Du forlater festningsmurene
og går steintrappene ned til havet
og byen åpner sine porter
og alt levende sine porer
og du folder deg ut
og favner over fjellene
og markene med moden mais
og havet svarer deg
med sin sang av sand og salt
og dine øyne fødes på ny og på ny
og du bryter brødet
med de som bryter stein
Øyvind Andresen
Én kommentar til «Syn»