Lille Marius er en av hovedpersonene i Alexander Kiellands kjente skoleroman Gift fra 1883. Lille Marius er ikke noe skolelys, han er god i bare et fag: latin, der han pugger bøyningsformer av latinske ord og fraser. Alle tid brukes til lekselesing.
Til slutt dør Marius etter å ha falt i vannet og fått hjernehinnebetennelse. På dødsleiet mumler han latinske fraser og grammatikk og besvarer spørsmålene han ble stilt under den siste eksamen. Det siste Marius ytrer før han dør, er «mensa rotunda» (det runde bord).
Kiellands roman er et oppgjør med en skole med oppramsing og manglende kritisk tenking. I dag burde en forfatter skrive et nytt bind om Lille Marius, denne gangen ikke i møte med latin, men med samfunnsfag på barneskolen. For her er de sytten kompetansekravene en 12 åring kan bli stilt overfor hvis forslaget til Utdanningdirektoratet går igjennom i planen for samfunnsfag som skal iverksettes fra 2020:
Etter 7. årstrinnet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
• presentere ulike perspektiv i tidsaktuelle samfunnsdebattar
• finne og samanlikne informasjon frå ulike kjelder og vurdere kor pålitelig og relevant denne informasjonen er
• reflektere over korleis ulike førestillingar om samfunnet blir til og blir brukte til å påverke menneske
• gjere greie for kva eit aktivt medborgarskap inneber, og drøfte kva føresetnaden er for eit berekraftig demokrati
• gjere greie for historiske føresetnader for framveksten av demokrati som styreform fram til vår eiga tid
• drøfte aktuelle demokratiske utfordringar og løysingar
• samarbeide for å påverke demokratiske prosessar
• bruke dømmekraft i digital samhandling og handle i tråd med reglar for personvern og opphavsrett
• drøfte ulike kulturelle perspektiv, inkludert samiske, på kva som blir rekna for eit godt liv
• gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i fortid og notid og beskrive mangfaldet av samisk kultur og identitet
• presentere dei norske nasjonale minoritetane og drøfte korleis norske myndigheiter har behandla desse fram til i dag
• gjere greie for ulike seksuelle identitetar og drøfte korleis kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike samanhengar
• utforske og reflektere over historiske, geografiske og notidige føresetnader for busetjing og samfunnsutvikling
• utforske ressursbruk lokalt, nasjonalt, globalt og i samiske samfunn og drøfte om ressursbruken er berekraftig
• gjere greie for hovudtrekk og bakgrunn for politiske og sosiale prosessar i dei samiske samfunna i dag og forstå grunnlaget for eigen samepolitikk
• beskrive framveksten av barns rettar og reflektere over dei historiske endringane samfunnets forståing av barndom har gjennomgått
• reflektere over korleis kommersiell påverknad av ulike slag kan verke inn på personleg økonomi Innhald, tenkjemåtar og metodar som vi per dags dato ikkje har dekt godt nok, men som vi tenkjer skal med: utvikle berekraftige handlingsalternativ, makt, konfliktar, arbeidsliv, rettar og plikter, politiske system, rus
Pust ut. Legg merke til at samiske forhold blir nevnt i fire av disse målene, men norske forhold blir ikke berørt.
Lille Marius – eller kanskje lille Martine – anno 2020 vil ikke dø med en latinsk frase i munnen, men heller under en utredning om demokrati og urfolks rettigheter.
Leserinnlegg i Fædrelandsvennen onsdag 5. desember 2018
