Under norskeksamen, hovedmål og sidemål, i videregående skole i mai i år fikk noen elever mulighet til å bruke nettleksikonene Wikipedia og Store norske leksikon, andre hadde ikke denne muligheten. Praksis varierte fra fylke til fylke, i Oslo fra skole til skole. Sensorene bedømte alle likt.
Det er Utdanningsdirektoratet som må bære ansvaret for dette rotet. Direktoratet prøver å dytte ansvaret over på den enkelte skole.
I følge bladet Utdanning avviser avdelingsdirektør Sissel Skillingshaug i Utdanningsdirektoratet at de elevene som ikke fikk bruke nettbaserte hjelpemidler, hadde dårligere utgangspunkt under eksamen. Men hvorfor i all verden innfører da Direktoratet disse reglene hvis det ikke har noen betydning? Det er dessuten en helt prinsippløs argumentasjon: Under en sentral gitt eksamen, så må det være like vilkår for alle.
Samtidig overlater Direktoratet det til den enkelte elev å klage og vil vurderer annulleringssøknader etter hvert som de kommer. Men dette er ikke et individuelt problem. Det eneste rette er at hele eksamen blir annullert for alle, og at det bare er standpunktkarakterene som står igjen. Når direktoratet roter det slik til, må statsråden gripe inn og ordne opp.
Se også denne reportasjen i Fædrelandsvennen
Relaterte tekster:
