Andresens blogg – Side 33 – Tekster av Øyvind Andresen

Om konspirasjonsteorier og hersketeknikker

Historia er full av konspirasjoner der mennesker i hemmelighet sammensverger seg for å oppnå visse mål – f.eks. ved å drepe en statsleder. Den mest berømte konspirasjon i vår kulturhistorie, er sammensvergelsen mot Jesus. Markus-evangeliet kartlegger dette nettverket: «Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne gripe ham med list og få ham drept» – selvsagt i allianse med Judas Iskariot.

Store norske leksikon definerer konspirasjonsteori slik:

Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda. Konspirasjonsteori er en nedsettende betegnelse som brukes for å signalisere at forklaringen er beheftet med logiske feil og problematisk omgang med fakta.

Begrepet blir i dag ofte brukt for å stoppe all maktkritikk, altså mot alle som vil vise at det bygges opp nettverk av mektige mennesker som kjenner hverandre, gir hverandre privilegier – og fremmer felles interesser – økonomisk som politisk, med lovlige som ulovlige (korrupte) midler. Fortsett å lese Om konspirasjonsteorier og hersketeknikker

Dementi

Ærede herr Redaktør

Undertegnede vil i det følgende avvise en rekke alvorlige Anklager som er blitt fremsatt i Smussbladet Sørstatsnyhedene i Forkant av den lokale Eleksjon som ble avholdt i Christiansand anno 2019.

Det er blitt anført en rekke injurierende og grunnløse Paastander som har smusset til mange prominente Personers gode Navn og Rykte. Undertegnende krever at disse ærekrenkende og konspiratoriske Beskyldninger trekkes tilbake med umiddelbar Virkning, ellers kan det faa alvorlige Konsekvenser for utsteder av det overnevnte Smussbladet Sørstatsnyhedene, hvis eneste Formaal ser ut til at være at oppildne Almueen til opprør mot de av Gud innsatte Autoriteter. Smussbladets Maal har uten tvil vært at skabe en blodig Revolution mot Verdensordenen. Fortsett å lese Dementi

Exit – bare underholdning?

NRK-serien Exit om det dekadente livet til fire menn i finansbransjen, har vakt enorm oppmerksomhet – og debatt om hvor realistisk serien egentlig er.

Dekadansen i finansmiljøene er et kjent fenomen, både nasjonalt og internasjonalt. Raskt tjente penger er en gift, både for enkeltpersoner og for samfunnet.

Dekadansen er heller ikke noe nytt fenomen, men er skildra i et utall bøker og filmer – fra tida under og etter første verdenskrigen, i romaner som Johan Borgens «De mørke kilder» og F. Scott Fitzgeralds «Den store Gatzby».

«The Roaring Twenties» var betegnelsen på de festglade 20 åra som fikk en brå stopp med børskrakket oktober 1929, for nøyaktig 90 år siden. Fortsett å lese Exit – bare underholdning?

Fredsprisen til DE HVITE PENNENE ?

Eit høgdepunkt i Kjartan Fløgstads nyaste roman «Due og drone» er der han fabulerer om at skribentorganisasjonen DE HVITE PENNENE vinn Nobels Fredspris om nokre år. Her følger eit utdrag frå boka (side 398):

For sin innsats både som skriftbasert pennespiss og som spydspiss i kampen for det frie ord blei organisasjonen tildelt Nobels fredspris, utdelt av formannen i Nobelkomiteen, dr. philos. Knut Olav Åmås ved ein høgtideleg seremoni i Oslo Rådhus i nærvær av høge representantar for kongehuset og styresmaktene, for arbeidet sitt i kampen mot falske nyheter. Ingen har gjort meir for å oppretta og halda ved lag strenge, ja absolutte grenser mellom sant og falskt, sanning og løgn enn nettopp denne organisasjonen, lydde grunngjevinga ved prisutdelinga. I den utvida og internasjonalt sammensette komiteen sat også tidlegare stortingspresident Bård Hokserud, den franske filosofen Bernard-Henri Lévi, musikaren BONO (Paul Davis Hewson) og den høgt verdsette fredsmeklaren Tony Blair, som to år tidlegare hadde tildelt fredsprisen til NATOs dåverande generalsekretær Jens Stoltenberg, for, som det stod i lovtalen, «hans utrøyttelege innsats for å forsvara og særleg for å ha fremma og fått vedtatt eit framlegg i FNs hovudforsamling som kravde at i alle liberale demokrati skulle forsvarsbudsjettet aldri vera lågare en 4 – fire – prosent av brutto nasjonalprodukt.»

