Jeg har skrevet et essay som er hovedoppslag i siste nummer av Ny Tid (nr. 3/24)
Riksrevisjonen må granske digitaliseringa av skolen
Kortere versjon publisert i Fædrelandsvennen
Det kommer stadig flere krav om at det må skje en offentlig gransking av den ødeleggende digitaliseringa av norsk skole som har pågått siden århundreskiftet. Det bør ikke minst undersøkes nærmere om det har vært ulovlige bindinger mellom teknologibransjen og ledende byråkrater og politikere som har vært de fremste digitale pusherne i norsk skole. Et bortgjemt dokument fra Senter for IKT i utdanningen og NMC Horizon Prosjekt fra 2013 avslører den totalitære tankegangen som ligger bak digitaliseringa av norsk skole og de tette bindingene mellom offentlige institusjoner og kommersielle aktører.
De to norske forfatterne Marco Demian Vitanza og Maja Lunde har i innlegg i Klassekampen sist uke gått hardt ut mot den hensynsløse og blinde digitaliseringa av norsk skole. De krever en gransking av hva som har skjedd. Vitanza mener dette burde være en oppgave for Riksrevisjonen. Fortsett å lese Riksrevisjonen må granske digitaliseringa av skolen
Militarisering av fjellheimen

Forsvaret setter opp fareskilt om skyteøvelser i norske fjellområder i stort omfang. Det er et resultat av forsvarsforliket som alle partiene på Stortinget stiller seg bak. Det skal bli flere skyteøvelser med allierte soldater i norsk natur.
Det er 48 gamle skytefelt som skal tas i bruk, skriver NRK. Alle disse feltene har skilt eller har skiltprosjekter på gang. Pågående prosjekter er i Voss Herad i Vestland, Geiskelid i Bykle kommune i Agder og Leksdalen i Stjørdal kommune i Trøndelag. Fortsett å lese Militarisering av fjellheimen
Ode til fremtidsfaget

Ved utarbeidelse av den nye nysnakk-ordboka har jeg kommet til et ord som krever spesiell undersøkelse, nemlig ordet fremtidsfag.
Tanken om fremtidsfaget ble lansert på en pressekonferanse som ble holdt dagen før påskeferie i 2021 der statsminister Erna Solberg, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og barne- og familieminister Kjell Ingolf Robstad presenterte den mest omfattende reformen for videregående skole siden Reform 94. Reformen blir lagt fram i stortingsmeldinga «Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden».
VG (26/3 -21) spurte kunnskapsminister Guri Melby følgende: «Hva med fag som historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi?». Svaret var:
«Dette er eksempler på mindre fag som vi vurderer som nyttige hver for seg, men vi vil heller prioritere fag som er nyttige for alle å ha med seg. I det vi kaller et tilpasset, mer fremtidsrettet fag løfter vi frem demokrati-aspektet som et fag alle vil ha nytte av å få med seg. Vi bør ta mer hensyn til hva elevene selv prioriterer, svarer statsråden i saken.»
Ny utgave av nysnakk-ordboka

Innledning om nysnakk-ordboka
I Georg Orwells dystopiske roman 1984 møter vi filologen Syme, ansatt i Sannhetsministeriet i diktaturstaten Oceania, som er spesialist på nysnakk (eller nytale) som det engelske ordet Newspeak er oversatt til i ulike norske utgaver av boka. Syme er med i det enorme teamet som har til oppgave å utarbeide ellevte utgave av nysnakk-ordboka.
Syme uttrykker målsetninga for ordboka slik: «Jeg tror du går ut fra at vår viktigste oppgave er å finne opp nye ord. Overhodet ikke! Vi ødelegger ord – mengder av ord, hundrevis av ord hver dag. Vi skjære språket ned til beinet!»
Målet er å omskrive språket slik at den nye terminologien og dagligspråket gjør det umulig å formulere opposisjonelle eller avvikende tanker. På sikt vil det bety å innskrenke tanken. På den måten vil man sette en stopper for alle tankeforbrytelser. Syme har også et annet ord for nysnakk: kvakksnakk, å kvekke som en and. Fortsett å lese Ny utgave av nysnakk-ordboka
De hemmelige våpenkjøpene til 30 milliarder kroner

Det foregår nå en uhemmet militær opprustning i Norden. Alle partier på Stortinget har stilt seg bak langtidsplanen for forsvarssektoren i juni i år. Dette har åpnet for at Norge via etaten Forsvarsmateriell har sendt forespørsler til USA om å få kjøpe våpen til minst 30 milliarder kroner. En del av langtidsplanen går ut på å styrke Hæren med langtrekkende presisjonsild. Derfor har Forsvaret prioritert å gå inn for kjøp av langtrekkende raketter, rakettsystemer og missiler. Hva skal disse offensive våpnene brukes til?
Disse bestillingene er ikke kjent i noe offentlig dokument i Norge. Men vi har pålitelige amerikanske kilder som avslører hva Forsvarsmateriell har bestilt. Kildene er pressemeldinger fra Defense Security Cooperation Agency (DSCA) som er et direktorat underlagt det amerikanske forsvarsdepartementet. Her kan vi lese om tre potensielle våpenkjøp som amerikanerne har godkjent: Fortsett å lese De hemmelige våpenkjøpene til 30 milliarder kroner
USA nekter Norge å kjøpe missiler med rekkevidde på 500 kilometer

