– Norge er et paradis for lånehaier

I en kronikk i Dagens Næringsliv 29/11 omtaler bankinvestor og tidligere bankanalytiker Sigmund Håland  de spesialiserte forbrukslånsbankene som «lånehaier». Han mener Norge er et paradis for banker som låner ut penger til dårlige kunder, i et marked med høy vekst og få utlånstap. Han spår tapsbomber for bankene i framtida. Mitt spørsmål blir da: Hvem skal til slutt betale regninga?

DN skriver videre:

– Dette er banker med aggressiv markedsføring, de tar svært høye renter, og flere av kundene havner i økonomiske problemer. Likevel ser finansmarkedet ut til å være overbegeistret, sier Håland. Flere av bankene har hatt en vellykket børsnotering eller pengeinnsamling hos investorene.

Håland mener disse bankene kan ha skjult en mulig tapsbølge fordi en betydelig andel av kundene er på etterskudd med betaling av renter og avdrag. Andre eksperter sier at innføring av nye regnskapsregler fra 2018 vil tvinge bankene til å ta tap tidligere og kan få problemet frem i lyset. – I snitt er 20 prosent av kundene hos tre av de største aktørene på etterskudd med betaling i en eller annen form, sier Håland til DN.

Å danse på renter

Det skjer en eksplosiv øking i Norge av usikrede lån, som jeg har skrevet om flere ganger før på denne bloggen.

Finanstilsynet er nå bekymret over den sterke veksten i forbrukslån og den voksende gjeldsbyrden i norske husholdninger. Tilsynet vil stramme inn utlånspraksisen.

Tilsynet vil nå forskriftsfeste nye retningslinjer som krever at fakturaene som går til kredittkortkunder skal vise samlet utestående kreditt, ikke bare et minstebeløp. Det skal også bli slutt på at kunder får utvidet kredittramme uten å be om det.

Finanstilsynet støtter også Forbrukerombudets forslag om et offentlig gjeldsregister som banker og finansinstitusjoner pålegges å sjekke før de gir lån. Tilsynet er også enige med ombudet i ønsket om å forby rabatter som knyttes til kjøp med kredittkort.

Disse puslete tiltakene vil selvsagt ikke stoppe lånekarusellen. Hele systemet baserer seg på økt forbruk, og de høye boligprisene tvinger mange til å ta risiko. Mange tar opp forbrukslån fordi de ikke har klarer egenandelskravet på 15% på boliglån.

Et gjeldregister er sikkert på sin plass, men planene er foreløpig stoppa av regjeringa som ønsker å ha det i privat regi.

Det eneste måten å stoppe ågervirksomheten på er å sette et lavt øvre tak på rentene bankene kan ta.  Dette er svært enkelt å gjøre og vil lett fjerne markedet for forbrukslån. Men dette vil bryte helt med tankegangen hos nyliberalistene, så dette er det ingen vilje til å gjøre.

Det er markedet som skal styre helt til bankene  går over ende. Da vil skattebetalerne nok en gang måtte punge ut, for å redde bankene.

Det er dette DNB-sjef Rune Bjerke i 2014 kalte «spleiselag» for å gjøre bankenes mer solide. Det er jo viktig at han, Bjørn Kjos og de andre finansfyrstene kan fortsette å skuffe inn sine titalls millioner årlig i lønn, bonuser og framtidig pensjoner.

Bertolt Brecht spurte sin tid: «Hva er å robbe en bank sammenliknet med å grunnlegge en bank?»

Les også:

Gjør gullgruve av forbrukslån

Happy hour for ågerkarene

Andre kilder:

http://www.aftenposten.no/okonomi/DNB-sjefens-spleisebidrag-485000-mer-i-lonn-583931b.html

http://www.hegnar.no/Nyheter/Naeringsliv/2015/03/DNB-sjefen-med-superpensjon

http://e24.no/privat/pensjon/skrinlegger-offentlig-gjeldsregister/23451868