Fortsett å lese Fredsprisen til DE HVITE PENNENE ?

Zorbás og våre forstillinger om det greske

Filmen «Zorba, the greek» fra 1964 har scener som brenner seg inn på netthinna. Regien hadde Michael Cacoyannis, tittelrollen ble spilt av Anthony Quinn, og musikken ble lagd av Mikis Theodorakis (født 1925) – Du husker sikkert «Zorbás´ dans»?

Filmen, som er i svart/hvitt, bygger på romanen «Fortell, Zorbás, fortell!» av Hellas´store nasjonalskald i forrige århundre, Nikos Kazantzakis (1883 – 1957). I bok og film foregår handlingene på Kreta, men de hendelsene som beskrives i boka, foregår i landsbyen Stoupa på Peleponnes i 1917 – stedet der familien vår alltid er når vi er i Hellas. Fortsett å lese Zorbás og våre forstillinger om det greske

Kardamili – fra mytologisk oldtid til gresk frigjøringskamp

Femten minutter med buss fra vårt faste tilholdssted i Stoupa på Manihalvøya på Peleponnes, kan vi besøke den eldgamle kystbyen Kardamili. Allerede i Europas eldste litterære verk Iliaden, nevner Homer Kardamili. Den var en av de sju byene som den mykenske kongen Agamemnon tilbød som krigsbytte for å få den store krigeren Akilles med på tokt mot trojanerne. Homers epos er fra ca. 700 fvt og handler om den mytiske krigen mellom grekerne og trojanerne som holdt til i den hellige by Troja – eller Ilion – som i dag er i dagens Tyrkia.

Du kjenner selvsagt utfallet av krigen, men spør en ungdom i dag: Kjenner du opprinnelsen til begrepene «trojansk hest» eller «akilleshæl»?

Iliaden består av 24 sanger (kapitler) på til sammen omtrent 16 000 verselinjer. Forfatteren Homer veit vi ingenting om. Fortsett å lese Kardamili – fra mytologisk oldtid til gresk frigjøringskamp

På leiting etter gamle ord på Peleponnes

I september var familien tilbake på Peleponnes der vi vært mange ganger etter 2003. Peleponnes er halvøya sørvest i Hellas, atskilt fra fastlandet med Korintkanalen. Den fjellrike halvøya er halvparten så stor som Danmark (21 500 kvm) med i overkant av en million innbyggere. Tidligere ble Peleponnes kalt Morea fordi det har form av bladet på morbærtreet.

På Peleponnes trår du på klassisk grunn. Steder som Olympia, Sparta, Mykene og Korint er jo kjent for de fleste. Paulus skreiv sine brev på gammelgresk til menigheten i Korint.

Sparta ligger i provinsen Lakonia som vi finner igjen i det norske språket i ordet lakonisk som er en uttrykksmåte som er kort, knapp og konsis. Denne uttrykksmåten kalles lakonisk fordi unge menn i oldtidens Sparta ble lært opp til å svare på denne måten. Å være spartansk veit vi jo hva er.

Vi holder i Stoupa, en liten kystby på Manihalvøya – etter ordet mani på gammelgresk som betyr rasende. Navnet kommer trolig at krigshandlingene historisk sett vært blodige her, så alle privathusene ble bygd med det karakteristiske tårnet på toppen, som små borger.

Nå er tilstanden fredelig – ikke lenger manisk. Strendene langs Peleponnes er stort sett steinete, så det er ikke rom for masseturisme med store hotellkomplekser, turistsiloer. Friskt vann renner gjennom de porøse fjellene, og ferskvannskildene strømmer opp mange steder under havflata, langs strendene. Det gjør badevannet glassklart.

