Vindmøllebygging i ekspressfart?

Illustrasjon: T. Vestaas  Også publisert i Fædrelandsvennen

Vindkraftindustrien har hatt en våt drøm: Å kle naturen fra Agder til Finnmark med vindturbiner. Planen er å gjøre Norge til Europas grønne batteri. Det var bare en faktor som foreløpig har satt en stopper for drømmen: Folkelig motstand. Men vindbaronene har ikke gitt seg. Nå kan de få hjelp fra EU til å tvinge gjennom sine planer og overkjøre alle protester og hensyn til naturen.

Dette er essensen i EUs reviderte fornybardirektiv som er ute til høring med frist til 19. april. Direktivet er ikke engang oversatt til norsk og kan bli en del av norsk lovverk om Norge ikke legger ned veto. Det kan føre til at konsesjonsbehandlinga for vindkraftverk kan kuttes ned til 12 måneder mot tidligere seks til sju år. Og i konsesjonsbehandlingen i utvalgte områder skal ikke ta miljøhensyn!

Det skal pekes ut såkalte «renewable acceleration areas», altså «akselerasjonsområder» der utbygging av elektrisk kraft skal foregå med rekordfart. Dette likner på det forslaget til rammeplanen for vindkraft som fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la fram i 2019 der store deler av Rogaland og Agder var markert som egnet til utbygging av vindkraft.

I løpet av kort tid haglet protestene inn, ikke minst fra kommuner på Sørlandet. Regjeringen besluttet i oktober 2019 å skrinlegge hele planen. Det ble tre års pause for konsesjonsbehandling av nye vindkraftverk. Men nå kan en liknende rammeplan bli gjennomført med tvang og med store inngripende og ødeleggende konsekvenser for naturen i hele landet vårt uten demokratisk forankring.

Dokumentene finnes på regjeringens sider. Ved første øyekast ser ikke dette så voldsomt ut, man skulle nesten tro at det er laget slik for at folk skulle overse det. Regelverket styrker rettighetene til de selskapene som ønsker ny kraftutbygging og svekker rettighetene til organisasjoner, berørte innbyggere, kommuner og naturfaglige hensyn. NVE skriver i sin høringsuttalelse at «kravene om tidsfrister i konsesjonsbehandling og utpeking av såkalte akselerasjonsområder for utbygging av fornybar kraft vil innebære en stor endring i konsesjonsbehandlingsprosessen».

Advokatforeningen er i sin høringsuttalelse kritisk til direktivets akselerasjonsområder for utbygging og skriver at dette kan «bidra til å forverre naturkrisa ved nedbygging av enda mer natur» Organisasjonen uttaler seg også mot «ordninger med reduserte krav til konsekvensutredning for prosjekter som bygges ut i natur» og skriver videre: «Advokatforeningen mener det vil kunne gjøre «vondt verre» i forhold til de utfordringene verden står ovenfor.»

Andelen fornybar energi i EU skal være 42,5% i 2030, ifølge direktivet. Forpliktelsene er et gjennomsnitt for Europa. Men Norge produserer med sin vannkraft nærmere 75% fornybar energi. Det betyr at Norge blir medansvarlig for å nå EUs unionsmål. Altså lever tankegangen om Norge som grønt batteri for Europa videre. Økt fornybar kraft fra Norge kan vil bli eksportert ut av landet med resultat høye strømpriser og kan gå utover nasjonale kraftbehov. Kontroversielle vindkraftprosjekter kan tvinges igjennom av myndighetene, og klager og søksmål har få muligheter til å vinne fram.

Det reviderte fornybardirektivet er en oppfølging av strategien REPowerEU, som skal gjøre EU uavhengig av russisk olje og gass. Direktivet er preget av energikrisa i EU samt tung påvirkning fra fornybarindustrien, som er en aktiv lobbyaktør i Brussel særlig gjennom paraplyorganisasjonen Wind Europe.

Det reviderte fornybardirektivet er en oppgradering av fornybardirektivet fra 2018 som igjen er en del av den omstridte EUs fjerde energipakke som regjeringen ikke har hatt oppe til behandling. EUs energikommisær Kadri Simson krever nå at Norge bestemmer seg om innføring av fornybardirektivet innen fem måneder. Dersom Norge ikke gjør det, truer Simson med mottiltak.

Arbeiderpartiet signaliserte på sitt siste landsstyremøte at for å vinne tilbake velgerne, måtte partiet sørge for offentlig kontroll og eierskap over hva som bygges ut, og få mer politisk styring av kraftpolitikken. Da bør første steg være at regjeringa gir klar beskjed til EU: Vi godtar ikke å bli diktert av dere. Vi godtar ikke trusler. Norge er et uavhengig land, og vi bestemmer selv over vår kraftpolitikk.

Les også:

Vindbaronene vil fortsatt kle naturen fra Lister til Bykle med vindturbiner