Det planlagte norske kjøpet av amerikanske langtrekkende raketter og rakettsystemer til 6,2 milliarder kroner, fører krigen nærmere oss. Norske politikere på Stortinget i samla flokk bærer det tunge ansvaret for dette. De samme våpnene brukes allerede av ukrainerne mot russerne på russisk jord, med USAs og NATOs velsignelse.
Rødt fortrekker at Forsvaret kjøper inn norske ullsokker og poteter, men hva sier så partiet om kjøp av amerikanske langtrekkende raketter fra Lockheed Martin?
USA har godkjent at den norske Regjeringen skal få kjøpe militært utstyr for 6,2 milliarder kroner, melder Nettavisen 10. august. Det dreier seg om rakettsystemer produsert av den amerikanske våpenprodusenten Lockheed Martin. I en pressemelding publisert på nettsida til USAs organ for militært samarbeid presiseres det nærmere detaljer på hva kjøpet vil innebære. Målet for kjøpet er følgende:
«Dette foreslåtte salget vil støtte USAs utenrikspolitiske mål og nasjonale sikkerhetsmål ved å forbedre sikkerheten til en NATO-alliert som er en viktig kraft for politisk stabilitet og økonomisk fremgang i Europa». Fortsett å lese Norge med enormt våpenkjøp fra amerikansk våpenprodusent
24. juli holdt Israels statsminister Netanyahu en time lang tale for Kongressen i USA. Ifølge NRK ble han møtt med heiarop, vill klapping og høy jubel fra de folkevalgte. Han ble møtt med applaus 58 ganger.
I talen kom han med en rekke løgner som at Israel ikke hindrer nødhjelp til Gaza. Han antydet at Palestina – demonstrantene på utsida var betalt av Iran. Han mente Israel representerte sivilisasjonen opp mot barbariet.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har bedt om arrestordre på Netanyahu som er mistenkt for forbrytelser mot menneskeheten. I Norge ville han altså blitt arrestert, men i USA er det presidenten som har invitert han.
Det påfallende er at ledende norske politikere og medier har vært tause om denne oppsiktsvekkende og pinlige seansen. Tausheten er likevel forståelig fordi hendelsen er ytterst avslørende for de verdiene «våre nære allierte» står for. Tausheten er også forståelig når vi ser hvordan USA og andre NATO-land gir kontinuerlig og ubetinget våpenhjelp til Israel under krigen og dermed er medansvarlig for myrderiene som foregår i Gaza og på Vestbredden. NATO fordømmer heller ikke Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza.
Foto: Leder for det venezuelanske kommunistpartiet i midten, Óscar Figuera, anklaget 6. august Maduras regjering for gjennomføre «una política de terror». Den røde hanen er kommunistpartiets symbol.
Et brev fra Partido Comunista de Venezuela (PCV), datert 7. august 2024, uttrykker sterke bekymringer og anklager mot den nåværende venezuelanske regjeringen, representert ved Partido Socialista Unido de Venezuela (PSUV), ledet av Nicolás Maduro. Brevet anklager regjeringen for å ha arrangert en svindelaktig valgprosess under presidentvalget som ble holdt 28. juli 2024. PCV er NKPs søsterorganisasjon. Fortsett å lese Kommunistene i Venezuela med sterke anklager mot Maduro
Som første land i verden vil Norge starte gruvedrift i havet – til tross for omfattende protester, nasjonalt og internasjonalt. Hvorfor velger likevel Regjeringen å ignorere protestene og få stempel som miljøversting?
Det globale kappløpet om å utvinne verdifulle mineraler på havbunnen, er i gang. I 2025 planlegger Regjeringen å gi konsesjoner på 386 blokker for leiting etter mineraler i et område på over 100 000 kvadratkilometer i Grønlandshavet og Norskehavet (se kart under). Dette skjer på mange tusen meters dyp. Det er ingen som aner miljøkonsekvenser av denne typen gruvedrift. Fortsett å lese Norge et skritt nærmere gruvedrift til havs
Jeg har skrevet et essay under overskriften Norge är en oljefond med en nation i släptåg for det svenske Parabol – «ett nätbaserat samhällsmagasin för analys och fördjupning» med Kajsa Ekis Ekman som sjefsredaktør. Illustrasjonen er et resultat av et AI-samarbeid mellom Blundlund och Parabol. Du kan lese essayet på svensk, men her kan du lese den norske versjonen:
Det norske Oljefondet blir stadig mer en del av et ødeleggende økonomisk og økologisk system.
