Diego Rivero: Bankett for de rike på Wall Street (muralmaleri 1928)
Finanskapitalen er ute etter pengene dine. Det skjer på forskjellige måter: De vil prakke på deg dyre forbrukslån. De vil lokke deg til å spille bort pengene dine. De vil få deg til å investere i spekulative eiendomsprosjekter.
Alt dette har jeg skrevet mye om på bloggen min, i hovedsak basert på kilder fra Aftenposten og Dagens Næringsliv, aviser som er tilhengere av en markedsliberalistisk kapitalisme.
Jeg treffer ingen som forsvarer finanssektorens mest spekulative sider. Til og med finansminister Siv Jensen sier hun vil sette grenser for finanssektoren, f.eks. når det gjelder kapitalflukt og skatteunndragelse i skatteparadis og aggressiv markedsføring av forbrukslån.
Hvordan skal vi se på disse stygge sidene ved kapitalismen som til og med besteborgere ser ut til å reagere på? Er det mulig å skjære vekk de verste utvekstene og skape en «kapitalisme med et menneskelig ansikt»?
Lite eller ingenting skjer. Tvert i mot. De reformene som er prøvd innført for å regulere finanssektoren etter finanskrisa for ti år siden, har vært kosmetisk. I USA har president Trump fjerna Dodd-Frank reformene som ble vedtatt i 2010 for å få noe kontroll over spekulasjonsøkonomien. EUs finanstilsyn, som Norge er underlagt, ønsker å liberalisere finanssektoren ytterligere.
FN: finanssektoren er hovedproblemet for den globale økonomien
UNCTAD, FNs generalforsamlings hovedorgan for handel og utvikling, publiserte i fjor Trade and Development Report 2017 der de pekte ut finanssektoren som hovedproblemet for den globale økonomien. Ingen norske papiraviser har ifølge Atekst omtalt denne rapporten! Den er bare omtalt av Radikal Portal og steigan.no:
FN-organet peker ut finansbransjens dominans over den økonomiske utviklingen som hovedårsaken til økende ulikhet, gjeldstyngede økonomier, økonomisk usikkerhet og liten vekst. De ber om en ‘new deal’ for hele verden.
I forbindelse med UNCTAD styremøte for handel og utvikling uttalte hovedforfatter av rapporten og leder for avdeling for globalisering og utviklingsstrategier, Richard Kozul-Wright, at det er finansbransjen som har formet den globale økonomiske politikken.
— Finans – ikke handel, ikke teknologi – har vært den dominerende kraften i å utforme den globale økonomien de siste 30 årene.
I rapportens forord forteller forfatterne om hvilke konsekvenser dette har hatt for de økonomiske realitetene:
«Selv når økonomisk vekst har vært mulig; om det har vært gjennom et nasjonalt konsumgilde, en opptur i boligmarkedet eller eksport; har fordelene disproporsjonalt tilfalt de få. Samtidig har en kombinasjon av for mye gjeld og for lite etterspørsel på globalt plan forhindret vedvarende ekspansjon av verdensøkonomien. Kuttpolitikken som blei innført i kjølvannet av finanskrisa for nesten ti år siden har også bidratt til denne samfunnsutviklingen».
FN-organet mener markedsstyringa av økonomi og politikk har tatt overhånd, noe som har kommet til syne gjennom en eskalerende globaliseringsprosess som de kaller hyperglobalisering.
Hovedforfatteren av rapporten Richard Kozul-Wright pekte i et intervju med The Real News på at stadig større finansinstitusjoner, konserner og selskaper som årsaker til polariseringen i økonomien gjennom de økende forskjellene mellom fattige og rike. Han mener også at den store makta samla på få hender har begynt å snike seg inn bakveien til politisk makt gjennom korrupsjon.
Finanskapitalens diktatur
Den italienske mafiaeksperten Robert Savianos bok «ZeroZeroZero» (på norsk i 2014) viser hvordan de store bankene deltar i hvitvasking av narkopenger. Hans konklusjoner er klare: «Hvitvasking lønner seg». «Verdens finanssentra holder seg flytende ved hjelp av kokainpenger.»
Eva Joly kaller skatteparadisene «for hjertet av kapitalismen». Det er her svart og hvit kapital møtes, det er her det skjer hvitvasking av utbytte fra menneskesmugling og narkosalg. En voksende mafia gror fram globalt i allianse med finanssektoren.
Konklusjonen min er at det mange oppfatter som utvekster på en ellers velfungerende kapitalisme, i realiteten er et uttrykk for kapitalismens sjel og framtid. Gravejournalistikk er derfor viktig for å vekke folk fra dvalen og vise hva slags verden vi lever i.
Den mest presise betegnelsen på vår epoke er finanskapitalens diktatur. Er du uenig, må du jaggu si ifra! Verden må organiseres på en annen måte, men la oss først bli enig om diagnosen. Derfra kan vi diskutere midlene som må til for å kurere pasienten.
Andre kilder:
Ingrid Hjertaker og Bent Sofus Tranøy: «Ustabilitetens politiske økonomi. Om fremveksten av finansialisert kapitalisme»
Aftenposten 7 april 2016
Se også:
Ja, kontroll med finanskapitalen er en forutsetning for et nytt økonomisk system. Og en suveren nasjonalstat hvor staten setter de grunnleggende målene for industriutvikling basert på bærekraftig ressursbruk. Større virksomheter kan være statlig drevet, eller drevet som kooperativer. Så kan det kanskje være rom for en viss «småkapitalisme» i mindre, regional målestokk (som vi har snakket om !).