«Tangens kalkulerte reise mot den internasjonale stjernehimmelen»

Illustrasjon: T. Vestaas

Erkjennelsen at oljefondsjef Nicolai Tangen er den globale finanskapitalens fremste aktivist i Norge, begynner nå gradvis å sive inn i større miljøer. Nå ser det ut til at det har nådd deler av finansmiljøet i Norge, som ikke ser seg tjent med Tangens misbruk av Oljefondet til å fremme interessene til sine rike venner – og seg sjøl.

Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold, partnere i investeringsrådgivingsselskapet Connectum, skriver et uhyre interessant og skarpt debattinnlegg under overskriften «Tangens kalkulerte reise mot den internasjonale stjernehimmelen» i Finansavisen  27. juni. Innlegget bør leses i sin helhet. Jeg skal sitere noen utdrag.

Tangen sikrer først og fremst sin egen fremtid

De to skriver:

«Tangen har i tillegg til å bygge seg opp en betydelig formue sikret seg synlighet og VIP-invitasjoner i overskuelig fremtid. I motsetning til andre som vil opp og frem, samt ønsker eksponering, har han ikke meldt seg på noe realityprogram eller levert over fatteevne. Tangen har skaffet seg omtale, først ufrivillig gjennom den støyende ansettelsesprosessen, videre ved utlån av kunstsamlingen sin til Kristiansand, og ellers bruke mye av sin tid på podcaster og foredrag i inn- og utland.

Kan dette sies å være Oljefondets kjerneoppgave? Nei.

Oljefondet presterer ikke bedre av at Tangen er i pressen. Fondet får ikke unik tilgang på investeringer eller nettverk fordi han lager podkaster med kjente personer. Tangen sikrer først og fremst egen fremtid, og plass på stjernehimmelen.»

Bløffen om den store kunstgaven

Det er en bløff at Nicolai Tangen har gitt en stor kunstgave til sin fødeby Kristiansand. Det er en usannhet som har sirkulert og blitt resirkulert i åtte år blant politikere og i medier og nådde en topp i forbindelse med åpninga av Kunstsiloen 11. mai. 

Om kunstgaven skriver Stott og Tønnevold: 

«Et annet eksempel er den mye omtalte kunstsamlingen. Utlånet til kunstsiloen i Kristiansand kan absolutt sies å være raust, men tjener Tangens egeninteresser minst like mye – kanskje mer. Ved at hans kunst blir fremvist på denne måten, vil verdiene på samlingen og Tangens øvrige kunst trolig stige, og tilgangen på annen og enda mer attraktiv kunst vil være nærmere. Det er ikke noe galt i dette, men det bør være åpenhet i at det finnes betydelige egne motiver. Dette dreier seg ikke utelukkende om filantropi.»

Tangen «viser manglende aksept for demokratiske spilleregler».

Oljefondsjefen har i lang tid drevet hemningsløs lobbyvirksomhet for å få Oljefondet til å investere i såkalte unoterte aksjer som ikke er på børs. Unoterte aksjer benyttes av fond kalt  «private equity» (PE – fond),  spekulative oppkjøpsfond med basis i skatteparadis og med skyhøye honorarer til forvalterne.

Tangen har fått hovedstyret i Norges Bank  enstemmig med på dette, men Finansdepartementet har foreløpig satt foten ned. Om dette skriver Stott og Tønnevold:

«Mest alvorlig i Oljefondet under Tangens tid er behovet for å lede fondet ut i fristelsen med investeringer i unoterte aksjer. Slike aksjer er både mer kostnadskrevende og tidkrevende enn investeringer i børsnoterte aksjemarkeder. I tillegg vil Finansdepartementet, Stortinget og det norske folk kreve full transparens. I et ofte lite transparent marked er det ressurskrevende. At Finansdepartementet satte foten ned er både forståelig og helt nødvendig.

Oljefondet og Tangen ser ikke ut til å akseptere avgjørelsen, og viser manglende aksept for demokratiske spilleregler, samt forskjellen på embetsverk, politisk ledelse og fattede vedtak. I Aftenposten i april kunne vi lese at Tangen vil nedsette et eget ekspertråd for å se på mulighetene for at Oljefondet skal kunne handle i unoterte aksjer. Blekket på vedtaket var knapt tørt før embedsmannen Tangen forsøker seg på omkamp. Denne gang med egenplukkede rådgivere. I starten av mai kunne vi lese i DN at Oljefondet selv valgte hvilke PE-rådgivere som skulle møte Finanskomiteen på Stortinget på deres seminar i London. Lite balansert og mer som et salgsmøte, var beskrivelsen politikere ga etter møtet.»

De to forfatterne nevner at Tangens åremålsstilling går ut i 2025. De skriver:

«Han kan kategoriseres som kjent internasjonalt og A-kjendis i Norge. Dette vil trolig gjøre ham enda rikere og mer attraktiv «post Oljefondet».

«I sum er ikke vår kritikk rettet mot Nicolai Tangen selv. Vi vil alle bruke tiden til det som er gøy og givende, samt forme egen arbeidsplass. Det er Tangens oppdragsgivere som må stille spørsmålet: Er dette riktig bruk av den offentlig lønnede arbeidstiden hans?»

Om de to forfatterne:

Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold er to erfarne finansrådgivere som presenteres slik på Connectums hjemmeside:

Richard Stott, CEO / Founding partner: Med en far som drev et velrennomert finansrådgivnings-selskap i Nord-Vest England, fikk Richard finans inn med morsmelken

Dr. Nils-Odd Tønnevold, Founding partner, har over 30 års internasjonal erfaring som uavhengig finansiell og strategisk rådgiver.

Konklusjon:

Disse to erfarne finansrådgiverne har et helt annet utgangspunkt enn meg. Det er derfor påfallende at kjernen i denne kritikken av Tangen sammenfaller med mye av det jeg har skrevet i 70 artikler om Nicolai Tangen siden 2016. Du finner dem samlet på bloggen min.

Alt i alt levner dette lite tvil: Nicolai Tangen representerer en stor fare for det norske demokratiet. Om hans politikk blir gjennomført, vil det være å trekke Oljefondet videre inn i kapitalismens mørkeste hjerte. Det verste er at Tangen har fått ture fram som han vil. Dette blir også dokumentert i  boka «Det blåøyde riket» av  Eva Joly og Nina Witoszek som kom ut i fjor.

Politikere fra SV til Fr.P har generelt sett lagt seg flate for mangemilliardæren og latt seg forføre av hans egen markedsføring og framstilling av seg sjøl som en snill sosialdemokrat som er opptatt av fattige indiske kvinners ve og vel.

SVs medlem av Finanskomiteen, Kari Elisabeth Kaski, har rett nok satt spørsmålstegn ved Tangens rolle i Oljefondet. Men ellers kan jeg knapt registrere noen kritikk av verken medstrømsmediene eller av medstrømspolitikerne. Det er da interessant at to «av hans egne», går så skarpt ut mot ham og hans oppdragsgivere. Jeg vil tro de ikke står aleine innafor finansmiljøet. Flere må nå si ifra.

Jeg håper nå at gudebildet av Tangen blir slått i stykker før det er for seint. «Varsellampene blinker», som de to finansrådgiverne skriver.

Les mer:

Oljefondets vei inn i kapitalismens mørkeste hjerte

Bløffen om Tangens store kunstgave

Nicolai Tangens møte med det blåøyde riket