Lille Norge eier verdens største statlige fond. Med rette kan vi si at vår nasjon er et Oljefond med et land på slep. Når dette skrives, er markedsverdien på 18 400 milliarder kroner det; det tilsvarer omtrent tre million pr. nordmann. 20% av statsbudsjettet finansieres av fondet. Over 70% er investert i aksjer, og Oljefondet eier i dag 1,5% av verdens aksjer mens Norges befolkning utgjør under en promille av verdens befolkning.
Oljefondet investerer bare utenfor Norge. Ved årsskiftet hadde Oljefondet for eksempel investert for litt over 226 milliarder norske kroner i Sverige. Inkludert i dette er investeringer i 145 svenske aksjeselskaper. De fleste svenskene er kanskje ikke klar over at den norske staten eier deler av vitale svensk bedrifter.
De første kronene ble satt inn på Oljefondets konto i 1996. Fondets offisielle navn er «Statens pensjonsfond utland». Tankegangen for oljefondet var at statens olje- og gassinntekter best ble ivaretatt på lang sikt ved å investere i aksjer, verdipapirer og eiendom i utlandet. Bare den årlige avkastningen fra fondet er det tillatt å sprøyte direkte inn i den norsk økonomien. Sparegrisen skulle vokse seg stor og feit for framtidas generasjoner og ikke knuses av uvettige politikere som skulle sløse alt bort i en fart slik spanjolene i sin tid gjorde med alt gullet og sølvet de røvet fra Latin-Amerika.
Hvor langt er nordiske politikere i dag villige til å tilpasse seg kravene fra USA, EU og NATO? Finnes det i det hele tatt noen rød linje, noen krav som politikerne aldri kan akseptere? Nylesning av Hans Scherfigs «Frydenholm» antyder et svar.
I Norge er det vanskelig å få tak i Hans Scherfigs klassiske roman «Frydenholm» som handler hvordan de danske myndighetene kapitulerte da Nazi-Tyskland okkuperte landet 9. april 1940 og deretter hvordan de under krigen forfulgte de danske kommunistene på tyskernes ordre. Romanen kom på dansk i 1962 og ble oversatt til norsk i 1977.
«Frydenholm» har en forløper: romanen «Idealister» som kom på dansk i 1945. Handlingen i de to romanene utspiller seg i stor grad i den oppdiktete danske landsbyen Frydenholm sør på Sjælland. Det er slottet Frydenholm som er midtpunktet i lokalsamfunnet, og slottet har lange historiske røtter i det føydale Danmark. Handlingen i «Idealister» finner sted i årene før okkupasjon, og vi blir her presentert for de personene som vi seinere møter under krigsårene i «Frydenholm».
Frydenholm» er en satirisk roman som også inneholder en rekke autentiske dokumenter. Den viser hvordan danske politikere, politi, dommere, entreprenører, embetsmenn, fagforeningsledere og prester fullstendig sviktet landet sitt i 1940. Det har klare paralleller til det franske Vichy- regjeringen 1940 – 44 som samarbeidet tett med Hitler-Tyskland. Forskjellen fra Danmark var at Vichy-Frankrike, den sørlige delen av Frankrike, aldri ble direkte okkupert av tyskerne.
Underkastelse 1940
Da tyskerne okkuperte Danmark 9. april 1940, valgte de danske myndighetene å underkaste seg helt okkupantene. Mens den norske regjeringa og kongen flyktet til England, fortsatte kongen og regjeringen i Danmark sitt arbeid. De danske myndighetene forbød all militær motstand. Danmark ble i realiteten et tysk protektorat. Tyskerne lovte å beskytte Danmark mot et engelsk-fransk angrep. Til gjengjeld fikk de danske myndighetene administrere landet og sørge for ro og orden.
Sosialdemokraten Thorvald Stauning var statsminister i Danmark sammenhengende fra 1929 til sin død i mai 1942. Regjeringen ble utvidet til en samlingsregjering i november 1940 etter «besættelsen». Utenriksministeren Erik Scavenius sa ved innsettelsen av den nye regjeringen dette:
«Ved de store tyske sejre, der har slået verden med forbauselse og beundring, er en ny tid oprundet i Europa, der vil medføre en nyordning i politisk og økonomisk henseende under Tysklands førerskab. Det vil være Danmarks opgave herunder at finde sin plads i et nødvendigt og aktivt samarbejde med Stortyskland.» (Frydenholm side 126).
