«Sult oppstår ikke. Den organiseres av kornhandlerne» Bertolt Brecht
Det er fire multinasjonale konsern som kontrollerer 75% av verdens kornhandel. Det dreier seg om ADM, Bunge, Cargill og Dreyfus, sammen ofte kalt ABCD.
A for ADM (Archer Daniles Midlands), amerikansk, ca. 32 000 ansatte.
B for Bunge: amerikansk, ca. 35 000 ansatte.
C for Cargill: amerikansk, ca. 140 000 ansatte Sannsynligvis det største private selskapet i verden
D for Dreyfus, fulle navn Louise Dreyfus Company, nederlandsk, ca 20 000 ansatte.
I 2005 omsatte de for 159 milliarder dollar, i 2011 for 320 milliarder dollar.
ABCD er i følge Martín Caparrós, den argentinske forfatteren av Sult, innblandet i de forskjelligste forbrytelser som avskoging, ulovlig bruk av kjemiske midler i jordbruket, skatteunndragelse, slavearbeid og barnearbeid.
Disse selskapene forsøker å skaffe seg total kontroll over matkjedene. Allerede i dag kontrollerer de verdensmarkedet og de fleste nasjonale markedene. Fordi de har monopolstilling , presser de prisene ned for produsentene.
Caparrós skriver:
Men hvis den globale prisen på mat øker, øker deres fortjeneste på mange forskjellige måter. De bruker sin innsideinformasjon, holder tilbake enorme lagre, kjøper der det er billig og selger der det er dyrest, de definerer de globale prisene, produserer midlertidig prisoppganger og prisfall, de knuser lokale produsenter med priser disse ikke kan følge, de presser det overskuddet de kan ta ut av havnene og flåtene og lagrene sine, de presser regjeringer for å oppnå gunstige betingelser, de handler med formuer på spekulasjonsmarkedene —- «for å understøtte sine operasjoner med faktiske handelsvarer» (side 320)
Korn og kornprodukter er et spekulasjonsobjekt på børsene. På Chicago-børsen i dag omsettes det f.eks. hvert år et kvantum hvete som tilsvarer femti ganger verdens hveteproduksjon. Det finnes et enormt overskudd av kapital globalt som investeres i råvaremarkedet og som driver prisene opp til det fem og seksdobbelte for kjøperne.
Caparrós siterer den amerikanske journalisten og forfatteren Frederick Kaufman:
Hva verdens matvarebeholdning angår, er kornprisene nå ikke bare et gissel for et mindre tilbud og en større etterspørsel, men finansfolkene har i tillegg skapt et system som på kunstig vis øker den framtidige kornprisen. Resultater: Den imaginære hveten bestemmer prisen på den fysiske hveten, ettersom spekulantene – som tidligere utgjorde en femtedel av markedet – nå er fire ganger flere enn de fysiske kjøperne og selgerne. I dag sitter bankfolkene og spekulantene på toppen av matkjeden: de er systemets rovdyr – og spiser alt som befinner seg under. (side 325)
Det er nok mat i verden. Matprisene bestemmes ikke lokalt, fordi matvarer er blitt et globalt spekulasjonsobjekt. Det finnes flere hundre millioner mennesker som daglig ikke har råd til å spise eller spise så mye som de egentlig burde.
Martín Caparrós` viktigste budskap i boka si er at hovedårsaken til dette er rikdommen til et mindretall på kloden. Ulikheten er satt i system. Så enkelt er det, som det skulle vært skrevet i en ABC.
«Hvordan i helvete klarer vi å leve med vissheten om at dette skjer?», spør han.
Det er verd å merke seg at den største lobbygrupperinga for å få til handels- og investoravtalen TTIP, er agro- selskapene.
Kilder:
Martín Caparrós: Sult (2016) Oversatt av Christian Rugstad
Se også:
Takk for info. Det besynderlige er at Norge som nasjon ikke prioriterer å ha egne kornlager. Matvaresikkerhet burde stå høyt på prioriteringslista for en nasjon som har så lav sjølbergingsgrad.