Vil de nye AI-styrte tekstprodusentene endre skriftkulturen til det ugjenkjennelige?

Illustrasjonen er ikke generert av kunstig intelligens, men laget av T. Vestaas som heller ikke er en robot.

Vil ChatGPT endre fundamentalt journalistikk og utdanning? Og hvordan endres forfatternes og akademikernes arbeidsbetingelser når maskiner skriver tilsynelatende avanserte tekster? Hvilket vippepunkt står vi på når teknologien får lov til å styre oss istedenfor motsatt?

Det nye kunstig intelligens dataprogrammet ChatGPT ble lansert 30. november og ligger åpent og gratis til bruk på nettet. Det er den nyeste modellen av språkmodellen GPT og skriver på sekunder tekster om alle temaer på et korrekt norsk – og på mange språk. Hvis du ikke allerede har prøvd det, så bør du gjøre det. 

Dette er ett av en rekke «kunstige» tekstproduserende dataprogrammer som er lansert. Det finnes minst 14 slike programmer, som kan brukes til skriving av artikler og essayer. Og dette er en teknologi som står ved en begynnelse.

Jeg har prøvd å få ChatGPT til å skrive forskjellige typer tekster – og den overrasker ved å skrive tekster som umiddelbart ser gode ut. Som eksempel svarer den dette på problemstillingen i overskriften:

«Det er mulig at AI-styrte tekstprodusenter kan ha en innvirkning på skriftkulturen, men det er vanskelig å si nøyaktig hvordan dette vil utvikle seg i fremtiden. Det er også verdt å merke seg at teknologi bare er et verktøy, og det er menneskene som velger hvordan de vil bruke det. Det vil fortsatt være mennesker som bestemmer hva som skal skrives og hvordan det skal formidles, så det er usannsynlig at AI vil endre skriftkulturen til noe som er fullstendig ugjenkjennelig.»

Du kan be den skrive mer utdypende svar – og den skriver aldri samme svaret. Svarene er i et fargeløst og glatt språk, slik politikere og kommunikasjonsmedarbeidere uttrykker seg. Det er det motsatt av det poetiske språket. Generelt sett gir den allmenne svar uten å ta tydelig standpunkt. Antagelig vil den gi bedre svar etter hvert som det blir flere brukere og teknologien forbedres.

Lederen for Landslaget for norskundervisning, Siv Sørås Valand, skriver på deres FB-side 7/12, etter et innslag i NRK:

«Dette problemet må løftes politisk! Lærere kan ikke lenger overlates til seg selv for å håndtere problemene. Lett tilgjengelige robotverktøy som chatGPT og smodin.ai kan generere ferdig strukturerte tekster, svare på komplekse spørsmål, argumentere, omformulere, tolke, drøfte og gi deg ferdige kildelister om du ber om det. Og enda har vi bare sett starten.

Hva står på spill? På kort sikt blir det umulig å oppfylle intensjonene i læreplanen dersom elevenes skriving outsources til maskiner. Læreplanen trekker frem SKRIVING som redskap for læring og faglig forståelse. Å skrive er en prosess som er minst like viktig som det skriftlige produktet, ikke minst i utdanningssammenheng.

På lengre sikt er det selve skriftmediet som kan stå i fare. Hvordan ser et samfunn ut uten levende (menneskeskapt) tekst? Skriving er et redskap for tanken. Når vi får tanker og resonnementer ut og ned på papiret, får vi også muligheten til i ro og mak å vurdere tankene våre kritisk og til å utvikle dem videre. Samspillet mellom skrift og tanke er unikt! Skriften som medium er unik.»

Det har vært en diskusjon i blant annet Klassekampen om hva dette vil gjøre med skolesystemet og journalistikken. Flere er positive og sier at vi må forholde oss til denne nye teknologien, tilpasse oss den og bruke den kreativt og endre arbeidsbetingelsene i journalistikk og utdanning.

Modellene bak ChatGPT vil reflektere kildematerialet de er trent på, som er hentet fra internett. Det betyr at de kan komme med rasistiske utsagn eller gi helseskadelige råd !

Testmaskiner basert på kunstig intelligens kan heller ikke analysere som den menneskelig hjerne. Jeg mener tekster basert på maskiner må møtes med enda mer kritisk tenking, nyskapende språk og mer undersøkende journalistikk.

Siv Sørås Valand er likevel inne på noe sentralt når hun skriver at skriving er et redskap for tanken. Slik har det vært helt fra skriftkulturens begynnelse. Hvis vi ikke tar grep, er det menneskets evne til å tenke som er truet.

Også publisert i Argument Agder.