Bildet: Ved Vollevannet i Kristiansand, som ved Øvre Jegersberg et par kilometer unna, ble sovjetiske krigsfanger henrettet ved nakkeskudd uten lov og dom av tyske gestapister, de siste så seint som 5. mai 1945. (Foto: Halvor Fjermeros)
Halvor Fjermeros skriver en viktig artikkel i Fædrelandsvennen 10/5 under overskriften «Nazismens siste ofre ble skutt i Kristiansand» Han skriver at det kan være opp mot femti sovjetiske krigsfanger som ble drept i Kristansand under den andre verdenskrigen. I år er åtti år siden avslutningen av krigen, men det tydeligvis ingen vilje til markering til ære for disse ofrene for det nazistiske terrorstyret, verken lokalt eller nasjonalt. Det er en skam.
Og hva er årsaken til det? Vi skal tydeligvis glemme at det var Sovjetunionen som bar den tyngste byrden i nedkjempelsen fascismen under andre verdenskrig. 27 milllioner sovjeter døde i denne krigen. Og husk at halvparten av Sovjets befolkning ikke var russere.
Nå skal historien omskrives og forfalskes fordi det ikke passer inn med det hatet som i dag piskes opp mot Russland, og som skal legitimere den vanvittige opprustningen som nå skjer i Vesten, ikke minst i Norge. Krigen i Ukraina er en tragedie – og uansett hva man mener om årsakene til denne krigen, så må vi ikke glemme Sovjets avgjørende rolle for å nedkjempe Hitler.
Fjermeros tar opp Arkivets rolle i den sammenhengen. (Arkivet er et freds- og menneskerettighetssenter i Kristansand som var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet):
2. mai har Klassekampen igjen annonser for organisasjonen «Aksjon for borgerlig valgseier» som mottar anonyme gaver. Denne gangen er annonsen over to hele sider, noe som bringer 100 000 kroner rett inn i Klassekampens kasse.
Også sist høst hadde KK en serie annonser fra denne organisasjonen, og i den forbindelse kontaktet jeg redaktør Mari Skurdal med følgende spørsmål:
«Hvilken vurdering ligger til grunn for at sosialistiske Klassekampen likevel publiserer disse annonsene som det markedsliberalistiske Dagens Næringsliv ikke ønsker?»
Hun svarte på epost:
«Vi tar ikke inn rasistiske annonser eller sex-annonser, men utover det har vi få retningslinjer. Politiske partier er bundet av regler for pengestøtte, men det er ikke vi. Vi vurderer først og fremst selve annonsen, ikke opphavet, slik det også er med andre ytringer i avisa. Beste hilsen Mari Skurdal»
Skatteekspert: – Klassekampen med tvilsom forhold til hvitvaskingsloven
Gregar-Berg-Rolness Fra hjemmesida til Tax Justice Norge
Jeg har vært i kontakt med Gregar Berg-Rolness som har arbeidet mange år i Skattetaten. I 2016 ga han ut boken «Skatteparadisene og den internasjonale selskapsskatteretten», og i 2020 «Overskuddsflytting – Aggressiv skatteplanlegging i den globale økonomien». Han jobber frivillig som faglig rådgiver for Tax Justice Norge.
Han skriver i en kommentar på bloggen min:
«Klassekampen bør ha ei skarpere linje mot hemmelige makt- og eierstrukturer. Panama Papers avslørte hvordan kriminelle elementer opererte i samrøre med multinasjonale selskaper og eiermiljøer.
Klassekampen kommer også i et tvilsomt forhold til hvitvaskingsloven. Her er hva Chatgpt sier om den saken:
Hvitvaskingsloven i Norge (Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering) stiller primært krav til finansinstitusjoner, advokater og andre rapporteringspliktige enheter for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering. Loven legger imidlertid også vekt på betydningen av å kjenne til sine kunder og deres handlinger, noe som kan være relevant for media som aksepterer annonser.
Relevant punkter:
Kundeforhold og aktsomhetsplikt: Hvitvaskingsloven krever at rapporteringspliktige enheter gjennomfører kundekontroll og sørger for å kjenne til hvem kundene er. Selv om media vanligvis ikke er direkte rapporteringspliktige, kan dette være relevant dersom media formidler annonser fra personer eller selskaper som kan knyttes til ulovlige aktiviteter.
Medias ansvar for annonsering: Medias ansvar overfor annonser reguleres i hovedsak av andre lover, som markedsføringsloven og straffeloven, men hvis media mottar betaling fra kilder som kan kobles til ulovlige handlinger (som hvitvasking), kan de risikere å bli implisert. Medier som aksepterer anonyme eller uidentifiserte annonsører kan utilsiktet bidra til hvitvasking.
