Forfatter: Øyvind Andresen

Jeg er 73 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

Denne kronikk stod på trykk i Fædrelandsvennen 8/10, to måneder etter at vi sendte den inn. Det er en forkorta versjon av en tidligere tekst på denne bloggen. Bedre seint enn aldri, mer aktuell enn noensinne etter Petersen-utvalgets hvitvasking av Norges deltagelse i krigen. Fra fotoserien Libya: A Human Marketplace © Narciso Contreras

Ola Tunander har skrevet den beste oppsummeringa av Libyakrigen som er kommet på norsk til nå. Boka heter «Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat» og er både kortfattet, oversiktlig og grundig.

Boka bygger på et omfattende kildegrunnlag. Siden 2011 er det avslørt mange konfidensielle dokumenter om krigen, ikke minst Hillary Clintons e-poster som Wikileaks offentliggjorde. Hans analyser blir også bekrefta av Det britiske underhusets rapport fra 2016.

Vi skal her i tretten punkter prøve å sammenfatte de viktigste lærdommene fra boka:  Fortsett å lese Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

Ønsker krenkelser velkommen

Han har drømt om å bli martyr. Nå drømmer psykoanalytiker Shahram Shaygani om at muslimer selv vil demonstrere for Muhammed-karikaturer. 

Shahram Shaygani, opprinnelig fra Iran, er nå spesialist i psykiatri og klinikkoverlege ved Trasopklinikken i Oslo. Han kom til Norge for 30 år siden. Under Khomeiny ble han svært  religiøs, men kom på andre tanker i tenårene da han ble påvirket av sufismen, takket være en litteraturlærer, og begynte å lese Marx, Freud og Nietzsche.

I et intervju med han i siste nummer av Tidsskrift for Norsk Psykologiforening (nr 10 2018), sier han blant annet at «hvis vi ikke utøver religionskritikk mot muslimer fordi vi mener å være snille, diskriminerer vi dem.» Fortsett å lese Ønsker krenkelser velkommen

og sperregrensa: velsignelse eller forbannelse?

Det marxistiske tidsskriftet Gnist har nettopp utgitt et temanummer om strategi (nr. 3/2018). Det er mange interessante artikler i heftet, ikke minst om partiets Rødts langsiktige politikk.

Stortingsvalget 2021 er et viktig valg for partiet. Tidligere har Rødt gjort det langt dårligere i stortingsvalg enn i kommune- og fylkestingsvalg av en grunn: partiet har vært så lite at mange sympatisører har valgt andre partier, fordi det har ikke har vært mandatmuligheter (utenom i Oslo). Men nå er det snudd på hodet:  partiet ligger over sperregrensa på meningsmålinger og kan få over 4% som utløser en rekke utjevningsmandater. Dermed kan partiet argumentere med at å stemme Rødt kan være utslagsgivende for å bli kvitt triumviratet Erna, Siv og Trine (om de fortsetter tre år til). Fortsett å lese og sperregrensa: velsignelse eller forbannelse?

Hvitvaskingsskandale i Danske Bank: sjefen får millioner i sluttpakke

 

Danske Bank er ansvarlig for en historisk stor hvitvasking av kriminelle penger.  Den norske konsernsjefen i Danske Bank – Thomas Borgen –  må gå  pga. hvitvaskinga og får med seg sluttpakke på 17.5 norske millioner (13,7 millioner danske kroner).

En granskingsrapport som ble lagt fram onsdag 19/9, viste at Danske Banks filial i Estland hadde «strømmet» nesten 200 milliarder euro til russiske og andre utenlandske kunder i perioden mellom 2007 og 2015. Mesteparten av dette beløpet er «mistenkelige», altså hvitvasking av ulovlige penger. Blant annet skal store pengesummer gått fra det korrupte Aserbajdsjan via Danske Bank i Estland til mottakere i Europa og skatteparadis.  Danske Bank skal ha tjent 1,5 milliarder danske kroner på denne kriminaliteten.

Borgen var øverste sjef for den baltiske virksomheten for Danske Bank i flere år før han ble toppsjef våren 2013.

