Daværende næringsminister Jan Christian Vestre lanserte Norges første batteristrategi hos Freyr Battery i Mo i Rana i juni 2022 Foto: NFD
Det offentlige Norge har sløst bort milliarder på støtte til dødsdømte batteriprosjekter de siste tre årene. Et eksempel: Innovasjon Norge delte ut en milliard til fire batterifabrikker i mars i fjor. Etter tildelinga har tre av disse bedriftene kunngjort at de vil flytte produksjonen ut av landet.
«Norge skal bli en ledende batterinasjon»
I juni 2022 kunngjorde Regjeringen sin batteristrategi. Daværende næringsminister Jan Christian Vestre lanserte denne strategien hos Freyr Battery i Mo i Rana. I den forbindelse sa han:
«Dersom Norge griper mulighetene kan den norske verdikjeden for batterier sysselsette flere titalls tusen personer og omsette for minst 90 milliarder kroner innen 2030. Den globale etterspørselen vokser eksponensielt og Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes i dette kappløpet»
Norge skal tiltrekke seg store batteriinvesteringer og gigafabrikker.
Det er en historisk ironi at lanseringa skjedde på Freyrs anlegg i Mo i Rana. Freyr har vist seg å være en bløff som bare har produsert en masse millionærer og bonuser og ikke ett eneste batteri. Freyr fikk til sammen tilskudd fra Innovasjon Norge, Enova og Norges Forskningsråd på rundt 220 millioner kroner. Nå satser de på solceller i USA! Men bløffen slutter ikke her:
Kraftfulle verktøy
For å støtte utviklinga av batterinasjonen Norge, har staten en rekke «kraftfulle verktøy», proklamerte Vestre. Og batterifabrikkene har fått millioner på millioner fra offentlig kilder: Dels har det vært investeringer fra energiselskaper, kommuner og fylkeskommuner. Men også en rekke statlige aktører gir støtte, råd, garantier og gunstige lån. Det dreier seg blant annet om:
Innovasjon Norge som er 51 prosent statlig eid ved Nærings- og fiskeridepartementet og 49 prosent eid av fylkeskommunene.
Nysnø som er Statens klimainvesteringsselskap, har investert millioner i batterifabrikkene Cenate og Morrow.
Prosess 21 (dels i samarbeid med Forskningsrådet)
Forskningsrådet som bevilget 8,8 millioner til Freyr, 8 millioner til Morrow og 18 millioner til Cenate (desember 2023).
Siva – Selskapet for industrivekst. De har brukt 480 millioner for å bygge Morrows fabrikk i Arendal.
Enova som gav 142 millioner til Freyrs pilotanlegg i 2021.
Innovasjon Norge gir en milliard til fire batterifabrikker
I mars 2024 gav Innovasjon Norge 995 millioner til fire batteriprosjekter. I en pressemelding skriver de:
«Styret i Innovasjon Norge har besluttet å tildele Vianode, Morrow Batteries, Cenate og Beyonder til sammen 995 millioner kroner i tilskudd til batteriprosjekter. – Med dette melder Norge seg for alvor på i den europeiske storsatsingen på batterier. Disse fire prosjektene vil bidra til innovasjon i ulike deler av både norsk og europeisk batteriverdikjede, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.»
Vianode i Telemark får et tilskudd på 350 millioner kroner, Morrow i Agder får 345 millioner, Cenate i Østfold får 225 millioner og Beyonder i Rogaland får 75 millioner. «Samlet er dette den største tildelingen vi noensinne har gitt», sier Håkon Haugli.
Etter tildelingen har tre av disse bedriftene kunngjort at de flytter produksjonen ut av Norge:
Vianode meldte i november 24 at de droppet planene om en stor fabrikk til ti milliarder i Bamble i Telemark og satser heller på produksjon i Nord-Amerika.
Cenate utvikler silisiumpartikler til anodematerialer som kan gi lettere batterier. Selskapet med tidligere Rec-topp Erik Sauar i spissen planlegger nå å satse på storskala produksjon i Butte i USA. De har rett nok et anlegg i Indre Østfold med 16 ansatte, men det kan neppe karakteriseres som en gigafabrikk.
Beyonder meldte i oktober 2024 at de flytter all sin produksjon til Kina. Tove Nilsen Ljungquist er ny sjef for Beyonder etter at hun i tre år var direktør i Freyr. Ljunquist er klar på at hun mener staten må stille opp med mer kapital til norsk batteribransje, ifølge DN 27/9-24.
Og til slutt det kriserammede Morrow som er den eneste av de fire som så langt ikke har meldt exit til utlandet. Men til gjengjeld fikk de i desember 2024 et gunstig statlig lån til 1,5 milliarder av Innovasjon Norge. Lånebetingelsene er hemmelige. 400 millioner av disse får de fra den nye støtteordningen for «grønne» industriprosjekter.
Konklusjon: Det grønne sammenbruddet 2024
Etter at Vestre proklamerte i juni 2022 at Norge skulle bli en ledende batterinasjon, er knapt ett batteri produsert i Norge. Og gigafabrikkene kan vi se langt etter.
Batterisatsinga er bare et eksempel på Støres regjerings «veikart for grønt industriløft». I 2022 proklamerte de at som ville bruke 60 milliarder i en plan om å gjøre Norge til «en grønn industrikjempe» innen 2025. Satsingsområdene var blant annet vindkraft til havs og til land, solenergi, mineralutvinning på land og til havs, produksjon av batterier og hydrogen og Co2-håndtering.
Året 2024 ble et bratt år for det grønn skiftet, og utsiktene er dårlige. Offentlige milliarder fortsetter likevel med uforminsket styrke å renne inn i diverse «grønne» prosjekter. Jeg som skriver dette mener all overgang til mer bruk av rein energi er bra, men dette kan ikke være veien å gå. Det grønne skiftet er blitt en forretningsmodell for private aktører som suger offentlige budsjetter for milliarder uten at det bidrar noe til mindre naturtap eller utslipp. Det grønne skiftet er nå det grådige skiftet.
Les mer om batteribløffen her:
Les mer om det grønne skiftet her:
https://andresensblogg.no/category/det-gronne-skiftet/