Varslingsplikt og rapportering: Selv om media ikke nødvendigvis er rapporteringspliktige under hvitvaskingsloven, har de en generell samfunnsforpliktelse til å unngå å bistå i ulovlige handlinger. Hvis det er mistanke om at en annonsør er involvert i hvitvasking, kan det være aktuelt å varsle relevante myndigheter.
Oppsummering:
Selv om hvitvaskingsloven ikke spesifikt retter seg mot media, kan prinsippene om aktsomhet og det å kjenne sine kunder være relevante. Media bør forsikre seg om at de vet hvem som annonserer, spesielt for å unngå å bli knyttet til hvitvasking eller andre ulovlige aktiviteter.»
Min kommentar: Finnes det ingen grenser for Klassekampen?
Klassekampen har denne formålsparagrafen:
«Avisa Klassekampen skal drive en seriøs, kritisk journalistikk, med allsidige politiske og økonomiske avsløringer av utbytting, undertrykking og miljøødeleggelser – samt inspirere og bidra til ideologisk kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold, ut ifra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.»
Her er det langt fra fine ord til praksis. KK mottok i 2024 45 millioner i offentlig støtte, men dette er tydeligvis ikke nok. Kassa må også få tilskudd fra skitne penger. Den kapitalistiske økonomien preges av krig, korrupsjon, miljøødeleggelser, utbytting, menneskesmugling og barnearbeid, og profitten skjules ikke minst i skatteparadis der den hvitvaskes og brukes videre til blant annet politisk påvirkning. Ved å motta skitne penger fra ukjente kilder, mister Klassekampen troverdighet som kritisk avis.
Den grunnlovsstridige Sivilbeskyttelsesloven skulle gå glatt igjennom i Stortinget 24/4 – og med støtte av de største partiene pluss Sp og Kr.F Slik gikk det ikke. Jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgbergs oppgjør i flere artikler på Facebook i påska klarte til slutt å snu stemninga. Men hennes og andres kritikk av loven har vært kjent i lang tid, bortsett fra i politikerklassen og i hovedstrømsmediene.
Jeg viser til NRK Debatten 24/4 der representantene for Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble fullstendig avkledd i møte med jusprofessor Høgberg. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette her, men Sivilbesyttelsesloven har en forhistorie som det er verd å ta fram igjen. Det dreier seg om de såkalte Berdskapsloven fra 1950 der også Arbeiderparti igjen var i spissen på å innføre de mest ytterliggående tiltakene. Denne loven er kalt Den svarte loven.
I forbindelse med den omfattende overvåkinga og forfølgelsen av kommunister på 1950-tallet, la Arbeiderparti-regjeringa i 1950 fram et lovforslag til den såkalte «Krigsloven» – eller Beredskapsloven. Regjeringa ville lovfeste et farvel til vanlige rettsikkerhet. «Mistenkelige» personer skulle arresteres og interneres «når krig truet» eller «når rikets sikkerhet er i fare som følge av pågående eller truende fiendtligheter av fremmede stater eller av andre grunner». Pressesensur skulle innføres. Fortsett å lese Den svarte loven av 1950
Bildet viser sentralbanken i Frankfurt. Opphavsrett: Nei til EU.
Europabevegelsen Sørlandet etterlyser en faktabasert EU – debatt. Da må vi forvente høy standard på innholdet i egne innlegg. Dessverre står det til stryk.
De skriver f.eks. i et innlegg 2/4 i Fædrelandsvennen: «Det er Norge, ikke EU, som bestemmer hvilken valuta vi bruker. Sverige og Danmark er EU-medlemmer og har sine kroner.»
Det er rett at Norge utenfor EU bestemmer sin egen valuta. Norge styrer sin egen pengepolitikk. Norges Bank bestemmer rentenivået, og Regjeringen har rett til å skrive opp (revalurere) eller skrive ned (devaluere) kroneverdien. Denne retten oppheves imidlertid ved et norsk EU-medlemskap i motsetning til hva Europabevegelsen påstår.
Ingen land som er tatt opp som EU-medlem etter 1991 har fått unntak fra å innføre euro. Det er rett at Sverige og Danmark fremdeles har kroner som valuta. Danmark ble medlem i 1973 og hadde unntak. Sverige (sammen med Polen, Tsjekkia og Ungarn) forpliktet seg i Maastricht-traktaten å innføre euro, men de har ikke gjort det. Danmark og Sverige har sagt nei til euro i to folkeavstemninger, henholdsvis i 2000 og 2003. Men Sverige brøt avtalen med EU. Det er svært tvilsomt om EU vil godta noe unntak og avtalebrudd for Norge.
