Øyvind Andresen – Side 36

Hvor stammer Fredriksen-familiens formue fra?

Cecilie Fredriksen (f.v.), samlingsdirektør Stina Högkvist, direktør Karin Hindsbo og Kathrine Fredriksen. foto: Morten Qvale, Nasjonalmuseet.

- Det lysner for skibsfarten. Blir det krig i østen? 
Fra Nordahl Griegs skuespill  «Vår ære og vår makt» 1935

John Fredriksen er nå registrert som nr. 129 på Forbes liste over verdens rikeste med en formue på omtrent 110 milliarder kroner. Han er verdens største tankreder (Frontline), verdens største innafor sjømat (Mowi), eier riggselskapet Seadrill og er Kypros rikeste mann.

Frontline er basert i skatteparadiset Bermuda. Fortsett å lese Hvor stammer Fredriksen-familiens formue fra?

Kunstelskerne med hundretusener av liv på samvittigheten

De to første opiumskrigene førte den britiske imperialismen på 1800-tallet for å tvinge opium på det kinesiske folket. Den tredje opiumskrigen er ført av legemiddelfirmaet Perdue Pharma mot det amerikanske folket i vårt århundre. Firmaet eies av den søkkrike Sackler-familien som gjennom sin stiftelse har gitt pengegaver til kjente museer og universiteter over hele verden.

Kapitalens makt over kunsten kommer blant annet til uttrykk i at mangemilliardærer eller store multinasjonale selskapene gir pengegaver f.eks. til universiteter, teateret og museer gjennom egne stiftelser. Dette blir da markedsført gjennom logoer, egne rom og skilt i institusjonene. Aktuelt eksempel i Norge er tvillingsøsterene Fredriksens skandaløse avtale med Nasjonalmuseet. Fortsett å lese Kunstelskerne med hundretusener av liv på samvittigheten

Ta fellesskapets skole tilbake!

På tide med opprør mot den nyliberale skolen

Fra tidsskriftet Gnist nummer 2A/2019.  Foto: Colourbox

Norske skolepolitikere, uansett politisk farge, har i vårt århundre oppgitt tanken om at skolen skal være nasjonalbyggende. De har innført en globalisert og nyliberal skole, prega av konkurranse, tester og rapportering – og med et voksende skolebyråkrati som skal kontrollere utviklinga. Politikerne har latt OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) bli viktigste premissleverandør for norsk skolepolitikk med sine PISA-undersøkelser og ideer om framtidas skole. Fortsett å lese Ta fellesskapets skole tilbake!

Mysteriet med den forsvunne Madonna

I juni 2013 kjøpte Nicolai Tangen Munch-litografiet «Madonna» for 8,2 millioner kroner pluss moms fra Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, ifølge Dagens Næringsliv 1/6. Bildet var innlevert av en anonym person.

Bildet ble deretter plassert på det som skal være Norges sikreste kunstlager som er i et ukjent bygg på Kalbakken i Groruddalen. Lagret heter Exil Fine Art og drives av det kjente tyske internasjonale transport- og spedisjonsfirmaet DHL. Her står verdifull kunst innpakka i gråpapir og trekasser og står ufortolla på ubestemt tid. På kundelista står blant annet Munch-museet, Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley, Slottet og mange private kunstsamlere og gallerier.

DN har i en rekke artikler i juni avslørt at det har forsvunnet tre Munch-litografier på mystisk vis fra det som skal være lagerets sikreste rom, kalt «Bomberommet». Det dreier seg om «Døden i sykeværelse», «Syk pike» og «Madonna», alle kjente Munch-motiver. Fortsett å lese Mysteriet med den forsvunne Madonna

Kunst og kapital

Investeringer i kunst kan sammenliknes med investeringer i aksjer, eiendommer, valuta, derivater og obligasjoner. Kunstgjenstandene er objekter for spekulasjon – og kan gi selgeren skyhøy gevinst ved videresalg.

Det internasjonale kunstmarkedet har vokst enormt de tre siste tiårene. Hel- og halvkriminelle oligarker og skattesnytende milliardærer fyller lagrene og hjemmene sine med noen av kunstens viktigste verker og bidrar til hvitvasking av sine formuer. Dette er også en verden med falske kopier og tjuvegods. Ingen har oversikt over dette markedet. Fortsett å lese Kunst og kapital

Soga om den heilage Nicolas og den store gåva

Nicolas heitte ein mann. Som ung mann drog han i viking og samla store skattar og gull i Britannia. Ein dag kom han heim med det gilde skipet sitt og sa han ville gje ein stor skatt til heimbygda si. Han ville syne fram skattane sine for allmugen og peikte på ei falleferdig rønne som låg attmed hamna. Rønna hadde før lagra korn, men hadde vore utsett for ver og vind i lang tid, og mykje måtte gjerast før det kunne bli ein gild hall til dei store bilettavlene og annan stas.

