Kronikk i Fædrelandsvennen 13/4 foto: Regjeringen.no
Skole – Norge har vært i opprør etter at statsminister Erna Solberg, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og barne- og familieminister Kjell Ingolf Robstad på en pressekonferanse dagen før påskeferien presenterte den mest omfattende reformen for videregående skole siden Reform 94. Reformen blir lagt fram i stortingsmeldinga «Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden». Målet er at ni av ti skal fullføre videregående innen 2030.
Det er flere fornuftige forslag i meldinga, men det overskyggende er at regjeringa tar et nytt skritt vekk fra den fellesskapsskolen som har som mål å gi alle elevene grunnleggende basiskunnskaper for å kunne orientere seg i verden.
VG (26/3) spurte kunnskapsminister Guri Melby: «Hva med fag som historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi?».
«Dette er eksempler på mindre fag som vi vurderer som nyttige hver for seg, men vi vil heller prioritere fag som er nyttige for alle å ha med seg. I det vi kaller et tilpasset, mer fremtidsrettet fag løfter vi frem demokrati-aspektet som et fag alle vil ha nytte av å få med seg. Vi bør ta mer hensyn til hva elevene selv prioriterer, svarer statsråden i saken.»
Denne uttalelsen vakte stor oppmerksomhet i mediene, og Melby beklaget at ytringen var klønete formulert. Men innholdet i det hun sa, er det samme som står i stortingsmeldinga som hele regjeringa står bak. Her står det svart på hvitt:
«Som utgangspunkt mener regjeringen at alle elever skal ha en variant av matematikk, engelsk, norsk og et nytt fag som ivaretar andre sentrale sider ved formålet til opplæringen, som uttrykt i formålsparagrafen.» (….) «Fag som i dag er fellesfag, med relativt lavt timetall vil da ikke være fellesfag, men vil kunne bli sentrale programfag, med flere timer og mer rom for fordypning.» (pkt 5.2.1)
Dette siste dreier seg altså om fagene historie, religion, samfunnsfag, naturfag, geografi, kroppsøving og annet fremmedspråk som i dag er obligatoriske og som skal omdannes til programfag som elevene står fritt til å velge. Eller velge bort. Bare norsk, matematikk og engelsk skal være obligatoriske fellesfag pluss et nytt «fremtidsfag». Dette er regjeringas syn inntil de eventuelt trekker stortingsmeldinga tilbake.
Så vidt jeg kan forstå betyr det at Norge som første nasjon i verden planlegger å fjerne så grunnleggende fag som obligatorisk i studieforberedende utdanning.
Denne reformen kommer på toppen av at skolene er inne i en omstridt fagfornyelse. Denne læreplanreformen ble iverksatt fra skoleåret 2020 og er først helt gjennomført for alle trinn i skoleåret 2022/2023. Fagfornyelsen innebærer at de tverrfaglige temaene «folkehelse og livsmestring», «demokrati og medborgerskap» og «bærekraftig utvikling» skal integreres i kompetansemålene i alle fag. På toppen av det hele kommer altså det nye Melby-faget om de samme temaene.
Skolepolitikere fra Høyre og Venstre har prøvd å fossro etter at dette kom fram. De sier nå at ingenting er bestemt om fellesfagenes framtid (til tross for ordlyden i stortingsmeldinga), og at dette skal skje etter lengre prosess med involverte parter. Men da er det oppsiktsvekkende at i den overnevnte artikkelen i VG sier Melby at hun tar sikte på å få vedtatt reformen i vårsesjonen slik at den kan gjennomføres fra høsten 2022.
Regjeringa hadde altså planer om å kjøre gjennom endringene i ekspressfart på et tidspunkt med utslitte og frustrerte lærere som driver undervisning både digitalt og fysiske, med nye og problematiske IT- systemer og læreplaner. I denne saken finner vi ikke mye av Melbys «demokrati – aspekt».
«Kunnskapspartiet» Høyre og «skolepartiet» Venstre står avkledd tilbake. Og Krf går altså inn for å fjerne religion som obligatorisk fag i videregående!
En konsekvens av å fjerne de fleste fellesfagene, er selvsagt at klasseenhetene gradvis vil oppløses. Klassemiljøet er svært viktig for mange elever – både sosialt og pedagogisk.
Men også fagmiljøene kan bli rasert. Det er stor sannsynlighet for at mange av disse fagene blir for spesielt interesserte elever, og at fagene risikerer å forsvinne helt eller delvis fra mange videregående skoler. På sikt vil færre studenter søke seg til disse fagene på universitetene.
«Fullføringsreformen» er et resultat av en utvikling som har skjedd med norsk skole de siste tiårene. Elevenes valg og rettigheter er skjøvet i forgrunnen som en brekkstang for å undergrave fellesskapsskolen. Symptomatisk nok er ordet «dannelse» bare nevnt fem ganger i stortingsmeldinga, mens «arbeidsliv» er brukt nesten 140 ganger. Reformen er slik sett i tråd med den rådende trenden i norsk utdanningspolitikk hvor elever skal gjøres nyttige for arbeidslivet, mens felles kunnskap og kultur prioriteres ned.
Dette er derfor ikke bare et spørsmål som angår lærere og elever, men dreier seg om hva slags samfunn vi skal ha i framtida, om vi ønsker et samfunn basert på felles verdier og referanserammer.
Øyvind Andresen
Pensjonert lektor og lærebokforfatter
