Overvåkingskapitalismens tidsalder

Presentasjon av Zuboffs bok/kortversjon  foto er fra hennes nettside: https://shoshanazuboff.com  Kronikk i Fædrelandsvennen 22/4 - 21

Den digitale revolusjonen kunne ha vært til velsignelse for menneskeheten om den ikke var kontrollert av et lite antall nådeløse og kyniske investorer, overvåkingskapitalistene. Shoshana Zuboff har skrevet en epokegjørende bok der hun avslører hvor farlig overvåkingskapitalismen er. Zuboff utvikler nye begreper for å forstå dette nye fenomenet og gjør oss bedre i stand til å møte trusselen mot det frie mennesket.

I 2019 kom hennes bok «Overvåkingskapitalens tidsalder» ut på norsk. Det hun kaller «overvåkingskapitalisme», er et nytt historisk fenomen som har vokst fram i vårt århundre, spesielt med Google og Facebook i spissen. Overvåkingskapitalismen er lik annen type kapitalisme på den måten at drivkraften er jakten på maksimal profitt. Men hennes konklusjon er at der industrikapitalismen på 1800 – tallet, har vist seg å være en trussel mot naturen, så er overvåkingskapitalismen en trussel mot selve menneskenaturen.

Det mest grunnleggende begrepet hennes er adferdsoverskudd. I prosessen med å samle inn data, får de teknologiske gigantene også inn ekstra data om oss som de selger videre på et adferdsmarked.  Det var Google som rundt århundreskiftet oppdaget at atferdsoverskuddet kunne brukes kommersielt, og det førte til at overvåkingskapitalismen fikk et gjennombrudd. Til da hadde det ekstra dataene som ikke ble brukt til å forbedre tjeneste til brukerne, blitt sett på som et avfallsprodukt: «dataeksos».

Google var på det tidspunktet en liten bedrift i Silicon Valley som holdt på å gå konkurs. De er i dag blant verdens største selskaper på linje med de fire andre teknogigantene Apple, Amazon, Microsoft og Facebook. Og disse lever i stor grad av atferdsoverskuddet. De har ett mål: at du skal legge fra deg så mye atferdsoverskudd som mulig som de via datameglere kan selge videre til forsikringsselskaper, helseaktører, arbeidsgivere, private og offentlige organisasjoner og institusjoner, etterretningsvesen osv.

Overvåkingskapitalistene vil overvåke oss døgnet rundt, ikke bare gjennom bruken vår av mobiler, nettbrett og PCer, men også gjennom alle tenkelige «smarte» gjenstander som vi etter hvert omgir oss med som klær, smykker, leketøy, madrasser, termostater, kjøleskap, tannbørster, støvsugere, briller osv. Alt blir kobla opp mot Internettet slik at de kan manipulere oss til å konsumere mer. Et annet ord for «smart» er «spion».

Skal vi mennesker fungere i et sosialt samspill med andre, må vi ha et hjem – et fristed –  der vi kan trekke oss tilbake uten innsyn fra fremmede. Derfor er det en misforståelse når mange neglisjerer overvåkinga ved å si «jeg har ikke noe å skjule». Zuboff skriver at den psykologiske sannheten er: «Hvis du ikke har noe å skjule, er du ingenting».

Igjen og igjen gjentar Zuboff disse grunnleggende spørsmålene: «Hvem er det som vet? Hvem er det som bestemmer? Hvem er det som bestemmer hvem som bestemmer?» Den teknologiske utviklinga er ikke en naturnødvendig prosess. Den er fremmet av mennesker, overvåkingskapitalister, som ikke vil fremme vår velferd, men bruke våre liv som råmateriale.

Overvåkingskapitalistmen vokste fram under nyliberalismen der det verken fantes eller var politisk vilje til å regulere de teknogigantene. De kunne bare ta seg til rette uten vår tillatelse. Sjokket etter 11. september 2001 skapte frykt og gjorde at folk godtok mye mer overvåking. Den teknologiske utviklingen kunne altså gått i en annen retning, under andre samfunnsmessige forhold og tjent menneskeheten i stedet for et lite mindretall investorer.

Det er viktig å forstå at denne overvåkinga vi her snakker om, er noe helt annet enn den politiske overvåkinga av kommunister og venstreorienterte under Den kalde krigen. Denne nye overvåkinga er omfatter alle og er allestedsnærværende.

Zuboff  utnevner den amerikanske psykologen B.F. Skinner til ideologen bak overvåkingskapitalismen selv om han døde før den digitale revolusjonen fikk sitt gjennombrudd. Skinner er kjent for sine forsøk med rotter i boks, den såkalte «Skinner – boksen». Han var radikal behaviorist som mente menneskets frihet er en illusjon. Han betraktet privatliv og personvern som et problem som måte løses med teknologisk framgang.  Etter hans død er hans visjoner slått igjennom med adferdspåvirkning. Vi er som Skinners rotter i boksen som manipuleres av belønning og straff, og våre handlinger forutsees på samme måten.

I dag er det ikke minst «like – knappen» som straffer og belønner oss gjennom en type sosiale kontroll. «Et oppslag uten likes var ikke pinlig for en selv. Det var en slags offentlig uthengning», skriver Zuboff. Det fører også til at mange ikke tar blikk vekk fra skjermen fordi de ønsker anerkjennelse, et grunnleggende menneskelige behov.  Og det er det overvåkingskapitalistene vil: Vi blir skjermslaver.

Zuboffs avslutter boka med «at boka er ment som et bidrag i en kollektiv innsats for å beseire de som vil ødelegge menneskenaturen.»