illustrasjon: T. Vestaas Også publisert i Fædrelandsvennen
Det er avslørt ulovlig arbeid på Morrows nye batterifabrikk i Arendal. Men det er også andre sider ved Morrows virksomhet som er problematiske.
Avdeling for utlendingskontroll og etterforskning i Agder politidistrikt gjennomførte en aksjon på anlegget til Morrow Batteries i Arendal 17. september. Der fant de at sju av arbeiderne ikke hadde arbeidstillatelse.
Det er flere hundre arbeidere fra Sør Korea som arbeider på anlegget. Det betyr at politiets funn kan være toppen av isfjellet. Arbeiderne er ansatt hos underleverandører, men det er Morrow som har ansvaret for at alle dokumenter skal være i orden.
Batterifabrikken ble offisielt åpnet av statsminister Jonas Gahr Støre 16. august.
Store offentlige investeringer
Det offentlige har investert 1,73 milliarder kroner i Morrow. Største aksjeeier er kraftselskapet Å Energi AS som har investert 1,23 milliard i fabrikken. Å eies av 30 kommuner i Agder og Buskerud samt Statkraft. Det statlige klimafondet Nysnø har investert 85 millioner, og Innovasjon Norge ga 345 millioner i støtte i mars i år. Samtidig ber Morrow om et lån på 1,5 milliarder fra staten ellers risikerer kassa å gå tom før jul, skriver DN 16/8-24. Skal staten bidra med risikolån til en bedrift som baserer seg på ulovlig arbeid?
DN skriver 23/5-24 for øvrig om at sjefen Lars Christian Bacher i fjor fikk en samlet godtgjørelse på ti millioner.
Hemmelig kraftavtale
Det er inngått kraftavtale mellom Å Energi og Morrow, men avtalen er hemmelig. Yngve Werner Monrad skriver om dette i et debattinnlegg i Fædrelandsvennen 6/3-24:
«Jeg har bedt Å Energi om å få opplyst om vilkårene i kraftavtalen selskapet har gitt Morrow. Det nekter det offentlig eide selskapet å gjøre. Dermed ønsker Å Energi dessverre å skjule hvor gunstig strømavtale de kan ha gitt Morrow.
I denne avtalen kan det skjule seg noe som kan være særdeles ubehagelig for Å Energi. Det er nemlig ikke utenkelig at Morrow har fått inn i avtalen at kraft de ikke selv bruker, kan de allikevel ta ut og videreselge til full markedspris.»
Det er uhørt at slike avtaler blir holdt skjult for offentligheten. Eierkommunene burde få innsyn i hvor mye strøm Morrow får kjøpe og prisen på kraften.
Teknisk Ukeblad har regnet ut at Morrow ferdig utbygd vil forbruke 2,6 TWh, det vil si mer enn dobbelt så mye strøm som Drammen bruker. Nå går det ikke så bra med utsiktene til batteriproduksjon i Europa, så det kan hende Morrow heller kan tjene penger på å selge billig kraft fra Å Energi.
Ås «grønne» investeringer rammer velferden i eierkommunene
Å Energi satser også på andre risikoprosjekter: Kraftselskapet investerte i fjor 267,8 millioner i Otova ASA som selger solcellepaneler. Kraftselskapet ble største aksjeeier. Men Otova er i dag kriserammet, nær halvparten av de ansatte er sagt opp, og aksjekursen faller dramatisk.
BI-professor Jan Ketil Arnulf sier til Finansavisen 8/1- 24:
«Det som kraftselskapene har fått lov til å gjøre er å operere som om de er private selskaper. Også har man gitt byråkratene som jobber der bonuser som om de jobbet som selgere på et meglerbord.» «De gambler ikke med sine egne penger. De gambler med dine og mine penger», konstaterer BI-professoren.
Overskuddet i kraftselskapene har tradisjonelt sprøytet millioner på millioner inn i slunkne kommunekassene. Å Energis «grønne» investeringer i Morrow og Otova er i realiteten gambling med eierkommunenes økonomi.
Går det an for Rødt å reise krav i de kommunestyrene der de er representert og som har eierskap i Å og kreve Offentliggjøring?