Om gjeld

Gjeld man ikke kan betjene, er ødeleggende. Det gjelder for enkeltpersoner, husholdninger, bedrifter, land og hele kontinenter. Vårt økonomiske system baserer seg på et enormt forbruk som er finansiert ved lån. Dette er nå helt ut av system:

Nå er verdens gjeld  økt med 57.000 milliarder dollar til 199.000 milliarder fra slutten av 2007 til midten av 2014 i følge en studie fra McKinsey Global Institute. Dette dreier seg om samlet gjeld for husholdninger, selskaper og regjeringer. Det betyr at gjelda nå utgjør 286% av verdens BNP, altså verdens samla sum av årlig produksjon av varer og tjenster, mot 269% i 2007. Som kjent var 2007 det året finanskrisa starta.

På  «Verdens gjeldsklokke» kan du se hvordan statsgjelda øker nesten sekund for sekund. USAs statsgjeld er passert 18 000 milliarder dollar. (18.000.000.000.000 dollar eller 18 billioner dollar. En billion er tusen milliarder på norsk).

Dette er en ubegripelig sum, men viss du klikker her, vil du få en fantastisk illustrasjon av hvor enorme pengemengder dette dreier seg om. (I USA er trillion det samme som  billion på norsk mens billion på amerikansk er lik en milliard på norsk).

Men økingen i gjeld gjelder også nasjonalt og lokalt: De siste årene har gjelda i husholdningssektoren økt kraftig. En familie i dag har i gjennomsnitt dobbelt så høy gjeld nå enn for bare 15 år siden. Norske husholdningers gjeld er i størrelsesorden 2500 milliarder kroner, altså et halvt oljefond.

På nettet flommer det over av tilbud, særlig rettet mot ungdom, om forbrukslån opp mot 400 000 uten sikkerhet og med skyhøye renter.  Som det står i reklamen fra en av de nettbaserte utlånerne: «Fordel med lån uten kredittsjekk: Det er en stor fordel for alle som sliter med gjeld og ubetalte regninger fra før.»

Det markedsføres også lån til de som har betalingsanmerkninger. Rentene for disse forbrukslånene er selvsagt skyhøye, men fristelsen er stor, og bankene er grådige og kyniske. De har ingenting å tape, for går det mot konkurs, ordner Pappa Stat opp med skattebetalernes penger.

Ofte kalles gjeld en udetonert bombe. En annen metafor vi kan bruke er at gjeld er det voksende misfostre i den fattiges mage. Det tynger henne mot marka og fødes aldri.

Den kapitalistiske økonomien er bygd opp utfra forventninger om framtidig profitt. Strikken tøyes mer og mer til den ryker. Da får vi en ny krise som alltid går ut over folk flest. Det er særlig kombinasjonen av økonomisk stagnasjon, høy arbeidsledighet og høy gjeld som er problemet.

Se også artikkelen Mot et nytt krakk