Kronikk i Fædrelandsvennen 12/3 - 2023. Illustrasjon fra rapporten Survival of the Richest Oxfam 2023.
Den britiske humanitære organisasjonen Oxfam har i flere år advart om at de økonomiske og sosiale ulikhetene i verden er ute av kontroll. I sin rapport fra 2019 «Public Good or Private Wealth» pekte de blant annet på at de 26 rikeste personer globalt eier mer enn den fattigste halvparten av menneskeheten.
I årets rapport Survival of the Richest viser de at denne utviklinga bare har fortsatt under og etter Covid-19. Millioner sliter fortsatt med den vedvarende innvirkningen av epidemien, som allerede har krevd over 20 millioner menneskeliv.
I verden er det en enorm konsentrasjon av rikdom i hendene på et bittelite selskaps- og finansoligarki. Rapporten refererer til det den kaller ei «global polykrise,» som utvikler seg over hele verden:
Flere titalls millioner mennesker står overfor sult. Ytterligere hundrevis av millioner står overfor uoverkommelige økninger av kostnadene for basisvarer eller for oppvarming av deres hjem.
Klimaendringene lammer økonomier og særlig tørker, sykloner og flommer tvinge folk fra deres hjem. Rapporten bemerker at midt i denne sosiale katastrofen «har de aller rikeste blitt dramatisk mye rikere, og selskapsprofitter har nådd rekordhøyder».
På den første siden av rapportsammendraget legger Oxfam fram følgende slående fakta:
- Den rikeste en prosenten har siden 2020 kapret nesten to tredjedeler av all ny rikdom.
- Mat- og energiselskaper mer enn doblet deres profitter i 2022, og betalte ut $ 257 milliarder til velstående aksjonærer, mens mer enn 800 millioner mennesker gikk sultne til sengs.
- Bare 4 cent av hver dollar i skatteinntekter kommer fra formuesbeskatning, og halvparten av verdens milliardærer bor i land uten arveskatt på penger som de gir deres barn.
- En skatt på opptil 5 prosent på verdens multimillionærer og milliardærer kan samle inn $ 1,7 billioner i året, nok til å løfte 2 milliarder mennesker ut av fattigdom, og finansiere en global plan for å få slutt på sult.
Tallene fra Oxfam viser at pandemien, som er en massiv katastrofe for hundrevis av millioner mennesker, har vært et mirakel for de rike. Veldedighetsorganisasjonen har analysert profittene til de 95 største mat- og energiselskapene i verden, og fant at «konserns profitter basert på deres prispolitikk driver minst 50 prosent av inflasjonen i Australia, USA og Europa, i det som er like mye ei ‘profittkostnads’-krise som ei levekostnadskrise.»
Hardere skattlegging av de rike, er Oxfams forslag for å snu utviklingen. Det er ikke så enkelt fordi de rikeste har satt inn enorme ressurser til å hindre dette. De kontrollerer, betaler og eier en rekke mediehus, advokatkontorer, kommunikasjonsbyråer og lobbyister for å forsvare de rikestes sak.
Oxfam peker i sin rapport på hvordan skatteparadisene er det viktigste stedet der de rike kan gjemme sin rikdom. Det er påfallende hvor lite oppmerksomhet Oxfams rapporter får i mediene har hjemme. År etter år har vi hørt ledende politikere og lederskribenter hylle globalisering som middelet til å «bringe milliarder av mennesker ut av fattigdom». Men når dette uttrykkelig motbevises, hører vi ingenting.
I Dagens Næringsliv 18/2 har Bill Gates og Jonas Gahr Støre en felles kronikk under overskriften «Globale kriser kan hindres». Her står det ikke et ord om de enorme sosiale forskjellene globalt, ikke et ord om skatteparadisene eller profittene til de multinasjonale selskapene. Men verdens kriser kan ikke løses med vaksinasjonsprogrammer, flere vindmøller og mer bistand. Den globale ulikheten er nemlig en strukturelle del av det kapitalistiske systemet, og skatteparadisene er «hjertet i kapitalismen» som Eva Joly uttrykker det.
Gates deltok sist uke på energikonferansen Oslo Energy Forum og var sikkert fornøyd med å få med den norske statsministeren med å undertegne en reklametekst for sine fond og stiftelser. Han dro fra Oslo i ett av sine privatfly. Han er tross alt verdens femte rikeste mann.
I Støres Norge finner vi de samme tendensene som vist i Oxfam-rapportene: Staten har gjennom sin skattepolitikk lagt forholdene til rette for de største investorene og selskapene. I en rapport fra 2021 peker fire forskere fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at det er de rikeste i Norge som betaler minst skatt. Samtidig viser en annen rapport fra SSB fra i fjor følgende:
«Fra 2014 til 2020 økte antallet konsern som operer i Norge med konsernspiss i et skatteparadis med om lag 78 prosent. I 2020 var det snakk om 255 globale konsern med 1377 norske juridiske enheter».
En overordna strategi for å alle som ønsker en rettferdig verden, er å organisere motstand på forskjellige nivåer mot de kapitalistiske monopolene, både på nasjonalt og lokalt nivå. I første omgang må de rike skattlegges hardere og muligheter for bruken av spekulative finansielle instrumenter må reguleres hardere. Kampen mot skatteparadis må intensiveres.
Les også:
