Litt mer om aksjesalget i 2001 der mange kommuner i Agder solgte unna store deler av sine aksjer i Agder Energi til Statkraft. Salget av aksjene har to aspekter, det demokratiske og det økonomiske:
Det demokratiske: Salget ble gjennomført på en grunnleggende udemokratisk måte. Dette er konklusjonen i rapporter som ble skrevet i etterhånd. Roger Normann, forsker ved Agderforskning, har tatt doktorgrad (2007) på aksjesalget i 2002. Han peker på at rådgiverne i konsulentselskapet Arthur Andersen tjente 10 millioner på kommunenes salg. Hadde aksjene ikke blitt solgt. hadde de tjent 2,5 millioner. Dette har i en hemmelig avtale, seinere kritisert av Kredittilsynet. (Nå Finanstilsynet).
Samtidig ble pengene fra salget i Kristiansand sluset inn i to stiftelser: Cultiva og Sørlandets kompetansefond. Begge er utenfor demokratisk kontroll, og midlene skulle heller vært disponert fritt av kommunen.
Det økonomiske: Å eie kraftaksjer er det mest langsiktige og solide du kan tenke deg. Du høster inn en grunnrente ut fra en evigvarende ressurs: nedbør. En kraftstasjon krever nesten ikke vedlikehold. Statkraft fikk kjøpt kraftaksjene på billigsalg. Det var en gavepakke. Statkraft har for lengst tjent inn kjøpesummen og sitter nå igjen med nesten halvparten av aksjene i Agder Energi.
Men la oss se hvordan det gikk med konsulentbyrået Arthur Andersen som sammen med konkurrentene KPMG, Deloitte, Ernst & Young og PwC var en av «The Big Five» («De fem store»), en gruppe med store, globale revisjonsselskaper som i dag kalles for «The Big Four» («De fire store»)
Arthur Andersen LLP var et av verdens største revisjonskonsern frem til 2002. Norsk-amerikaneren Arthur E. Andersen grunnla selskapet i USA i 1913, og bygde opp et framgangsrikt, internasjonalt nettverk.
Det var en stor finansskandalen i USA i 2001 som involverte energiselskapet Enron og revisjonsfirmaet Arthur Andersen. Saken ble regnet som den største korrupsjonssaken i amerikansk historie. Revisjonsfirmaet gikk med i dragsuget etter denne kriminelle skandalen – og ble nedlagt i august 2002. Dette skjedde altså året etter aksjesalgene i Kristiansand og fem år før den globale finanskrisa.
Historiene omkring aksjesalget i 2001 kunne fylle mange sider i en marxistisk lærebok om kapitalismens iboende faenskap.
