er samtidig verdens største slavemarked. Menneskesmuglere utnytter flyktninger som vil nå Europa.  Flyktninger og migranter som er stranda i Libya, blir utsatt for tortur og overgrep i interneringsleirer. Det hevder Amnesty International i en ny rapport. Fortsett å lese Kirka og Libya- bombinga

Hvem vil kjøpe bruktbil av Espen Barth Eide?

    På Andøya gikk det i alle fall dårlig med bruktbilsalget.

Barth Eide prøvde rett før stortingsvalget å framstille det som om Arbeiderpartiet kunne snu når det gjaldt nedleggelsen av flybasen på Andøya som de hadde stemt for i Stortinget.  I valget på Andøya fikk partiet hans 7,5%, ned fra 34,8% fra forrige valg.

Det er nok bare i Klassekampens redaksjon han har håp om napp. I et stort oppslag uten motforestillinger  25/9 varsler Barth Eide om Arbeiderpartiets linjeskifte i utenrikspolitikken.  Hvem kan tror på denne mannen etter å ha studert hans rolle i forbindelse med krigene i Afghanistan og Syria?

Fortsett å lese Hvem vil kjøpe bruktbil av Espen Barth Eide?

Kalender fra Libya-krigen:

Klassekampen 25. mars 2011: 

NRK 27. mai 2017:

Dødstallet stiger i Libya

Nærmere 80 personer er drept i kamper mellom rivaliserende militsgrupper i Libyas hovedstad Tripoli. Kampene oppsto fredag i flere tett befolkede nabolag i byen. Minst 1.000 skal ha blitt såret i trefningene, opplyser libyske helsemyndigheter.

Klassekampen 27. mai 2017 (leder):

Nato deltok i krigen mot Afghanistan fra 2003, og det militære angrepet på Libya i 2011 ble gjennomført av en Nato-ledet koalisjon. Nå går Nato også inn som medlem av den amerikansk-ledete koalisjonen i Syria og Irak. Libya-krigen illustrerer hvor fatal denne tenkningen er. Manchester-terroren har også en direkte forbindelse til Libya-krigen ettersom terroristens familie var knyttet til et nettverk som opererte i Libya i allianse med Nato. Middle East Eye opplyser at britiske myndigheter støttet disse miljøene ved å gi dem adgang til å reise tilbake til Libya til tross for at de var under terrormistanke hjemme.

(Bjørgulf Braanen i leder i Klassekampen)

Dagbladet 26. september 2015 (leder):

Våren 2011 gikk Norge til krig mot Libya. I løpet av fire måneder slapp seks norske F-16-fly i alt 567 bomber over Libya. Norges rolle var betydelig, ikke minst fordi våre piloter gjennomførte oppdrag mot viktige og risikable mål. President Obama omtalte det norske bidraget som meget slagkraftig og verdifullt. Knapt noen snakket om hvor mange liv — sivile og militære — som gikk tapt på grunn Norges bombetokter. Raskt ble vår krig i Libya gjemt i et mørkt skap. Tausheten lå over landet som et lavtrykk på Vestlandet. Libya fikk synke ned i borgerkrig, kaos og nød. Vi hadde gjort vårt. Resten var andres ansvar.

Libya-krigen viser hvor vanskelig det er for både politikere og medier å lære av sine feil. Det fantes ikke motforestillinger da Stoltenberg-regjeringen vedtok krig etter noen raske konsultasjoner på mobiltelefon. Noen kritiske synspunkter kom heller ikke fram da Stortinget drøftet Libya, fem dager etter at de første norske F-16-flyene var på plass. Noe seinere vedtok SV støtte til krigen på sitt landsmøte.

Dagbladet 19. november 2014:

– IS har inntatt Libya. Er i ferd med å spre seg vestover, melder CNN.

 Klassekampen 2. mai 2011:

Forstår de hva de gjør?

– Bombingen av Libya er et vannskille i norsk utenrikspolitikk. Det burde ikke være det samme å feire 17. mai etter dette. Vi er blitt en militær aktør globalt. Og det var vel ikke meningen, spør Terje Tvedt.

– Hadde noen for ti år siden sagt at en rødgrønn regjering i 2011 ville sende soldater for å skyte med skarpt i et fjelland i Asia, og la F16-fly bombe et land i Afrika, ville ingen ha trodd dem. ( . . .  )  – Jeg tror man ikke helt har forstått at norske fly bomber et afrikansk land og dets politisk-administrative sentrum.

(Braanen intervjuer Tvedt).

NRK 2013: 

De gode bombene

 

USA bomber – IS jubler

 

Leserinnlegg i Fædrelandsvennen 11/4

USAs bombing av en syriske flybase 6. april er på tvers av folkeretten og FNs sikkerhetsråd. Begrunnelsen er at den syriske regjeringa stod bak et gassangrep på uskyldige sivile i den syriske byen Khan Sheikhoun. Det finnes ingen beviser for at president Assad stod bak dette angrepet som er i et område som islamister kontrollerer.

Det virker ulogisk at Assad hadde noen interesse av å slippe gass over sivile i en situasjon der han er på offensiven mot IS og andre jihadister. Tvert imot vil et arrangert gassangrep fra jihadistenes side, nettopp ha som mål å få USA mer aktivt med i krigen. Og det har blitt resultatet. Fortsett å lese USA bomber – IS jubler

Assange: «Støttespillerne for Clinton Foundation bygde opp IS». Hva så med Norges rolle?

I dette oppsiktsvekkende intervju som den australske journalisten John Pilger har gjort med sin landsmann Julian Assange, lederen for WikiLeaks, i Ecuadors ambassade i London, hevder Assange at de som har gitt penger til Clinton Foundation, har bygd opp Den islamske staten (IS eller også kalt ISIL som i intervjuet).

Fortsett å lese Assange: «Støttespillerne for Clinton Foundation bygde opp IS». Hva så med Norges rolle?