I juni 2013 kjøpte Nicolai Tangen Munch-litografiet «Madonna» for 8,2 millioner kroner pluss moms fra Grev Wedels Plass Auksjoner i Oslo, ifølge Dagens Næringsliv 1/6. Bildet var innlevert av en anonym person.
Bildet ble deretter plassert på det som skal være Norges sikreste kunstlager som er i et ukjent bygg på Kalbakken i Groruddalen. Lagret heter Exil Fine Art og drives av det kjente tyske internasjonale transport- og spedisjonsfirmaet DHL. Her står verdifull kunst innpakka i gråpapir og trekasser og står ufortolla på ubestemt tid. På kundelista står blant annet Munch-museet, Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley, Slottet og mange private kunstsamlere og gallerier.
DN har i en rekke artikler i juni avslørt at det har forsvunnet tre Munch-litografier på mystisk vis fra det som skal være lagerets sikreste rom, kalt «Bomberommet». Det dreier seg om «Døden i sykeværelse», «Syk pike» og «Madonna», alle kjente Munch-motiver.
«Døden i sykeværelse» og «Syk pike» er sporløst forsvunnet. DHL visste at disse to bildene hadde vært borte i to år før de varsla eierne. Eierene av «Døden i sykeværelse», de etterlatte etter investor og kunstsamler Bjørn Herding, får ikke betalt ut forsikring fordi bildet ikke er meldt stjålet. Det er bare «forsvunnet». DHL tilbyr derfor en erstatning på kr. 90 pr kilo forsvunnet Munch! (pluss å dekke leiesummen). Her blir det rettssak.
Det tredje bildet, altså Tangens Madonna, forsvant sommeren 2013 fra hans samling på lageret. Via diverse omveger ble det i februar 2015 kjøpt av en annen kunsthandler og mangemilliardær, Pål Georg Gundersen, for 6,75 millioner kr. I mai 2019 ble litografiet oppdaga i oppbevaringskassa til Gundersen på DHLs lager.
Gundersens Munch-samlingen består for øvrig av mellom 40 og 50 bilder og er regna som verdens største private samling med håndkolorerte Munch-litografier. Til sammen er «The Gundersen Collection» verdt om lag 500 millioner kroner. Gundersen er også en av de største boligeierne i Oslo og eier flere hoteller på Geilo.
Det går nå mot rettssak mellom Tangen og Gundersen om hvem som eier Madonna. DN skriver 1/6:
Er det samme bilde, er det en stor skandale. Det er en helt utrolig historie at et bilde som er forsvunnet fra DHL kan selges på det åpne markedet, sier Gundersen.
Så langt jeg kan bedømme har mysteriet med den forsvunne Madonna vært en ubehagelig episode for Tangen. DN 2/6 skriver om Tangen at «han har også i det stille begynt å kjøpe Munch». Trolig er de tenkt utstilt på Kunstsiloen, kanskje som en overraskelse og et nytt kort å kaste inn i en omstridt sak. Ifølge DN har han altså en egen samling på lageret på Kalbakken.
Det framgår av DN 15/6 at DHL har drevet ulovlig visninger av ufortolla kunst på et eget «show room» på Kalbakken. Det betyr at det kan ha foregått ulovlig og avgiftsfri omsetning av bilder fra lageret.
Det er altså ingenting så langt som viser at Tangen har vært involvert i ulovligheter, men hele saken gir likevel et gløtt inn i en obskur verden der de største investorene satsing på kunst er like viktig som deres flotte hus, privatfly og yachter. Det er også en verden som oppsummeres slik av en av de involverte til DN 7/6:
Det miljøet der er pil råttent. Der går folk over lik og stein for å få noen kroner.
Det er verd å minne om at Munch selv testamenterte hele sin kunstneriske produksjon til Oslo kommune uten betingelser. Munchs testamentariske gave til Oslo omfatta rundt 1 100 malerier, 15 500 grafiske blad, 4 700 tegninger og seks skulpturer, hans grafiske trykkplater, foruten en del andre gjenstander, ifølge Wikipedia.
Dette kaller jeg en gave som pr. definisjon er gitt uten krav om gjenytelser.
Ros fra Kleppe:
Vidar Kleppe fra Demokratene skriver som en reaksjon på mitt innlegg om den forsvunne Madonna på faceboksida til Sørlandsnyhetene:
«Vidar Kleppe Øyvind Andersen, du fortjener virkelig stor «heder og ros» for dine gode og faktabaserte artikler. Og denne var en «høydare» – ja rett og slette en inner-tier👍»
Svar til Vidar Kleppe:
Hei. Takker for fine ord. I mine artikler legger jeg vekt på at alle fakta og påstander skal dokumenteres med kildehenvisninger. Jeg har de siste fire årene skrevet over 20 innlegg om Tangen og kunstsilokameratene. De fleste har stått på trykk i Fædrelandsvennen eller Klassekampen. Stort sett er de forbigått i taushet, men et par ganger har jeg fått svar fra Tangen himself. Men ikke en eneste gang har siloforkjemperne klart å påvise en eneste konkret faktafeil.
Det eneste de sier, er at jeg farer med konspirasjonsteorier når jeg påpeker det tette nettverket rundt Tangen. Men nå blir all samfunnskritikk og påpeking av elitedannelser, møtt med påstander om konspirasjonsteorier. Det er en herskerteknikk.
Alt ligger dokumentert på min blogg andresensblogg.no
Ut fra mitt politiske ståsted er det en gåte å forstå hvordan folk som kaller seg sosialister og miljøforkjempere, kan gå god for dette som blir borgerskapets tempel. Hele prosjektet må også være enormt ressursødende, både det råflotte bygget og det å trekke mengder av cruiseturister i stort omfang til byen. Hvordan kan de grønne støtte dette i stede for å satse på lokale kulturtiltak?
Du Kleppe, sier at «politikerne er i lomma på Tangen». Jeg sier det samme med andre ord: De fleste politikerne underkaster seg finansfyrstens makt og ideologi. Ser de ikke hvordan verden er skrudd sammen?