Mange tykte dette var svært gildt, ikke minst alle dei mektige frendane hans. Det gjaldt særleg ordstyrarane på bygdetinget, Grunde-Arvid og Furre-Harald. Men også mange andre syntest det var stor stas. Ikkje minst var det Gunders-Mette som var leiar for trælefylkinga. Mange mumla at det var litt rart at ho var så glad i rike folk og likte så seg så godt til bords med hovdingane, ho som sjølve ein gong hadde vore træl og skjenka mjød og tørka spy på dei store drikkestovene i bygda. Men mange sa det var lenge sidan. Fortsett å lese Soga om den heilage Nicolas og den store gåva

Hva jeg ikke skreiv i kronikken i Klassekampen

Det har vært mange positive tilbakemeldinger og mange delinger av kronikken min som stod i Klassekampen 1. juni. Hele saka har også en allmenn side: Den viser hvordan rike kapitalister i ferd med å overta mer og mer av det offentlige rommet – i sterkere grad enn før.

Hedgefondforvalter Nicolai Tangen representerer den globaliserte finanskapitalen som legger verden under seg – og med sin materielle og ideologiske makt valser over lokalsamfunn.

Samtidig avslører den svekkelsen av de demokratiske institusjonene, og hvordan de fleste politikerne velger å underkaste seg borgerskapets økonomiske og ideologiske makt. Det har f.eks. aldri vært noen prinsipiell debatt om Kunstsiloen i bystyret.

Samtidig viser en sterkt ideologisk svekka venstreside at den blir offer for de herskende tankene. For meg er det en gåte at folk som kaller seg sosialister, kan være med å støtte at en mangemillionær – med basis i skatteparadis – overtar kontrollen over et offentlig museum – og i praksis kulturpolitikken i byen. Ser de ikke hva slags verden vi lever i?

Motstanden mot siloen blir – med få unntak – overlatt til høyrepopulister eller Tverrpolitisk Folkeliste. Dette er også et generelt internasjonalt fenomen: Venstresida klarer ikke å fange opp folkelige protester.

Å skape merkevaren «Nicolai Tangen»

Et trekk ved moderne markedsføring av større bedrifter og rike enkeltpersoner, er å etablere stiftelser og fond som driver forskjellige typer veldedig virksomhet. Dette bygger på en ide om at det er mulig å kombinere profittjag med sosialt ansvar; noe som et ledd i å bedre medieomtale og omdømme generelt samt nøytralisere kritikere. Dette kalles CRS (corporate social responsibility).

I april 2015 offentligjorde hedgefondforvalter og kunstsamler Nicolai Tangen at han ville donere en stor kunstgave til Kristiansand by. En forutsetning var at kunsten skulle utstilles i en ombygd kornsilo fra 1935, plassert på havna i hans hjemby. I kraft av sin finansielle styrke begynte Tangen planmessig å bygge opp et nettverk av støttespillere som besto av en blanding av bekjente, politikere og næringslivsfolk.

Men for å lykkes, var det viktig å smøre opinionen og framstå som «en god og gavmild rik onkel». Opinionen og politikerne måtte overbevises om at det offentlige måtte ta brorparten av regninga for Kunstsiloen. Det var viktig å bygge opp merkevaren «Nicolai Tangen». Fortsett å lese Å skape merkevaren «Nicolai Tangen»

Tangen og silokameratene

Det har nå gått fire år siden hedgefondforvalter og milliardær Nicolai Tangen bestemte seg for å overføre sin kunstsamling til Sørlandet Kunstmuseum (SKMU). I kraft av sin finansielle styrke har Tangen planmessig brukt tida til å bygge opp et nettverk av støttespillere som består av en blanding av bekjente, politikere og næringslivsfolk. Denne artikkelen kartlegger dette nettverket. Fortsett å lese Tangen og silokameratene

Kunstsiloen skal vise borgerskapets triumf

Illustrasjon viser hvordan siloen skal se ut innvendig ifølge arkitektene (Mestres Wåge Arquitectes)

Førstekandidat for Rødt til kommunevalget i Kristiansand. Ellen Rudnes, sier til Fædrelandsvennen (10/5 – 19) at Kunstsiloen blir for dyr og nevner at prosessen rundt etableringa av siloen (sammen med andre prosjekter) viser at den styrende koalisjonen i byen «har tatt demokratiske snarveier».

Ellen har helt rett i at etableringa av Kunstsiloen både er udemokratisk og blir dyr. Men hun kunne brukt langt sterkere ord. Som jeg viste i tidligere på bloggen har hele prosessen rundt Kunstsiloen vært et kupp gjennomført av Nicolai Tangen og hans mektige nettverk av silokamerater. Gjennom denne prosessen har Tangen overtatt kontrollen over et offentlig museum – Sørlandets Kunstmuseum. Fortsett å lese Kunstsiloen skal vise borgerskapets triumf