Bayerkonsernets nazi-fortid

Fritz ter Meer i Nurnberg, dømt for krigsforbrytelser. Seinere ble han styreformann i Bayer AG

De som besøker museet i Auschwitz i dag, vil bli slått av hvor stort området er. Og de besøkende kan skue jernbaneskinnene med godsvognene, fangebrakkene, gasskamrene, piggtråden, vakttårna, montrene med stablene av menneskehår, gebiss og proteser, barnesko og klær, dokker og leketøy. Alt er der i sin gru. Likevel er det noe som mangler.

Tilintetgjørelse gjennom arbeid

Museet er ikke komplett for noe er borte: fabrikkene der fangene arbeidet, kalt Auschwitz III, Buna eller Monowitz, som var en av de tre viktigste leirene i Auschwitz-systemet, og hadde ytterligere 45 underleirer i det omkringliggende området. Leiren lå seks km øst for Auschwitz I og II. Her lå i sin tid den gigantiske fabrikken til I.G. Farbenindustrie som var ferdig i 1945.

I.G. Farben var et gigantisk kjemisk selskap som ble grunnlagt i 1926. Det var en rekke kjemiske og farmasøytiske bedrifter som gikk sammen om å grunnlegge det nye selskapet. Det gjaldt blant annet Bayer. BASF, Agfa og en del andre selskaper.

Den tyske journalisten og historikeren Guido Knopp skriver i boka «SS. Historien om nazistenes leiemordere» følgende:

Et selskap som fikk notorisk ry for sitt samarbeid med SS, var aksjeselskapet I.G. Farbenindustrie, forkortet I.G. Farben, ikke bare fordi det produserte mordgiften Zyklon B, men også fordi pakten med SS beseglet skjebnen til utallig tusen tvangsarbeidere. Som ett av svært få tyske firmaer fikk I.G. Farben allerede i 1941 tillatelse til å benytte konsentrasjonsleirfanger som arbeidskraft. Konsernet besluttet å bygge en fabrikk i nærheten av Monowitz i Øvre Schlesien. Produksjonsanlegget skulle ligge i nærheten av Auschwitz, og her skulle de fremstille syntetisk gummi, såkalt” buna”, foruten syntetisk drivstoff.

En avtale mellom leirkommandant Rudolf Höss og I.G. Farben gav leiren byggematerialer i bytte mot arbeidere til bygning av I.G. Farben – fabrikken.

Knopp skriver videre:

På grunn av de morderiske arbeidsforholdene ble det «bare” oppnådd en produktivitet på mellom 30 og 40 %. De totalt avkreftede fangene måtte tilbakelegge strekningene til arbeidet – over seks kilometer – til fots i all slags vær under fangevokternes slag. Da soldatene fra Den røde hær nådde fram til Auschwitz i januar 1945, fant de en nesten produksjonsklar I.G. Farben fabrikk. Bare bygningsarbeidet hadde koset 25000 mennesker livet. For å gjøre barbariet komplett: Selv ikke da det ble klart at pakten var økonomisk meningsløs, sa konsernet og SS opp avtalen. På den måten medvirket det tyske selskapet til” tilintetgjørelse gjennom arbeid.

08 Übersicht Buna + Montan — IG-Farbenwerke Auschwitz

Etter annen verdenskrig ble selskapene som utgjorde IG Farben, skilt ut fra konsernet. Opp fra aska i Auschwitz grodde fram de gamle virksomhetene som i dag er multinasjonale selskaper som BASF (verdens største kjemiske konsern), Agfa (kjent for film/foto) og Bayer.

(I G. Farben var dominerende aksjeeier i Norsk Hydro før og under krigen. Mer om det seinere).

Historien om Fritz ter Meer

I Nürnberg i 1947 ble det reist sak mot 23 I. G. -Farben-ledere for krigsforbrytelser. Noen ble frikjent, men Fritz ter Meer ble dømt til sju års fengsel for slaveri, folkemord og andre forbrytelser mot menneskeheten. Han var blant annet ledende i oppbygginga av fabrikkene i Monowitz.

Under rettsaken ble han spurt om det var rett å utføre eksperimenter på fangene. Da svarte han:

Konsentrasjonsleirfanger ble ikke utsatt for noen større lidelse, ettersom de skulle drepes likevel.

Brev funnet etter krigen viste at Bayer hadde bedt om en forsendelse av 150 kvinnelige fanger for å teste en type sovemedisin. Da alle forsøkspersonene døde, ba konsernet om en ny forsendelse av fanger.

Meer slapp ut i 1950. I 1956 ble han styreleder for Bayer. Dessuten fikk han en rekke ledende verv innenfor tysk finans- og industri. Det var for øvrig samme året som kommunistpartiet ble forbudt i Vest-Tyskland.

Meer døde i 1967. En stiftelse ble grunnlagt til minne om han, kalt Fritz-ter-Meer-Stiftung. I dag heter den Bayer Science & Education Foundation som skal støtte talentfulle kjemistudenter på global basis.

Alle spor etter Bayers krigsforbrytelser er systematisk fjerna fra offentligheten. Auschwitz og Fritz ter Meer nevnes ikke med ett ord i Bayers gjennomgang av selskapets historie på sine nettsider.

Denne tausheten er et uttrykk for at Tyskland aldri har tatt et grunnleggende oppgjør med nazitida. I likhet med ter Meer fikk mange stornazister ledende stillinger i Bundesrepublik Deutschland få år etter krigen.

Mye er endra etter krigen, men selskapenes driv etter maksimal profitt på bekostning av mennesker og miljø, er konstant.

Det er nå et fåtall multinasjonale selskaper som kontrollerer matproduksjonen fra frø til forbruker. De presser på for å få gjennomført internasjonale handelsavtaler som TTIP og CETA.

Bayer AG er i dag et skritt nærmere oppkjøp av den beryktede amerikanske selskapet Monsanto. Bayer har 120 000 ansatte og Monsanto har drøyt 25 000. En slik fusjon vil skape et selskap som kontrollerer 25% av markedet for salg av frø og plantevernmidler.