Regjeringen stilte seg i sin helhet bak disse ordene.
Minst 100 000 danske arbeidere arbeidet i de tyske kullgruvene og våpenfabrikker. Disse ble dels rekruttert blant de arbeidsledige, og de mista trygd om de nektet. Det var offentlig verving til «Frikorps Danmark» som kjempet «mot bolsjevismen» på Nazi-Tysklands side på Østfronten. Tyske flyktninger som hadde rømt fra Hitler før okkupasjonen, ble sendt tilbake til Nazi-Tyskland av dansk politi. Danmark undertegnet i 1941 Antikominternpakten med Tyskland. Alle de lovlige partiene bestemte at altså at Danmark skulle være i allianse med Hitler, Mussolini og Franco.
Det fantes altså ingen røde linjer for myndighetene i Danmark under krigen. Til slutt ble Scavenius statsminster og hans maktbasis var de tyske bajonettene. Men da fikk danskene nok, og motstandskampen tvang den danske regeringen til å gå av i 1943.
Forfølgelsen av de danske kommunistene
Illustrasjon: AI
Den 22. juni 1941 rullet Hitlers pansertropper sammen med 4,2 millioner soldater, inn over den russiske grensen. På samme tid ble statsminister Thorvald Stauning vekket telefonisk av utenriksministeriets direktør, som ringte fra tyskernes hovedkvarter. Tyskerne ønskede 196 danske kommunister arrestert, inklusiv tre folketingsmenn. Stauning gav ordre til at tyskernes ønske skulle etterkommes, selv om det var i strid med grunnloven. Flere kjente kommunister ble arrestert i og plassert i Vestre Fængsel i København. Blant disse var kjente forfattere som Hans Kirk, Martin Andersen Nexø – og Hans Scherfig.
Den 20. august 1941 vedtok Folketinget enstemmig en lov som forbød kommunistisk virksomhet. I de følgende dagene gjennomførte dansk politi en storstilt klappjakt på danske kommunister, som langt oversteg de tyske krav. De danske myndighetene hadde før krigen kartoteker over alle de mistenkte var kommunister. Nå kom arkivene til nytte.
325 ble arrestert og etter hvert internert i en leir i Nord Sjælland, Horserød-leiren, nær Helsingør. De danske myndighetene hevdet de ville beskytte de danske kommunistene mot å bli overlatt til tyskerne. Men til slutt overtok tyskerne leiren. I den forbindelse klarte mange å rømme, blant annet Hans Kirk. Nexø og Scherfig ble aldri internert i Horserød. Scherfig hadde en øyesykdom som nesten gjorde han blind på det tidspunktet.
Motstandskampen økte i Danmark, august 1943 gikk den danske regjeringen av. En grundig oversikt oversikt over «bæsettelsen» finner du på her.
De velvillige 1940, de velvillige 2024
I Frankrike ble lederen for Vichy-regimet Phillipe Pétain og Pierre Laval dømt til døden for høyforræderi. Pétain ble benådet på grunn av høy alder og sin innsats under første verdenskrigen, mens Laval ble henrettet. Men i Danmark slapp politikerne og de store entreprenørene unna uten straff. Eric Scavenius slapp riksrett, og portrettet hans henger på Christiansborg sammen med de andre danske statsministrene.
Det er ingenting som tyder på at de nordiske politikerne i dag er mindre ettergivende enn under krigen. De har (med få unntak) godkjent at USA får opprette 47 militærbaser i de nordiske landene der amerikanerne har full jurisdiksjon. (12 av dem er i Norge). Norske politikere har aldri nedlagt veto mot noe EU-direktiv på 30 år til tross for at de har denne muligheten i EØS- avtalen. Som første nasjon i verden har norske politikere vedtatt å åpne store havområder for gruvedrift til havs til tross for store nasjonale og internasjonale miljøprotester. Dette skjer fordi USA presser Norge til å gjøre det – slike jeg har påpekt i tidligere artikler.
Flertallet av norske politikere tilpasser seg NATOs, USAs og EUs ønsker selv om dette bryter med Grunnloven (som i basepolitikken). Og dette skjer uten den utpressing som danske politikere tross alt ble utsatt for av Nazi-Tyskland.
Hvor går så den rød linja? Den dagen amerikanske soldater okkuperer i Norge for å «beskytte oss mot russerne»? Den dagen det for alvor går mot en atomkrig der NATO er førstebruker av atomvåpen, noe som er nedfelt i NATOs strategiske konsept?