Etter forsvarsforliket i Stortinget i juni strømmer det nå på med bestillinger av langtrekkende raketter og missiler til USA for milliarder av kroner. Men USA sier nei til noen av disse potensielle norske våpenkjøpene: USA vil ikke selge de nyutviklede lang-distanse missilene PRsM til Norge som har en rekkevidde på opp til 500 kilometer. Norge har tidligere fått klarsignal til å kjøpe «gamle» raketter med rekkevidde på «bare» 300 kilometer. Men hva skal «vi» med disse våpnene?
Det er Forsvarets Forum som 26/8 skriver at «USA sier nei til norsk kjøp av nytt langdistanse-missil». Det framgår av artikkelen at USA ikke godkjenner at Norge får tilgang til de nyeste missilene, som Precision Strike Missile (PrSM) og GMLRS Extended Range. De skriver: «PrSM har en rekkevidde på 499 kilometer, og GMLRS Extended Range har en rekkevidde på 150 kilometer. Av GMLRS godkjenner USA bare norsk kjøp av de eldre missilene med rekkevidde på 90 kilometer.» Fortsett å lese USA nekter Norge å kjøpe missiler med rekkevidde på 500 kilometer
Kjøper Norge rakettsystemer fra USA for å forberede krig mot Russland?

Det planlagte norske kjøpet av amerikanske langtrekkende raketter og rakettsystemer til 6,2 milliarder kroner, fører krigen nærmere oss. Norske politikere på Stortinget i samla flokk bærer det tunge ansvaret for dette. De samme våpnene brukes allerede av ukrainerne mot russerne på russisk jord, med USAs og NATOs velsignelse.
9/8 – 24 publiseres en pressemelding under overskrift «Norway – M142 High Mobility Artillery Rocket Systems» på den offisielle nettsida til Defense Security Cooperation Agency som er et direktorat underlagt det amerikanske forsvarsdepartementet. Pressemeldinga er et svar på en henvendelse fra den norske regjeringen om å få kjøpt et rakettsystem til en anslått verdi på 6,2 milliarder kroner. Fortsett å lese Kjøper Norge rakettsystemer fra USA for å forberede krig mot Russland?
Norge med enormt våpenkjøp fra amerikansk våpenprodusent

Rødt fortrekker at Forsvaret kjøper inn norske ullsokker og poteter, men hva sier så partiet om kjøp av amerikanske langtrekkende raketter fra Lockheed Martin?
USA har godkjent at den norske Regjeringen skal få kjøpe militært utstyr for 6,2 milliarder kroner, melder Nettavisen 10. august. Det dreier seg om rakettsystemer produsert av den amerikanske våpenprodusenten Lockheed Martin. I en pressemelding publisert på nettsida til USAs organ for militært samarbeid presiseres det nærmere detaljer på hva kjøpet vil innebære. Målet for kjøpet er følgende:
«Dette foreslåtte salget vil støtte USAs utenrikspolitiske mål og nasjonale sikkerhetsmål ved å forbedre sikkerheten til en NATO-alliert som er en viktig kraft for politisk stabilitet og økonomisk fremgang i Europa». Fortsett å lese Norge med enormt våpenkjøp fra amerikansk våpenprodusent
Tausheten om Nethanyahus tale

Skrevet sammen med Ingjerd Skagestad. Også publisert som leserinnlegg i Fædrelandsvennen.
24. juli holdt Israels statsminister Netanyahu en time lang tale for Kongressen i USA. Ifølge NRK ble han møtt med heiarop, vill klapping og høy jubel fra de folkevalgte. Han ble møtt med applaus 58 ganger.
I talen kom han med en rekke løgner som at Israel ikke hindrer nødhjelp til Gaza. Han antydet at Palestina – demonstrantene på utsida var betalt av Iran. Han mente Israel representerte sivilisasjonen opp mot barbariet.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har bedt om arrestordre på Netanyahu som er mistenkt for forbrytelser mot menneskeheten. I Norge ville han altså blitt arrestert, men i USA er det presidenten som har invitert han.
Det påfallende er at ledende norske politikere og medier har vært tause om denne oppsiktsvekkende og pinlige seansen. Tausheten er likevel forståelig fordi hendelsen er ytterst avslørende for de verdiene «våre nære allierte» står for. Tausheten er også forståelig når vi ser hvordan USA og andre NATO-land gir kontinuerlig og ubetinget våpenhjelp til Israel under krigen og dermed er medansvarlig for myrderiene som foregår i Gaza og på Vestbredden. NATO fordømmer heller ikke Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza.
NATO proklamerer stadig vekk at de forsvarer «frihet», «sikkerhet» og «demokratiske verdier». De «vestlige verdiene» fordamper i møtet med bestialiteten som hver dag skjer i Palestina. Det er derimot Colombias president Gustavo Petro som uttrykker essensen i hva dette dreier seg om: «Vi kan ikke returnere til folkemordtiden. Hvis Palestina dør, dør menneskeligheten. Vi kommer ikke til å la det skje.»