foto: Emil Løvlien ©Stortingsarkivet/Scanpix.
Jeg har fått 10 000 kroner fra Løvlien Venners fond i stipend til min blogg. Det er andre gangen at jeg får støtte fra dette fondet.
I søknaden skreiv jeg blant annet dette:
Jeg har på egen hånd drevet og bekosta en blogg siden 2015: Andresensblogg.no. Her har jeg lagt ut over 400 tekster innafor temaer om økonomi, kultur, helse, utdanning og historie. Det dreier seg om om et vidt spekter av forskjellige sjangere som artikler, korttekster, essay, dikt og taler.
Jeg vil si at dette er et folkeopplysningsprosjekt med et radikalt og revolusjonært innhold. Jeg legger stor vekt på at leseren skal kunne etterprøve kildene. Jeg har opparbeidet et stor leserkrets, og tekstene mine blir spredd over i trykte utgaver, andre nettsteder og delt over Facebook.
Jeg vil bruke evt. midler til å finansiere innkjøp av bøker, abonnementer på aviser/tidsskrifter og reiser som er nødvendig for å oppdatere meg slik at jeg blir i stand til å utvikle skribentvirksomheten min. Jeg har også utgifter til nettstedet, bruker WordPress.
Hvem var Emil Løvlien (1899 – 1973)?
Han var skogsarbeider og småbruker fra Løten i Hedemark. Han var i mange år formann i Norges Kommunistiske Parti, og partiets siste stortingsrepresentant. Han var en svært populær og respektert politiker, langt utenfor kommunistenes rekker. Jeg kjenner fremdeles folk som bor på Løten – og som slett ikke er kommunister – som er stolt over «bygdas stor sønn». DE har all grunn til å være stolte.
I Norsk biografisk leksikon står det blant annet dette om Løvlien:
Ved Emil Løvliens bortgang 1973 kalte Dagbladet ham “vår histories fremste parlamentariske kommunist”. Han var stortingsrepresentant og parlamentarisk leder for Norges Kommunistiske Parti (NKP) 1946–49 og 1954–61, begge deler lenger enn noen annen i partiet. Han var NKPs landsmøtevalgte formann 1946–65, også det lenger enn noen før eller etter. Slik ble han kommunistpartiets fremste ansikt utad i dramatiske etterkrigsår med kald krig og indre strid. Løvlien vokste opp i en småbrukerfamilie og ble selv småbruker og skogsarbeider. Han meldte seg inn i Arbeiderpartiet 1918 og var aktiv også i dets ungdomsforbund. Ved splittelsen 1923 fulgte han utbryterne som dannet NKP. Han ble fra starten styremedlem i Hedmark distrikt, en av det nye partiets sterkeste bastioner. ---- Da Norge kom med i krigen 9. april 1940, satt Løvlien arrestert i Sverige for brudd på valutaloven. Det var én grunn til at han etter hvert gled i bakgrunnen i partiledelsen, selv om han som andre satt kortvarig arrestert da NKP ble forbudt av tyskerne august 1940. Fra 1942 drev han illegalt arbeid i Hedmark, men måtte flykte til Sverige under den tyske kommunistjakten våren 1943. Som partiformann “frontet” Løvlien sitt parti i alle avgjørende saker, ofte i politisk isolasjon. Som eneste stortingsrepresentant stemte han f.eks. mot medlemskap i frihandelsorganisasjonen EFTA 1959, slik han også var mot NATO og EEC. Han angrep DNAs politikk, men støttet partiet mot borgerlige angrep. Forgjeves prøvde han å få satt søkelyset på den ulovlige avlytting hans parti ble utsatt for. Løvlien kunne sin kommunistiske ABC. Han var likevel ingen teoretiker eller ideolog, men en reformpolitiker med en revolusjonær sosialistisk visjon. Hans styrke lå i en jordnær og praktisk tilnærming til politikken som kom til sin rett i finanskomiteen på Stortinget. Løvlien vant respekt som en dyktig parlamentariker. Jordnærheten kom også til uttrykk i hans mangeårige virke i Løtens kommunestyre, til sammen over 40 år, fra 1923 til han døde 1973. Trolig følte han seg vel så hjemme der som på utenlandske partikongresser. Emil Løvlien mente at å forfekte det han så som arbeidsfolks interesser, var NKPs viktigste oppgave. Han nøt en personlig popularitet som var større enn den partiet hadde. Han ble som eneste NKPer gjenvalgt til Stortinget 1957 og manglet bare 16 stemmer på gjenvalg 1961, da partiet ellers var langt fra representasjon. I en artikkel i Aftenposten ved hundreårsminnet for hans fødsel 1999 stod det at man “i alle leirer på Stortinget satte pris på det oppriktige menneske fra Hedmark”.