Med noen unntak er det sannsynlig at norske politikere vil bøye unna. Hvor går så den røde linja? Jeg tror ikke at det finnes en slik linje.
Les Scherfig og bli klok
Hans Scherfig var allerede før krigen en kjent forfatter og maler. Han brukte 15 år på å skrive «Frydenholm», og boka fikk en lunken mottagelse i den borgerlige pressa. Han snudde jo opp ned på den etablerte krigshistorien som unnskylder de danske myndighetenes landssvik. I Danmark kommer Scherfigs bøker i stadige nye opplag. Bøkene hans er oversatt til en rekke språk og er solgt i millioner verden over.
Tidligere kulturredaktør i Flensborg Avis Hans Christian Davidsen skriver om Frydenholm i 2013:
»Frydenholm« fik en stor betydning for danskernes opfattelse af besættelsens forløb, samarbedspolitikkens dilemmaer og kommunisternes rolle. Bogen var den første sammenhængende beskrivelse om kommunisternes hovedrolle i modstandskampen. Den er en politisk og moralsk anklage mod samarbejdspolitikken, og den var et opgør med de hidtidige (primært) faglitteratur, der stort set negligerede kommunisters kamp og internering under besættelsen. Romanen fik også en meget blandet modtagelse og afstedkom en voldsom offentlig debat. «Frydenholm« er en vigtig roman, der ikke må glemmes.»
En ny bok avslører groteske arbeidsforhold i verdens største hedgefond, amerikanske Bridgewater. Det er et fond Oljefondet inviterer til sin konferanse og vil lære av.
Bridgewater Associates ble stiftet i 1975 av Ray Dalio. Det er i dag verdens største hedgefond med ca. 1300 ansatte og forvalter ca. 125 milliarder dollar. Deres hovedkvarter er i Westport i Connecticut. Dario gikk av som sjef i 2022, og hans nærmeste medarbeider har gjennom årene vært Greg Jensen som i dag er investeringsdirektør for Bridgewater. I dag er daglig leder i fondet Nir Bar Dea som tidligere var offiser i det israelske forsvaret (IDF).
Greg Jensen var første innleder på Oljefondets investorkonferanse 2024. Han blir introdusert på følgende måte av Trond Grande som er nestsjef i Oljefondet: «Not is he only a excellent investor, he is one of the top 100 people in AI and he is also a holder of a gold braclet in the world series of poker». Fortsett å lese På innsida av verdens største hedgefond
Hva ser du på bildet over? Du ser en sylinderformet gjenstand festet til en gryte. Ifølge markedsføringen skulle dette redskapet henges på gryter og kjøkkenmaskiner under matlaging slik at man unngikk drypp på kjøkkenbenk og bord. I «koppen» skulle det være sleiver og annet utstyr som kokken trengte til matlaging. Redskapet fikk navnet «Babette», oppkalt etter Karen Blixens novelle «Babettes Gjæstebud» fra 1950.
En selger av kjøkkenprodukter skriver lakonisk på sine nettsider: «Dette produktet har takket for seg og gått ut fra vårt sortiment». Så Babette ble ingen kommersiell suksess. Det ble lansert av «oppfinner» Stein-Magne Døskeland Strømsten i 2012. Han var allerede på det tidspunktet dømt to ganger for grovt økonomisk utroskap og grovt underslag.
Etter Babettes skapelse på tegnebrettet, tar Strømsten kontakt med Per Asle Ousdal, mannen som i dag er kjent som hovedpersonen bak norgeshistoriens største advokatsvindel. De oppretter sammen aksjeselskapet Grip Group AS, skriver DN.Fortsett å lese Den bisarre historien om grytekoppen Babette
I disse dager starter den store musikkfestivalen Palmesus på Bystranda i Kristiansand, og Øyafestivalen starter opp i Tøyenparken i Oslo i august. Det blir garantert masse god musikk og god feststemning begge steder. Mange frivillige deltar og utfører dugnadsarbeid på begge festivalene.
Jeg skal ikke ødelegge feststemningen, men det kan likevel være nyttig å ta en kikk bak kulissene: det er nemlig investeringsselskapet Superstruct Entertainment som eier de to festivalene. Det er det amerikansk oppkjøpsfondet Providence Equity som igjen eier Superstruct Entertainment. Providence Equity er et av verdens største investeringsfond som har spesialisert seg på media, undervisning og underholdning. Fortsett å lese En av verdens rikeste eier musikkfestivalene Palmesus og Øya