Med innføring av euro vil Norge samtidig bli en del av Den økonomiske og monetære union (ØMU). Det innebærer en felles pengepolitikk styrt av Den europeiske sentralbanken (ESB) i Frankfurt. Norge kan da ikke bruke virkemidler som devaluering av krona, styring av renta eller ha store budsjettunderskudd i trange tider.
Ved innføring av euro er erfaringer fra land som Italia og Hellas at prisene stiger.
Det nasjonale handlingsrommet i budsjett- og pengepolitikken skrumpe inn til ingenting. ØMU betinger samordning av den økonomiske politikken i medlemsstatene, indirekte også skattepolitikken. Dette er et faktum som også Europabevegelsen bør forholde seg til.
Loke skulle bli størst i verden på gruvedrift til havs. Nå er de borte, og det er en gledelig nyhet for alle som vil verne om miljøet i havet. Hvilke slutninger skal vi trekke av denne konkursen?
«Planene var store da de tre gründerne og veteranene fra oljeindustrien Hans Olav Hide, Walter Sognnes og Tore Halvorsen gikk sammen om det som de trodde skulle bli et nytt industrieventyr, gruveleting på havbunnen.
– Vi tror at havbunnsmineraler kan utvinnes på en sikker og miljøvennlig måte her i Norge. Det kan bli en stor industri. Konsentrasjonen av mineraler på havbunnen kan være ti til 15 ganger større enn det de er i en gruve på land, sa Hans Olav Hide til DN den gang. Senere vokste ambisjonene, og selskapet tok mål av seg til å bli størst i verden.
Underveis jobbet selskapet for å få virksomhet på norsk sokkel. I tillegg sikret selskapet seg et enormt område i Stillehavet. Slik skulle det ikke gå. Nå er selskapet i skifteretten.
– Vi har vært på jakt etter kapital lenge. Vi fikk et brolån fra våre sentrale aksjonærer. Men vi lyktes ikke med å hente ytterligere kapital. Derfor hadde vi ikke noe annet valg, sier Walter Sognnes. Sognnes har vært selskapets toppsjef, gründer og styremedlem i gruveselskapet.
Det er Technip, Kongsberggruppen, Wilhelmsen New Energy og Wilhelmsen-kontrollerte Norsea som har gitt brolånet. Etter det Dagens Næringsliv forstår var brolånet på rundt 30 millioner kroner.»
Hildegun Seip, stortingskandidat for Agder MDG, markedsfører sitt parti som et fredsparti i et debattinnlegg i Fædrelandsvennen under overskriften «Kampen for rettferdig fred». Hvordan kan hun da forklare at:
MDG støtter at USA får opprette 12 baser på norsk jord. På disse basene har USA full råderett og kan utplassere de våpnene de ønsker, eventuelt også atomvåpen.
MDG støtter opp om NATO som er verdens største millitærallianse. USA og NATO-land har de siste tiårene stått bak ødeleggende kriger i Serbia, Afghanistan, Irak, Libya, Syria og ikke minst støttet Israels folkemord i Palestina.
MDG vil ha Norge inn i EU som nå står foran en enorm opprustning på 800 milliarder euro. Norge og Europa skal rustes opp fra å være velferdsstater til å bli krigerstater og med de grønne partiene som våpendragere.
MDG går inn for å bevilge 1000 milliarder kroner til Ukraina. Mye av dette vil gå til våpen. MDG har ikke lagt noen plan for hvordan denne enorme summen skal anvendes. Skal noe av disse milliardene brukes på å støtte Ukrainas militære operasjoner i Afrika – som i Niger, Mali og Sudan?
“In America—At This Restaurant Only One Person Is Served.” (Fra det satiriske magasinet Krokodil, USSR 1953)
De største amerikanske våpenselskapene, i allianse med korrupte politikere, er ansvarlig på drap og skader på millioner av uskyldige mennesker.
Etter tre år med etterforskning og innhenting av dokumentasjon om de største amerikanske våpenprodusentene, Lockheed Martin, Boeing, RTX (Raytheon) samt droneprodusent General Atomics, la folkedomstolen Merchants of Death War Crimes Tribunal fram sin endelige rapport 15. januar i år.
