Bildet viser meg og Boris Castro Valer på vei inn til Machu Picchu i november 2022 - under fredelige forhold enn det er i dag.
Min venn fra Cusco i Peru, Boris Castro Valer, skriver til meg om den dramatiske situasjonen i landet etter at president Pedro Castillo ble avsatt og arrestert 7. desember. Han er anklaget for statskupp fordi han har prøvd å oppløse kongressen, innføre unntakstilstand og utskrive nyvalg. Visepresidenten Dina Boularte er nå utnevnt til ny president og har dannet en ny regjering. Jeg har skrevet mer om bakgrunnen for situasjonen her.
Avsettelsen av Castillo har utløst omfattende protester, særlig i de fattige områdene i sør der det bør mange fra urbefolkningen. Men også i Lima og i andre byer har protestene vært voldsomme. 58 er drept. Boris skriver en rapport til meg, datert 30. januar der han blant annet skriver dette (redigert og oversatt fra spansk av meg ved god hjelp av ChatGPT):
Massakrene og undertrykkelsen har allerede krevd 58 liv og fører til at protestene og mobiliseringene utvides. Demonstrasjoner utvikler seg nå i over 19 regioner i landet.
Tusenvis av peruanere fra forskjellige regioner har kommet til Lima, og enda flere delegasjoner kommer for å styrke demonstrasjonene som blir stadig mer kraftfulle i hovedstaden. Det er blokader i sør og nord i hovedstaden, og konfrontasjonen som, som i Ica, gjør at politiet overvinnes til tider, og det gir motivasjon til befolkningen som mobiliserer og kjemper etter det brutale inngrepet på San Marcos-universitetet der politiet jagde bort hundrevis av demonstranter som bodde på universitetet. Selv om regjeringen ønsket å dempe kampen og vinne støtte med dette, har det faktisk ført til at nye sektorer blir med på protestaksjoner og mobiliseringer får mer støtte og blir styrket.
(Ica er en større kystby sør for Lima, San Marcos et et universitetet i Lima, kjent for et senter for opposisjon og protest, min anmerkning).
Lørdag 28. ble en demonstrant drept av politiet under konfrontasjonene i Lima, og dette legger til enda mer drivstoff til ilden som ikke vil bli slukket av proklamasjoner om tidligere valg eller falske uttalelser fra Kongressen, regjeringen eller andre.
Utvidelse av demonstrasjonene og kampene påvirker noen områder av gruvevirksomheter. Antapaccay, den viktigste kobbergruveprosjektet i Cusco, ble evakuert og nå fungerer det på mindre enn 50% av sin normale produksjon. Trusselen fra noen bondeorganisasjoner om å blokkere utgangen av gruvene, skaper nervøsitet blant de store gruveselskapene på grunn av den økende og stadig mer omfattende situasjonen med ustabilitet. Gruveselskapene krever å fjerne blokadene og gjenopprette statens rettsorden og kontroll over landet.
(Antapaccay er Glencores kobbergruve i Peru, min anmerkning).
EU støtter regimet til Boluarte
Støtten EU ga til Boluarte vedvarer gjennom sin ambassadør, som var så aktiv før selvkuppet og avsettelsen av Castillo. For hun har akkurat møttes for litt over en uke siden med Energi- og gruveministeriet, og det er ikke vanskelig å gjette ‘nødvendigheten’ av dette besøket i en situasjon der 58 peruanere allerede er drept på grunn av undertrykkelse, over 1500 er skadet og rapporter om personer som er forsvunnet.
Når Dina Boluarte snakker om en våpenhvile, kan man se hvordan den bevegelsens styrke og omfang gradvis svekker regimet. Selv om regimet truer med å gjenoppta blokkerte veier og gjenopprette orden, utfordrers dette av befolkningen som har blokkert 83 nasjonale veikryss og 16 nasjonale veier siden den 27. januar.
Regjeringens skryt av politiet provoserer bevegelsene til å utfordre den repressive logikken regjeringen ønsker å kvele protesten med. Men allikevel er regjeringen langt fra å oppnå den nødvendige samhørigheten for å gjøre dette, fordi den står overfor store bevegelser og på mange områder i landet samtidig.
Svakheter ved protestene
Til slutt peker Boris på svakheter ved protestbevegelsen: Den er dårlig organisert, den har ikke fått med seg store deler av arbeiderklassen – heller ikke den i uformell sektor. Den blir motarbeidet av ledelsen i den største fagforbundet CGTP.
Han skriver til slutt:
Til tross for alt dette, markerer denne tiden et før og etter ved at store deler av sivilsamfunnet deltar i nasjonal politikk gjennom uavhengig mobilisering. Kampen blir mer intens, forflytter seg mellom regionen samtidig som Lima får større betydning i denne konfrontasjonen. Boluarte-regjeringen og deres allierte virker å ha få dager igjen. Ut med Boluarte! Ut med Kongressen! Bort med alle!
Les også:
