Den nye læreplanen i historie radbrekker faget

Veggmaleri fra Pompei

Kronikk i Fædrelandsvennen 8/11 2018

Utdanningsdirektoratet har lagt fram et forslag til nye læreplan for historie i videregående skole med høringsfrist 14. november. Den nye planen skal iverksettes høsten 2020.

Forslaget burde vekke oppsikt blant faghistorikere, historielærere og andre som mener historiefaget er et helt sentralt element i en nasjons utdanning.

Ingen konkrete historiske hendelser eller personer er nevnt i planen. Det skilles ikke mellom verdens- og norgeshistorie i kompetansemålene. Faget mister ytterligere sin rolle som kollektiv og nasjonal referanseramme. I stedet er planen er full av høystemte formuleringer: «Elevene skal opparbeide seg innsikt i og oversikt over viktig historisk innhold, temaer og perioder gjennom arbeid med store spørsmål.»

De store spørsmålene er disse:

  1. Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsutkomme?
  2. Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?
  3. Hvordan har mennesker kommunisert?
  4. Hvordan har mennesker møtt andre mennesker?
  5. Hvordan har mennesker skapt og løst konflikt?
  6. Hvordan har mennesker skapt og fordelt rikdom og ressurser?

Et formål for faget formuleres slik i et politisk korrekt språk:

I historiefaget belyses framvekst og utvikling av identitet, kulturelt mangfold, demokrati og medvirkning i ulike tidsperioder og epoker. Innsikt i historie skal gi forståelse for norsk og samisk historie og kulturarv og sammenhengen mellom demokrati og menneskerettigheter. Historisk empati, historiebevissthet og perspektivmangfold vil bidra til å styrke verdier som likeverd og likestilling samt anerkjennelse av ulikhet.

Alle de nye læreplanene skal føre til et «verdiløft» i skolen – hva nå dette må bety.

Historiefaget skal inneholde forskjellige tverrfaglige kjerneelementer som «Demokrati og medborgerskap», «Bærekraftig utvikling» og «Folkehelse og livsmestring». Etter min oppfatning blir dette en tvangstrøye som tres nedover historiefaget. Under «livsmestring» heter det f.eks.:

Livsmestring innebærer også å mestre kildekritikk, stoffutvalg og å gjenkjenne historiebruk. (!) Dette er sentralt for å kunne forstå og delta i den offentlige samtalen.

Noen teoretiske kjernebegreper skal være sentrale i det nye historiefaget. De mest sentrale er: årsak-virkning-forhold, perspektivmangfold, kildebruk og kildekritikk, historisk empati, kontinuitet og endring, sammenhenger og historiebevissthet. Men alle erfarne historielærere veit at å arbeide med slike begreper krever kunnskaper og oversikt over historia – noe de færreste tenåringer er i besittelse av, for å si det forsiktig. Skolen skal ikke utdanne historikere, et mål med historieundervisningen bør ganske enkelt i første omgang være å gi alle grunnleggende og felles kunnskaper om de viktigste historiske epokene nasjonalt og internasjonalt. Deretter kan man som Edvard Bull formulerte det kort og konsist i forordet til sin norgeshistorie for gymnasiet i 1976:

For meg er hensikten med historieundervisningen først og fremst å gi trening i forstandig resonnement om samfunnsspørsmål.

Til slutt i forslaget følger ca 30  kompetansemål som skal fordeles på Vg2 og Vg3. Det fører for langt å gå inn på alle disse målene, men jeg siterer noen slik at dere kan få et inntrykk av hvordan de er formulert:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • undersøke hvordan historie har blitt brukt til å skape identitet og forklare hvordan historie er med på å forme oss som mennesker
  • utforske historie ved å finne, vurdere og bruke historisk materiale av ulik art som kilder i egne framstillinger
  • Utforske historie ved å stille spørsmål, formulere problemstillinger og antagelser, og trekke slutninger
  • Gjøre søk etter digitalt materiale og vurdere funnenes anvendbarhet og pålitelighet til å gi svar på våre spørsmål
  • Utforske ulike prinsipper for periodisering av fortiden for å forstå at perioder er konstruksjoner som er avhengig av hvilke prinsipper for periodisering vi bruker
  • Gjøre rede for bakgrunnen for store politiske omveltninger i ulike perioder og vurdere hvilke tanker og ideologier som lå til grunn

 

Kompetansemålene utgjør grunnlaget for karaktersettingen i historie.

