Andresens blogg

Sørkoreanske Han Kang ble tildelt nobelprisen i litteratur for 2024. I Nobelinstituttets begrunnelse heter det at Kang ble tildeles prisen for sin «intenst poetiske prosa som konfronterer historiske traumer og blottlegger menneskers sårbarhet».

Hvilke historiske traumer i sørkoreansk historie er det Han Kang konfronterer? Ved å lese de to romanene «Levende og døde» (2014) og «Dette er ikke farvel» (2021) får vi vite mer om dette: Det dreier seg om militærets massakrer av tusenvis av opposisjonelle ved to anledninger: «Levende og døde» tematiserer nedslaktninga av demonstranter i storbyen Gwangju i 1980, og «Dette er ikke farvel» tematiserer de omfattende massakrene av «kommunister» på øya Jeju. Drapene spredde seg videre til fastlandet.

La oss se litt nærmere på disse to dramatiske hendelsene som danner rammene om to av Kangs mest kjente romaner: Fortsett å lese Nobelprisvinner Han Kang og Sør-Koreas historiske traumer

 Foto: Pressefoto/Kilden/Lars Gunnar Liestøl

Jeg har ikke sett forestillinga Kill Devil på Kilden teater i Kristiansand som reiser spørsmålet om Norges rolle i forhold til  slavehandelen. Jeg vil derfor ikke polemisere mot forestillingen, men heller komme med noen allmenne betraktninger om dette tema:   

Norge var helt politisk umyndiggjort i unionen med Danmark, særlig i perioden 1537 til 1814. Selv om noen nordmenn tjente på og deltok slavehandelen, kan ikke Norge som nasjon holdes ansvarlig for den transatlantiske slavehandelen. Betegnelser som «slavenasjonen Norge» og «Norges kolonifortid» er misvisende og historisk feil.

I 1380 begynte et kongefellesskap med Danmark som varte til 1814. Norge var den svake parten i denne unionen; kongene var danske og holdt til i København. Etter innføringa av reformasjonen i Norge utforma kong Christian 3 en håndfestning  med et avsnitt som er blitt hetende Norgesparagrafen. Der avskaffa han det norske riksrådet, og slår fast at Norge skulle bare regnes som «et ledemod», det vil si en del av Danmark på linje med Fyn, Jylland, Sjælland og Skåne.  Fortsett å lese Norge var ikke noen kolonimakt

Politikere gjør feil analyser gang på gang. Et eksempel er tidligere ordfører i Lindesnes, Even Tronstad Sagebakken (Ap), da han mente at flere tusen arbeidsplasser kunne skapes ved å sprenge et kystområdet i kommunen flatt.

Spørsmålet om utbygging av det 300 mål store kystområdet Sodevika ved innseilinga til Mandal, var det stor stridsspørsmålet før kommunevalget i Lindesnes i fjor. Det var et stort lokalt engasjement for å verne området – og saken fikk nasjonal oppmerksomhet. Den ble en symbolsak i kampen mot mer naturtap av norsk natur.

Daværende ordfører Sagebakken fra Arbeiderpartiet stod i spissen for planene om utbygging. Det endte med at Ap tapte valget med et brak, og Sagebakken mistet ordførerkjedet. Han er i dag forfremmet til statssekretær hos fiskeri- og havministeren, nestleder i Agder Ap og aspirerer til første plass på partiets stortingsvalgliste for Vest-Agder neste år. Fortsett å lese Sodevika: Ordfører Sagebakkens fatale regnefeil

Halleluja! er et utrop som til vanlig brukes av religiøse forsamlinger for å lovprise Gud. Nå brukes det av olje og energiminister Terje Aasland når Regjeringas vindkraftplaner til havs går i knas.

7. oktober 24 publiserte Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) en rapport som analyserer kraftmarkedet fram mot år 2050. Direktoratet som er underlagt Energidepartementet, mener ganske enkelt at Regjeringas håp om en stor og lønnsom havvindsatsing ikke vil bli virkelighet.

NVE regner med at det vil bli bygget noe havvind i årene som kommer på grunn av statlig subsidiering, men at det så vil bli bråstopp etter 2040. Årsaken er ifølge NVE ganske enkelt at Norge ut fra naturgitte forutsetninger er unikt dårlig posisjonert til havvind, og at vi blir utkonkurrert av våre naboland. Fortsett å lese Energiministeren åpner for mindre havvind enn planlagt: – Halleluja!

Foto viser adeliepingviner i Antarktis. Copi: Wikimedia Commons

Mens Norge planlegger gruvedrift i sårbare havområder i Grønlands- og Norskehavet, har Australia valgt å verne 52% av sine havområder i Antarktis som huser mange pingviner, hvaler og seler.

Dagsavisen skriver følgende 8/10:

Verneområdet består av de antarktiske øyene Heard og McDonald – som har Australias to eneste vulkaner – og ligger 1700 kilometer fra det frosne kontinentet i sør.

Nå blir verneområdet fire ganger så stort, noe som innebærer at 52 prosent av Australias havområder er vernet, sier regjeringen i en uttalelse. Det er langt mer enn FN-målet om 30 prosent vern innen 2030 og gjør landet til ett av de fremste når det gjelder vern av hav.

Miljøminister Tanya Plibersek kaller tirsdagens kunngjøring en «enorm miljøseier». – Dette er en unik og enestående del av planeten. Vi gjør alt vi kan for å beskytte den, sier hun.

Norge har til sammenlikning vernet 4,5% av kyst- og havområdene, skriver Miljødirektoratet. Av Norges enorme havområder på over 2 millioner kvadratkilometer, er nesten ingen fullstendig beskyttet som marine verneområder, skriver Naturvernforbundet.

Aktiv skorstein ved Jan Mayen-feltet på den arktiske, midtoceaniske ryggen. Bildet er tatt på ca. 500 meters dyp. Foto: CDeepSea/University of Bergen/ROV Aegir6000.

Opprinnelsen til livet var i havet, og fremdeles blir første ledd i  næringskjeden skapt dypt nede på havbunnen;  i varme kilder på flere tusen meters dyp. Det er i disse områdene Norge vil starte kappløpet om å utvinne kritiske mineraler. Og det markedsføres som en del av «det grønne skiftet»!

Der kontinentalplater møtes, vil vulkansk aktivitet med høye vanntemperaturer gi opphav til såkalte hydrotermale skorsteiner: svarte skorsteiner (ventiler) og hvite skorsteiner (ventiler) med utstrømning av varmt mineralrikt sjøvann og gasser fra revner i jordskorpen. Her skapes mulighet for vekst av bakterier og økosystemer helt uavhengig av lys. Disse bakteriene lever i symbiose med dyr som blant annet skjeggormer, muslinger og havbørsteormer, altså dyr som er nederst i næringskjeden for andre dyr. (Kilde: Institutt for biovitenskap, UiO) Fortsett å lese WWF: “Norges beslutning om å åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift, er en forvaltningsskandale uten sidestykke.”