Folkedomstolen har bestått av ti jurister fra en rekke land. De har etterforsket hvordan våpen fra disse selskapene er brukt mot sivilbefolkningen i Afghanistan, Irak, Syria, Jemen og Gaza. Etterforskningen tar for seg hele perioden etter at USA erklærte krig mot terror etter terrorangrepet 11. september 2001. Fortsett å lese Våpenselskapene ønsker evig krig
24% av norske skoler har innført programmer som kartlegger elevenes følelser. Dette skjer uten kontroll av elevenes personopplysninger og uten risikovurderinger, sier Datatilsynet. Men så langt har de ikke lagt ned forbud.
Jeg har tidligere skrevet om hvordan Microsoft har utviklet et eget undervisningsprogram som de kaller Reflect, der lærerne skal samle inn og føre statistikk over elevenes følelser over en dag og over lengre tidsspenn. Elevene skal registerer sine følelser ved å velge mellom 60 forskjellige symboler som uttrykker forskjellige følelser.
I en artikkel publisert på NRK viser at Reflect er i bruk på skoler i omtrent en fjerdedel av norske kommuner og fylkeskommuner. Det viser en undersøkelse gjennomført av Kommunesektorens Organisasjon (KS).
Reflect har ingen nedre aldersgrense. Olav Sandanger Myklebust, første nestleder i Lektorlaget, sendte inn en bekymringsmelding til Møre og Romsdal fylkeskommune da han oppdaget funksjonen. – Vi synes det er helt horribelt, sa Myklebust til NRK. Møre og Romsdal stengte tjenesten i 2023.
– Vi kan ikke ha det sånn i den norske skolen. At de store tech-gigantene driver og samordner informasjon. Og gir informasjon til lærerne om arbeidsvanene, sier Myklebust i Lektorlaget til NRK.
Hele forretningsmodellen til de høyteknologiske selskapene er å selge sensitiv datamateriale videre til høystbydende.
Solstads største frykt ville være å bli kanonisert av den sosialdemokratiske eliten.
Dag Solstad døde 14. mars 2025. Solstad har ved flere anledninger uttalt at han var kommunist og ønsker å bli husket som kommunist. «Om man ser tilbake på mitt forfatterskap, håper jeg at man ikke glemmer at jeg var kommunist. Det er veldig viktig for meg» uttalte han til Dagens Næringsliv 20/8-21.
Hva Solstad la i kommunisme, definerte han ikke nærmere, men romanene hans kan i stor grad leses som en kritikk av det sosialdemokratiske systemet i den nyliberale epoken. Alle hans hovedpersoner, som er dobbeltgjengere og har biografiske likheter med forfatteren selv, er utilpass under den sosialdemokratiske orden.
Solstads forfatterskap omfavnes nå av statsminister Støre som i en kommentar til NTB sier:
– Norge har mistet en av våre mest betydningsfulle forfattere gjennom tidene. Dag Solstad formet norsk selvforståelse og samfunnsdebatt gjennom mange tiår.Han hadde en særegen og karakteristisk stil, og et skarpt blikk som utfordret oss, beveget oss og fikk oss til å se Norge og verden på nye måter, sier Støre, som legger til at han personlig har satt stor pris på Solstads forfatterskap og hatt flere møter og samtaler med ham opp gjennom årene. Arbeidet hans vil fortsette å engasjere og inspirere nye lesere. I dag går mine tanker til hans familie og nære, sier statsministeren.
Det finnes skarpe kanter i Solstads forfatterskap som Støre og den sosialdemokratiske eliten skjærer seg på. I den sammenheng er Dag Solstads roman Armand V . Fotnoter til en uutgravd roman. fra 2006 spesielt interessant.
De grønne partiene har beveget seg fra å være fredspartier til krigspartier. Det er et paradoks for ingen sektor er mer miljøfiendtlig enn krig og opprustning.
Artikkelen «Tysklands grønne militarisme» i Le Monde diplomatique februar 2025 tematiserer forvandlingen av det tyske miljøpartiet (Die Grünen) fra å være et antikrigsparti til å innta de mest krigerske standpunktene i tysk politikk. Partiet var fra starten i 1980 et pasifistisk parti som ville oppløse de militære blokkene NATO og Warszawa-pakten. Så seint som under valgkampen i 2021 insisterte Die Grünen på at Tyskland ikke skulle levere våpen til regioner med krig.
Et knapt år senere fremmet Die Grünens utenriksminister Annalena Baerbock partiets nye orwellske pasifisme: «Våpenleveranser bidrar til å redde menneskeliv» (Süddeutsche Zeitung, 14. september 2022). Den nye linja er nå «våpen, våpen og mer våpen». Fortsett å lese Grønn militarisme
