– Den arabiske verden er gjennomsyra av kvinnehat

foto: monaeltahawy.com

I en rekke bøker oversatt til norsk de seinere åra, tar arabiske og kurdiske forfattere et sviende oppgjør med volden mot kvinner i mange muslimske land. Disse bøkene er forskjellige i sjanger og vinkling, men i sum er budskapet at det foregår en omfattende og systematisk vold mot kvinner –  ikke minst i arabiske land, og at denne tradisjonen videreføres i visse  innvandrermiljøer.

Disse bøkene utfordrer idylliseringa av islam som er så utbredt blant annet  innenfor skoleverket, akademia, kirka og miljøer på «den liberale venstresida» der man i toleransen navn har valgt å usynliggjøre denne kvinneundertrykkinga. Det har vært et utbredt angst for å bli stempla som islamofobisk og rasistisk. Men det blir vanskelig å ignorere denne kritikken når den kommer innenfra – og av mennesker som selv er muslimer.

Jeg vil framheve disse tre viktige bøkene:

Den dansk-kurdiske forfatteren Sara Omar med sin roman «Dødevaskeren», den verdenskjente syriske lyrikeren Adonis med boka «Vold og islam» i samtale med en marokkansk kvinnelig psykoanalytikeren Houria Abdelouahed og den  egyptisk-amerikanske journalisten Mona Eltahawys bok «Jomfruhinner og hijab. Hvorfor Midtøsten trenger en kjønnsrevolusjon» som jeg presenterer her: Fortsett å lese – Den arabiske verden er gjennomsyra av kvinnehat

Finanskapitalens diktatur

Finanskapitalen er ute etter pengene dine. Det skjer på forskjellige måter: De vil prakke på deg dyre forbrukslån. De vil lokke deg til å spille bort pengene dine. De vil få deg til å investere i spekulative eiendomsprosjekter.

Jeg treffer ingen som forsvarer finanssektorens mest spekulative sider. Til og med finansminister Siv Jensen sier hun vil sette grenser for finanssektoren, f.eks. når det gjelder kapitalflukt og skatteunndragelse i skatteparadis og aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Hvordan skal vi se på disse stygge sidene ved kapitalismen som til og med besteborgere ser ut til å reagere på? Er det mulig å skjære vekk de verste utvekstene og skape en «kapitalisme med et menneskelig ansikt»? Fortsett å lese Finanskapitalens diktatur

Spillselskapene til sak mot Norge

De mektige internasjonale spilleselskapene går til sak for å få oppheva det norske spillmonopolet, skriver Klassekampen 30/6. Stortinget vedtok nylig flere tiltak for å skjerpe kampen mot spillselskapenes ulovlige markedsføring, blant annet ved å blokkere nettadressene til disse selskapene. Bakgrunnen for tiltakene er at det er 122 000 som er risiko- og problemspillere i Norge (ifølge Lotteritilsynet).  Og risikoen er særlig stor blant de utenlandske spillselskapene.  Fortsett å lese Spillselskapene til sak mot Norge

Starts eiere flykter fra Oslo Børs

Starts eiere, med bakgrunn i spillselskapet Gaming Innovasjon Group, vil flykte fra Oslo Børs til Stockholmsbörsen  (Stockholm Nasdaq).

Årsaken til dette er at Stortinget nylig har vedtatt en rekke nye regler for å styrke spillmonopolet i Norge i kamp mot de utenlandske spillselskapene. Stortinget har blant annet vedtatt å blokkere nettsidene til de utenlandske selskapene, noe som rammer GiG. Et voksende problem er at det er stadig er flere ulykkelige mennesker som blir spillavhengige. Fortsett å lese Starts eiere flykter fra Oslo Børs

Gribbenes tidsalder

Diego Rivero:  Bankett for de rike på Wall Street (muralmaleri 1928) 

Finanskapitalen er ute etter pengene dine. Det skjer på forskjellige måter: De vil prakke på deg dyre forbrukslån. De vil lokke deg til å spille bort pengene dine. De vil få deg til å investere i spekulative eiendomsprosjekter.

Alt dette har jeg skrevet mye om på bloggen min, i hovedsak basert på kilder fra Aftenposten og Dagens Næringsliv, aviser som er tilhengere av en markedsliberalistisk kapitalisme.

Jeg treffer ingen som forsvarer finanssektorens mest spekulative sider. Til og med finansminister Siv Jensen sier hun vil sette grenser for finanssektoren, f.eks. når det gjelder kapitalflukt og skatteunndragelse i skatteparadis og aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Hvordan skal vi se på disse stygge sidene ved kapitalismen som til og med besteborgere ser ut til å reagere på? Er det mulig å skjære vekk de verste utvekstene og skape en «kapitalisme med et menneskelig ansikt»?  Fortsett å lese Gribbenes tidsalder

Svindelen av pensjonistenes sparepenger kan fortsette som før

Kunstmaler Rolf Groven var en av de som ble lurt til å investere morsarven i tvilsomme eiendomsprosjekter. Foto: Facebook.

