USA nekter Norge å kjøpe missiler med rekkevidde på 500 kilometer

Etter forsvarsforliket i Stortinget i juni strømmer det nå på med bestillinger av langtrekkende raketter og missiler til USA for milliarder av kroner. Men USA sier nei til noen av disse potensielle norske våpenkjøpene: USA vil ikke selge de nyutviklede lang-distanse missilene PRsM til Norge som har en rekkevidde på opp til 500 kilometer. Norge har tidligere fått klarsignal til å kjøpe  «gamle» raketter med rekkevidde på «bare» 300 kilometer.  Men hva skal «vi» med disse våpnene? 

Det er Forsvarets Forum som 26/8 skriver  at «USA sier nei til norsk kjøp av nytt langdistanse-missil». Det framgår av artikkelen at USA ikke godkjenner at Norge får tilgang til de nyeste missilene, som Precision Strike Missile (PrSM) og GMLRS Extended Range. De skriver: «PrSM har en rekkevidde på 499 kilometer, og GMLRS Extended Range har en rekkevidde på 150 kilometer. Av GMLRS godkjenner USA bare norsk kjøp av de eldre missilene med rekkevidde på 90 kilometer.»   

Det framgår av Wikipedia at PrSM er et helt nytt våpen, utvikla av Lockheed Martin i desember 2023, som skal erstatte ATACMS rakettene som «bare» har en rekkevidde på 300 kilometer.

Missil er et selvdrevet, styrt våpen utrustet med ett eller flere stridshoder med eksplosive ladninger, skriver Store norske leksikon.

Hva som er årsakene til at USA setter foten ned for dette kjøpet, er ikke kjent. I Wikipedias oppslag om PrSM virker det som om Norge er første nasjon som vil kjøpe disse langtrekkende missilene. Hva er det Norge vil med dette våpenkjøpet? Er det til forsvar av Norge? Eller er det med tanke på et angrep inne i Russland? Merk at den nordlige russiske flåtebasen ligger i Murmansk som bare er 200 kilometer fra norskegrensen.

I Norge er det etaten Forsvarsmateriell som sender forespørslene om mulige våpenkjøp til USA. I realiteten er det her snakk om detaljerte bestillinger der behandlinga i Stortinget bare vil være pro forma Disse potensielle våpenkjøpene er et direkte resultat av det såkalte forsvarsforliket som ble undertegnet av alle partiene på Stortinget i juni i år. I langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP)  ble det bestemt at det skal satses 611 milliarder kroner på Forsvaret de nærmeste 12 årene. Et satsingsområde er at Hæren skal styrkes med «langtrekkende presisjonsild».

Det skjer en uhemmet militarisering i Nordområdene. De nye våpensystemene, de amerikanske basene  og de hyppige øvelsene i nord, vil selvsagt bidra også til opprustning på russiske side. Dette vil øke faren for krig. Norske politikere på Stortinget i samla flokk bærer det tunge ansvaret for dette. 

Les også:

Kjøper Norge rakettsystemer fra USA for å forberede krig mot Russland?

.