Hvitvaskingsskandalen er ikke over med dette. Vi har sett bare toppen av isfjellet. Skandalen er under etterforskning i mange land. Det danske finanstilsynet har svikta totalt og må nå gjenoppta saken. Myndighetene i Danmark og Estland har kjent til dette i mange år uten å ha løfta en finger. Det skjedde noe først da pressa begynte å skrive om skandalen.

Banken risikerer bøter på 4 milliarder danske kroner. Borgen må muligens betale tilbake 20 millioner han har fått som tidligere bonuser fra perioden 2007 til 2015. I denne perioden har han selvsagt også fått utbetale en klekkelig årslønn som ikke blir berørt.

Journalist Bård Bjerkholt kommenterer det slik i Dagens Næringsliv 21/9:

Den danske hvitvaskingsskandalen er også et nederlag for EUs innsats mot illegale pengestrømmer. (—-) Suspekte kapitalstrømmer i milliardklassen renner tilsynelatende motstandsløst gjennom det europeiske finanssystemet hvert år.

Det er nå ti år siden finanskrisa som førte det til en vedvarende krise i verdensøkonomien som ruinerte land og kasta millioner ut i arbeidsledighet og fattigdom. Ingen ansvarlige er straffa. Slik forsetter det på samme måte: Thomas Borgen er øverste ansvarlige for hvitvaskinga i Estland og burde sitte inne noen år på vann og brød. Men slik skjer garantert ikke så lenge finanskapitalen styrer verden.

Se også:

Finanskapitalens diktatur

Israel spionerer på og svartelister pro-palestinske aktivister

Pro-israelske grupper i USA driver omfattende kartlegging og spionasje retta mot pro-palestinsk aktivister med formål å sverte og mobbe dem slik at de blant annet ikke får jobb. Dette skjer med direkte støtte fra staten Israel.

Tv-kanalen Al-Jazeera, stasjonert i Qatar, laga en dokumentar om dette i fire deler. Dokumentaren ble stoppa etter press fra pro-israelske grupper fra USA, men deler av dokumentaren er lekka ut (se video). Fortsett å lese Israel spionerer på og svartelister pro-palestinske aktivister

Støtte til Inga Marte Thorkildsen

 

Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen har gitt beskjed om at Astrid Søgnen må gå av som utdanningsdirektør når hun fyller 67 år i november. Samtidig sier Inga Marte Torkildsen at hun forsetter som skolebyråd.

Jeg mener dette er positive nyheter. Astrid Søgnen har i hele sin karriere konsekvent gjort livet surt for lærerne. Da jeg som nyutdanna lærer i 1993, fikk jobb på Nesbru videregående skole i Asker, husker jeg møtet med skolebyråkraten Søgnen. Hun var da ass. utdanningssjef i Akershus. Hun hadde undertegna et skriv til skolene der hun hadde funnet ut at det var mulig å spare penger på lærernes såkalte «gangtid». Det var den tida det tok for en lærer å gå fram og tilbake til klasserommet. Disse minuttene «spiste av» undervisningstida – og i løpet av ett år ville det utgjøre en ekstra ukes arbeid for lærerne! Fortsett å lese Støtte til Inga Marte Thorkildsen

Lønnsfesten fortsetter for direktørene i helseforetakene

Direktørene i helseforetakene får stadig økt lønn. Styret i Helse Nord har nettopp vedtatt å gi toppsjef Lars Vorland (68) en lønnsøkning på 48 000 kroner. Han vil da tjene 2 082 000. Til sammen koster det 8,6 millioner kroner å lønne de fire lederne i de regionale helseforetakene. I tillegg til Vorland er det seks direktører i Helse Nord som får mellom 1,2 og 1,6 millioner i lønn.

Byråkratiet i Helse-Norge har vokst enormt. Samtidig har lederne vist sin udugelighet, blant annet med krisa i luftambulansetjenesten i Nord-Norge og lekkasjen av data for nær tre millioner pasienter i Helse Sør-Øst.