Dagens Næringsliv har i en serie artikler i serien «The Golden Oldies» de siste ukene tematisert hvordan finansrådgivings-selskaper uten konsesjon lurer sparepengene fra eldre mennesker. De tre selskapene Indigo Finans, Omicron og Næringsspar Eiendom AS har overtalt uvitende mennesker til å investere sparepengene i diverse oppblåste eiendomsprosjekter. Også tidsskriftet Kapital har skrevet om dette fenomenet.

Et liberalisert finansmarked gjør at svindelen fortsetter år etter år. Myndighetene er uten vilje eller evne til å stoppe virksomheten. EU/EØS-reglene lager et smutthull for denne typen kyniske virksomhet. Enhver med konsesjon i et annet EU-land, kan utnevne agenter i Norge. Finanstilsynet kan verken stille opp med sanksjoner mot agenten, eller trekke tilbake konsesjonen til det utenlandske foretaket som har en agent i Norge, ifølge DN. Fortsett å lese Svindelen av pensjonistenes sparepenger kan fortsette som før

Lurte millioner fra eldre småsparere

 

Ved et vegkryss på kommunesenteret Tangvall i Søgne ligger «Haugen-Senteret» , en eiendom som inneholder en klynge butikker, en nedlagt Kina-restaurant og noen parkeringsplasser.  Dette bygget er blant flere som er blitt brukt som spekulasjonsobjekter av grådige finansfolk som har lurt en rekke eldre mennesker til å investere sparepengene sine i håpløse eiendomsprosjekter.

Det er blant annet Indigo Finans som står bak denne svindelen. Det er bakmannen Thor Stian Kennedy Normann og selgerne hans som tjener seg styrtrike på å svindle godtroende eldre mennesker. Slike selskaper kan fortsette år etter år uten at de blir stoppa av myndighetene selv om de ikke har konsesjon. «Sådan är kapitalismen» som det heter i den gammel visa med Fred Åkerström.  Fortsett å lese Lurte millioner fra eldre småsparere

Herøya 1948: Klassekamp og kald krig

Foto: Eidanger Salpeterfabrikk  (Anders Beer Wilde,  Norsk Folkemuseum)

Streiken høsten 1948 blant skiftarbeiderne ved Eidanger Salpeterfabrikk på Hydros anlegg på Herøya i Eidanger kommune (i dag i Porsgrunn), var en av de bitreste i hele etterkrigstida. Den er et godt utgangspunkt for å diskutere arbeiderklassens vilkår i Norge i tiårene under statsminister Einar Gerhardsen, i sosialdemokratiets gullalder 1945 til 1965.

Bakgrunn var følgende:  De helkontinuerlige skiftarbeiderne i Norge hadde etter krigen 48 timers arbeidsuke. Det betydde at de bare hadde fri  hver sjuende søndag. Det var stor misnøye med dette, ikke minst på Herøya. Fortsett å lese Herøya 1948: Klassekamp og kald krig

Minnetale ved min fars bisettelse

Min far, Per William Andresen, døde 2. mai på Ammerudhjemmet, 95 år gammel og ble bisatt på Alfaset kapell 16. mai. Bildet må være tatt under krigen en gang.  Jeg holdt denne minnetalen i kapellet:

Jeg har hørt at gamle indianere i Nord-Amerika gikk ut i skogen når de følte at de skulle dø. Hvis pappa var indianer, ville han gjort det samme – satt seg med utsikt over en innsjø og tent opp den siste fredspipa. Men min far var ikke noen indianer, så han døde fredfullt i senga si på Ammerudhjemmet. Ikke røyka han heller.  Fortsett å lese Minnetale ved min fars bisettelse

Einar Gerhardsen var ingen helt

Einar Gerhardsen var ingen helt, og i årene etter krigen var prega av heksejakt på kommunister og andre opposisjonelle. Alle spirer til klassekamp og fagopposisjon i LO ble slått ned med skitne metoder.

Nyhetssjef i Klassekampen, Mímir Kristjánsson, har skrevet boka «Hva ville Gerhardsen gjort?» som også er presentert i en rekke kronikker og artikler i flere medier.  Kristjánsson mener at Arbeiderpartiet må finne tilbake til arven etter Gerhardsen som var norsk statsminister i nesten alle årene under Arbeiderpartiets storhetstid (1945 – 1965).

Utgivelsen av Kristjánssons bok skjer 70 år etter at Gerhardsens berømte tale på Kråkerøy utenfor Fredrikstad  29. februar 1948. Denne talen åpna for heksejakta mot kommunistpartiet etter krigen og for norsk medlemskap i NATO. Fortsett å lese Einar Gerhardsen var ingen helt