Boikottkampanjen mot Einar Øgrey Brandsdals forretningsdrift er et angrep på ytringsfriheten

Ifølge NRK 19/9 skal tre såkalte «påvirkere» Ulrikke Falch, Ida Evita de Leon og Camilla Lorentzen bedt sine følgere boikotte kosmetikknettstedet BliVakker.no og Netthandelen.no. De er sterkt uenige i gründerens holdninger til abort og hans politiske rolle under lokalvalget.

Begrunnelsen er at Brandsdal er en markant og omstridt næringslivsleder i Kristiansand. Før valget ga han støtte til Tverrpolitisk Folkeliste. Han er innbitt motstander av bompenger og eiendomsskatt, og svært kritisk til fosterreduksjon, også kjent som tvillingabort. Fortsett å lese Boikottkampanjen mot Einar Øgrey Brandsdals forretningsdrift er et angrep på ytringsfriheten

Har Arbeiderpartiet fått banesår?

Arbeiderpartiet har gjort sitt dårligste kommunevalg noensinne. Betyr valgnederlaget at partiet er dømt til nederlag på sikt – og at de nærmeste åra blir en lang lidelseshistorie? Det ser ut til at partiet ikke er i stand til å analysere krisa – eller sette ned en havarikommisjon for å komme opp av den vonde sirkelen. Problemene er så dyptpløyende at de ikke vil løses ved å bytte ut personer i ledelsen.

Aps grunnfjell er i ferd med å forvitre. Mange tidligere velgere oppfatter at partiet har forlatt sine «kjerneverdier». Hvorfor mangler partiet evne til selvransakelse?

Ap har siden Gro Harlem Brundtlands tid stått for en nyliberal politikk – og i praksis har de stått sammen med Høyre, Venstre og Frp om reformene som mange nå er opprørt over, innafor helsevesen, utdanning, politi, regioner, jernbane, forsvar, Nav osv. Partiet har aldri avgrensa seg mot EU-tilpassing gjennom EØS-avtalen. Det er liten vilje i partiets ledelse til å ta et avgjørende oppgjør med denne politikken.

Aps lanserte «Gratis skolemat» som sin viktigste valgkampsak, den er vel og bra, men var ingen sak som traff «planken» når folk er opptatt av sentralisering, byråkratisering, miljø og sosiale forskjeller. (Bompenger blir også oppfatta av mange som sosialt urettferdig).

Den kaotiske Solberg-regjeringa har nå styrt i 6 år – og det fremste opposisjonspartiet klarer å gå tilbake over åtte prosent. Det er godt gjort (selv om dette var et lokalvalg).

Aps problem er altså at de ikke har svar på det folk oppfatter som brennende spørsmål. De har mista momentum i en tid da mange oppfatter at klimakrisa truer – og klasseforskjellene vokser.

Les også:

Hvorfor har Arbeiderpartiet problemer?

Det er ingen sak å få partiet lite

Våre små venner

Jeg har lenge innbilt meg at insektene ville overleve menneskene, men det kommer alarmerende rapporter om at våre små venner vil forsvinne om noen tiår om vi ikke endrer måten å produsere mat på. Ja, at sommerfugler er vakre og at biene er helt nødvendige for pollinering, er jo vi enige om. Og sorgen over å ikke se marihøner mer, er vel stor blant oss som har levd noen år og telte prikkene i vår barndom.

Men nå har jeg endra syn på det jeg oppfatta som de mer irriterende eksemplarer av våre medskapninger: En desperat flue i vinduskarmen, hva er mer befriende enn å slippe den ut gjennom et åpnet vinduet? Og edderkoppen (som for øvrig ikke er et insekt) går fri fra støvsugeren. Som Inger Hagerup skrev i diktet «Så rart»:

Men hvordan kan den gjemme på

så mange kilometer tråd

i slik en liten mage?

Og dens slektning, vevkjerringa, kula med de ufattelige lange beina, for en fantastisk skapning! Og et skjeggkre gjør ikke en gang en flue fortred!

Men hva med hodelusa? Jeg husker ennå da ungene var små, og hele familien måtte gjennom kurer med sviende sjampo og lusekammer. Ungene fikk sjampo i øyene og nekta å vaske håret i månedsvis etterpå. Nei, hodelusa liker vi ikke. Ellers har vi ærefrykt for livet!

foto: Stein Johan Warland