En lege ved Sørlandet sykehus som snoka i 109 pasientjournaler, ble i fjor med rette sagt opp. Men administrerende direktør for Helse Sør –Øst Cathrine Lofthus som var ansvarlig for lekkasjen av millioner av pasientopplysninger i 2017 , sitter trygt og hever 2 250 000 i år.

I 2002 hadde de fleste sykehusene to eller tre ledernivåer. Ti år senere hadde antallet ledernivåer økt til mellom fire og seks ved flertallet av norske sykehus. Den samlede administrasjonsdelen av landets regionale helseforetak (RHF) har mer enn fordobla sine kostnader fra 2006-2014. Administrasjonen vokste med 75% mellom 2006 og 2016. Fra 2016 til 2017 var veksten aleine på 19 %.  Fortsett å lese Lønnsfesten fortsetter for direktørene i helseforetakene

Å lykkes i livet

I dag har Klassekampen nok en reportasje om Kunstsiloen. Men igjen unngår Klassekampen å berøre den finansielle kilden til Tangens kunstsamling. De nevner ikke en gang at han er hedgefondforvalter.

Gjennom flere artikler i fjor og i år har Klassekampen belyst flere sider ved Kunstsiloprosjektet. Men jeg tipsa dem blant annet om det tvilsomme ved Henriks Syses dobbeltrolle som moralsk alibi for Tangen samtidig som han er oppført som styremedlem i Tangens postboksselskaper på Caymanøyene.  Moral har tydligvis en pris. Tipset ble aldri fulgt opp.

Poenget er at Tangen har tatt hele rommet, fysisk og ideologisk. Det er ingen som setter mer pris på oppslagene i Klassekampen enn Tangen sjøl, nå også med «venstresidas avis» som sin allierte.

Det er også uhyggelig å se hvor blinde kultureliten er for hvordan de bidrar til å legitimere den globale kapitalismens mest spekulative virksomhet og  finansfyrstenes smarte dekkoperasjoner for å skjule sine finansielle kilder bak en fasade av kunstinteresse og veldedighet.

Uimotsagt får Tangen  avslutte dagens reportasje:

Hvem er det som kan dra i land denne typen prosjekter? Dette er ikke en gjeng amatør som aldri har fått til noe i livet sitt, sier  Tangen med henvisning til styret og ledelsen i SKMU og hans egen stiftelse.

 Og Tangen sjøl har jo lykkes over alle sammen – som Kjartan Fløgstad peker på –  som får det offentlege til pent å betala for å kanonisera givaranes kunstsmak.

I motsetning til oss andre som utfører vanlig jobber til vanlige lønninger som snekkere, lærere, sykepleiere, bussjåfører og alle de andre amatørene som aldri har fått til noe i livet, som ikke unndrar skatt og må betale for gildet.

 

Les også:

Søndagsskolelærer Syse på veg til Paradiset

Klassekampen på fanget til hedgefondforvalter Nicolai Tangen

Det har vært utallige artikler i Fædrelandsvennen og Aftenposten som ligger flate for Nicolai Tangens «kunstgave» som etter hvert skal utstilles på Kunstsiloen i Kristiansand, et prosjekt som vil koste skattebetalerne hundrevis av millioner kroner.

Klassekampen kopierer denne glansa journalistikken på lørdag under overskriften «Samlingen det strides om». Men til tross for den «kritiske» overskriften, er den fire siders reportasjen helt på Tangens premisser. Det eneste det stilles spørsmålstegn med, er om samlinga har noen «huller».  Mangemilliardær Tangen får breie seg fritt og får seg til å si:

Jeg synes generelt at «establishment» er ganske kjedelig. Jeg liker kunstnere som utfordrer det etablerte, som Per Kleiva og Kjartan Slettemark, sier Tangen.

Denne frekkheten får Tangen ytre uimotsagt. Men aner ikke Klassekampen hvordan Tangen har kunnet finansiere sin hobby? Fortsett å lese Klassekampen på fanget til hedgefondforvalter Nicolai Tangen