Tidligere var det et skille mellom Vg2 og Vg3. I Vg2 var pensum norges- og verdenshistorie fram til ca. 1750 mens nyere historie ble tematisert i Vg3. Nå er blir dette skillet opphevd samtidig som kronologen i faget er fjerna.

Utdanningsdirektoratets ønsker å «fornye læreplanene ved å gjøre dem mer relevante for framtiden», mens fortida mister sin egenverdi. Alt skal tydelig relateres til elevenes situasjon samtidig som planen krydres med honnørord som «bærekraftig demokrati», «menneskerettigheter», «likestilling», «folkehelse og livsmestring». Historiefaget er politisert.

Min umiddelbare reaksjon er at denne planen bør møte sterke reaksjoner, ikke minst blant historikere og historielærere.  Jeg mener den radbrekker historiefaget. Det er blitt en plan som vil individualisere historieundervisninga fra skole til skole, fra lærer til lærer. Lærebøkene vil bli helt forskjellige og vil vektlegge helt ulike historiske hendelser.  Historiefaget mister ytterligere sin rolle som kollektiv og nasjonal referanseramme. Det er en ytterliggående utvikling av ideene bak læreplanene i Kunnskapsløftet 2006 som bygde på «globalisering, individualisering og pluralisme».

Artikkelforfatteren har undervist 25 år i historie i videregående skole.

Les også:

Hva gikk galt i norsk skole?

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 66 år, marxist, lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd.

4 kommentarer til «Den nye læreplanen i historie radbrekker faget»

  1. Det høres ikke bra ut. Masse luftige begreper som sannssynnligvis vil gå langt over hodene på vanlige elever og gjøre faget uutsigelig kjedelig. Minner meg om mine egne historietimer på Katedralskolen, da jeg (dessverre) ble tatt på fersken av læreren i å spille bondesjakk …

    1. Luftige og uoppnåelige kompetansemål er en side ved disse planene. Les f.eks hva som forlanges av 12. åringene i samfunnsfag:
      Etter 7. årstrinnet
      Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
      • presentere ulike perspektiv i tidsaktuelle samfunnsdebattar
      • finne og samanlikne informasjon frå ulike kjelder og vurdere kor pålitelig og relevant denne informasjonen er
      • reflektere over korleis ulike førestillingar om samfunnet blir til og blir brukte til å påverke menneske
      • gjere greie for kva eit aktivt medborgarskap inneber, og drøfte kva føresetnaden er for eit berekraftig demokrati
      • gjere greie for historiske føresetnader for framveksten av demokrati som styreform fram til vår eiga tid
      • drøfte aktuelle demokratiske utfordringar og løysingar
      • samarbeide for å påverke demokratiske prosessar
      • bruke dømmekraft i digital samhandling og handle i tråd med reglar for personvern og opphavsrett
      • drøfte ulike kulturelle perspektiv, inkludert samiske, på kva som blir rekna for eit godt liv
      • gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i fortid og notid og beskrive mangfaldet av samisk kultur og identitet
      • presentere dei norske nasjonale minoritetane og drøfte korleis norske myndigheiter har behandla desse fram til i dag
      • gjere greie for ulike seksuelle identitetar og drøfte korleis kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike samanhengar
      • utforske og reflektere over historiske, geografiske og notidige føresetnader for busetjing og samfunnsutvikling
      • utforske ressursbruk lokalt, nasjonalt, globalt og i samiske samfunn og drøfte om ressursbruken er berekraftig
      • gjere greie for hovudtrekk og bakgrunn for politiske og sosiale prosessar i dei samiske samfunna i dag og forstå grunnlaget for eigen samepolitikk
      • beskrive framveksten av barns rettar og reflektere over dei historiske endringane samfunnets forståing av barndom har gjennomgått
      • reflektere over korleis kommersiell påverknad av ulike slag kan verke inn på personleg økonomi Innhald, tenkjemåtar og metodar som vi per dags dato ikkje har dekt godt nok, men som vi tenkjer skal med: utvikle berekraftige handlingsalternativ, makt, konfliktar, arbeidsliv, rettar og plikter, politiske system, rus

      Språklig og innholdsmesssig er dette et reint makkverk.

      Her blir samiske forhold nevnt i tre kompetansemål, men norske forhold er ikke nevnt.
      Men mest alvorlig er det de nye læreplanene er uttrykk for at den norske politiske eliten fullstendig har gitt opp det nasjonale. Det internasjonale gjennombruddet står nå nær sluttfasen. 17. mai-togene heretter vil bli reine spøkelsestog.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.