Mímir Kristjánsson, Magnus Marsdal og Linn Herning går til angrep på feilaktige prioriteringer innenfor offentlig sektor. Men det ble bare en halvkveda vise.
13. februar lanserte tenketanken Manifest en podkast om offentlig sløsing. Det var en samtale mellom Magnus Marsdal, leder for Manifest, Linn Herning, historiker og leder av For Velferdsstaten og den allestedsnærværende Mímir, stortingsrepresentant for Rødt. Herning var invitert som gjest.
Hva de tre snakket om
Å gå løs med motorsag på offentlig sektor forener Trumpister i alle land og alle hus, om de er plassert i The White House, First House eller «Høyres House». Det skjer under dekke av å ta et oppgjør med misbruk av offentlig midler, prega av byråkrati og korrupsjon.
Utgangspunktet for samtalen er at Mímir mener at høyresida ikke må få monopol på å kritisere offentlig sløsing, og det har han selvsagt rett i. De tre samtalepartnerne hadde masse gode eksempler og poenger, og jeg skal nevne noen av dem:
Som eksempler nevnte Mímir prislappen på det nye Regjeringsbygget på nær 60 milliarder kroner, millionlønningene til direktørene i offentlig virksomhet og hvordan enorme summer blir brukt til lederutvikling i norske kommuner. Han nevnte også hvordan kommunene heller satser på å bygge eller pusse opp prestisjebygg som kulturbygg og rådhus enn på å satse på å vedlikeholde skoler. Fattigdommen i offentlig sektor, ikke minst kommunene, er reelle problemer som vi (altså «venstresiden») må ta fatt i. «Det dreier seg om å prioritere», sa han.
Marsdal nevnte hvordan Trondheim kommune har brukt 440 millioner på å bygge en eksklusiv hoppbakke i forbindelse med arrangeringa av ski-VM.
Linn Herning minnet oss på at store deler av offentlige utgifter går til overføringer fra Folketrygden via NAV. Dette utgjorde i 2023 612 milliarder kroner. Mye av dette er jo overføring basert på allerede opparbeidete midler og rettigheter (som pensjoner). Hun advarte mot en aggressiv høyreside som kunne tenke seg et samfunn uten velferdsstat, for eksempel så har Simen Velle, leder for FpU, i et intervju i 2022 sa at folketrygden må avvikles – sammen med Vinmonopolet.
Marsdal mente at høyresida ikke skiller mellom offentlig forbruk og offentlige tjenester – og når vi ser den offentlige tjenestesektoren, har den prosentvis ikke blitt større de seinere åra. Det er det private konsumet som har økt – og ikke det offentlige. For eksempel er antallet sykehussenger halvert siden 1980-tallet.
Herning pekte på at det er et enormt klasseskille i offentlig sektor mellom et direktørsjikt og de som leverer tjenestene. Mímir mente sløsingen i offentlig sektor også var et resultat av høyrepolitikk som jernbanereformen. Bane Nor har for eksempel 44 kommunikasjonsmedarbeidere pluss at de bruker PR-byrået First House!
Herning hadde telt opp at det er 70 direktorater. Noen av de kan styrkes som Arbeidstilsynet, men andre bare brukes til markedsstyring, omdømmebygging, anbudsutsetting og kontroll av de som faktisk gjør jobbene. Dessuten ble det brukt 38 milliarder i 2023 på innleie av konsulenter i offentlige sektor.
Trioen tematiserte byråkratisering, ikke minst skjemaveldet, som belaster de offentlig ansatte for eksempel i NAV. Herning understreket at offentlig sektor har vært styrt etter prinsippet som er basert på markedsstyrte systemer i 40 – 50 år. (New Public Management).
Hva de tre ikke snakket om
Men det er ikke bare høyresida som bærer ansvaret for sløsingen og byråkratisering i offentlig sektor. Like ansvarlig er Arbeiderpartiet som har gått i spissen for å innføre New Public Management i offentlig sektor. Særlig i Stoltenbergs tre regjeringer på 2000-tallet førte til at målstyring fikk sitt gjennombrudd: Stoltenberg innførte Helsereformen i 2001, Kunnskapsløftet i skolen fra 2006 (forberedt av Kirstin Clemet) og Samhandlingsreformen i 2012.
