I kjent stil prøver Kristin Clemet å mistenkeliggjøre motivene til sine politiske motstandere. For mitt vedkommende dreier det seg om at siden jeg er marxist, så er det jeg skriver «absurd, konspiratorisk, virkelighetsfjernt» osv.» Hun ønsker ingen åpen debatt som vil avsløre at tida er i ferd med å renne ut for nyliberalismens ideologiske dominans, globalt som nasjonalt.
Kristin Clemets livsverk er gjennombruddet for den nyliberale skolen i Norge. Hun var utdannings- og forskingsminister for Høyre fra 2001 til 2005 og forberedte læreplanverket Kunnskapsløftet 2006. Men systemskiftet var mer enn nye læreplaner; det innebar en skole prega av konkurranse, tester og rapportering – og med et voksende kontrollerende skolebyråkrati. OECD ble viktigste premissleverandør for norsk skolepolitikk med sine PISA-undersøkelser, utdanningsøkonomi og innføring av modeller fra privat forretningsdrift.
Inspirasjonen til systemendringene kom primært fra USA der skoleforsker Eric Hanushek er sentral. Han mener læreren har avgjørende betydning for elevens resultater uavhengig av klassestørrelse, elevens sosiale bakgrunn eller andre faktorer. Lærerne skal få resultatlønn; lærernes fagforeninger med sine kollektive avtaler skal knuses i tråd med økonomen Milton Friedmans motstand mot «lærermonopolet».
Hanushek er også sentral ideolog i utforminga av Høyres skolepolitikk. Den vellykkede lærerstreiken 2014 markerte at lærerne klarte å beskytte restene av den autonome lærerprofesjonen. Det var et nederlag for Civita og Høyre – og Hanusheks ideer.
Clemet skriver: «Andresen skriver videre at jeg som utdanningsminister var inspirert av skoleforskeren Eric Hanushek (og dermed Milton Friedman). Det burde jeg kanskje vært, men det var jeg ikke.» Jeg viser at dette er feil, noe hun motvillig må innrømme. (6/3).
Hanushek arbeider for OECD og er tilknytta den konservative tenketanken Hoover Institution som sammen med Civita er en del av det store nyliberale Atlas network. Clemet prøver å bagatellisere innflytelsen fra sine internasjonale forbindelser. Enhver kan gå inn på nettverkets sider og bedømme hvem som snakker sant eller usant.
Den nyliberale skolen lovet billigere og bedre skole. Dette er ikke innfridd. Det er blitt flere skolebyråkrater og de gode resultatene uteblir. Den nyliberale skolens fyrtårn i Oslo er i ferd med å slokke, ikke minst etter Malkenes-saken og Astrid Søgnens avgang. Tida er inne for å ta fellesskolen tilbake.
Følg debatten mellom meg og Kristin Clemet. Her kommer innleggene i kronologisk rekkefølge: Kronikk: Civita ideologiske triumf Clemets første svar: Konspiratorisk og absurd om Civita Mitt første svar: Civita har en skjult agenda Clemets andre svar: Civita er åpen for alle Mitt andre svar: Civita på vikende front Alle har vært på trykk i Fædrelandsvennen
Illustrasjoner til Eric Hanusheks syn på lærerne: Her er screenshot fra en video som ligger på Hoover Institutions nettside: Det første bilde viser læreren i et vanlig klasserom:Det neste bildet viser hvordan han stikker en masse penger i lomma:
Dette i motsetning til Drømmelæreren som er idealet for Hanushek, Civita og Høyre. Hele videoen kan du se her
Hei.
Du er en viktig stemme.
Du er et eksempel på en god grave-journalist som det er alt for få av i Norge, og verden.
Takk for mange gode artikler vedr. finans-akrobatene som har kjøpt seg opp i Start og som ønsker å sole seg på toppen av Silo-kaia. Du avslører myndighetene og lokal-politikere sin lefling med kapital-eiere i flere tilfeller. Stå på!
Takk for all rosen! Det betyr mye for meg å få slike tilbakemeldinger – og er en inspirasjon til å gjøre bloggen enda bedre og skarpere.
Øyvind
Det er alt for få som setter seg like grundige inn i saker som du, Øyvind.
Måten du kritisk analyserer og viser utslag av nyliberalismen, er veldig lærerik.
Clemet har nok ikke møtt liknende kritikk før nå. På tide!
Takker og bukker for disse ordene fra en erfaren skolemann! Tror nok både Magnus Marsdal og Simon Malkenes kan dele litt av æren. Mye av inspirasjonen til kritikken av Clemet/Civita/Høyre/Søgnen – skolen finner jeg i Malkenes sin siste bok «det store skoleeksperimentet».