Ordstyrer Marsdal unngikk å tematisere andre felt der det åpenbart sløses bort milliarder av skattepenger. Her dreier det seg om i alle fall fire områder som er omstridte på den såkalte «venstresida». Det dreier seg om bistand, innvandring, «grønne» subsidier og ikke minst – forsvaret:
Bistandspolitikk:
På 10 år har bistandsutbetalingene i Norge økt med over 20 milliarder – og var i 2024 på 51,7 milliarder. Riksrevisjonen la i desember 2024 fram en rapport som avdekker «vesentlige mangler i hvordan Utenriksdepartementet og Norad forebygger, avdekker og reagerer på økonomiske misligheter.» Dette er bare en side ved kritikken av bistanden: Bistanden er blitt kritisert for å finansiere et byråkrati i Norge på flere tusen ansatte i en rekke bistandsorganisasjoner. Og videre: Er det ikke grunn til å stile spørsmål om ikke hele bistandstanken er fruktbar i dag?
Rødt og SV (sammen med V, KrF og MPG) foreslår å øke bistandsbudsjettet med fire til fem milliarder. Rødt forveksler bistand med internasjonal solidaritet.
Deler av NORADs utbetalinger går til militærhjelp til Ukraina via Nansen-programmet som Stortingspartiene støtter. Det dreide seg om 17 milliarder i 2024. Nansen-programmet var opprinnelig på 15 milliarder kroner i året over fem år, fra 2023 til 2027, men ble i fjor utvidet til ut 2030 med en samlet ramme for militær og sivil støtte på 135 milliarder kroner. «Det dreier seg om å prioritere», som Mímir sier.
Innvandringspolitikk:
Har ikke «venstresida» grunn til å stille spørsmålstegn ved sider av innvandringspolitikken? Har det vært rett å slippe så mange som over 90 000 ukrainske flyktninger inn i Norge de tre siste åra? Voksne ukrainere har fått en støtte som tilsvarer en årslønn på 500 000. Hele 16% av sosialhjelp i Norge går til ukrainere. (Innvandrere får samlet sett 70% av all sosialhjelp.)
Arbeiderpartiregjeringen har nettopp vedtatt å forlenge den kollektive beskyttelsen for ukrainere med ett år. Dette til tross for at krigen ser ut til å gå mot slutten.
Både Rødt og SV kritiserer Norges for en for streng asyl- og innvandringspolitikk uten å stille spørsmål om mer åpne grenser vil være bærekraftig for velferdsstaten. «Det dreier seg om å prioritere», som Mímir sier.
«Grønne» subsidier:
Gjennom statlige og kommunale ordninger er milliarder brukt – eller planlegges brukt – til diverse «grønne» virksomheter som vindturbiner til lands og til havs, batteri– og hydrogenfabrikker, CO2-fangst og CO2-kompensasjon. Det er godt dokumentert at dette er offentlig penger som forsvinner ned i et svart hull. «Det dreier seg om å prioritere», som Mímir sier.
Forsvar:
Alle partier på Stortinget har stilt seg bak Langtidsplanen for forsvarssektoren i juni 2024 og har bundet seg til å bevilge 1635 milliarder av vårt felles budsjett til den norske militære opprustningen de neste 12 årene. Dette brukes til en enorm opprustning av Nordområdene. Og titalls milliarder blir brukt til å kjøpe offensive våpen fra amerikanske våpenfabrikker. Det dreier seg om langtrekkende raketter og rakettoppskytingsramper.
Disse enorme investeringene i opprustning vil selvsagt gå ut over velferdsgoder. «Det dreier seg om å prioritere», som Mímir sier.
Konklusjon:
Magnus Marsdal bør ha en oppfølger av sin podkast som tar opp andre sider ved offentlig sløsing som ikke minst «venstresida» er ansvarlige for. Tar han utfordringa?
For det dreier seg om å prioritere.
