Først publisert på nettmagasinet Agder Argument. Illustrasjon: T. Vestaas
Avsløringen av Are Muris dobbeltrolle i forbindelse med norgeshistoriens største It – prosjekt Akson, er et foreløpig bunnmål i sammenblandingen av offentlige og private interesser som er så typisk under nyliberalismen.
Akson er et omstridt prosjekt for felles kommunal journalføring av alle pasientdata som Direktoratet for e-helse planlegger og som skal være ferdig om ti år. Det er det største IT – prosjektet i Norge til nå – til en anslått pris av 22 milliarder. Flere kommuner har valgt å nekte å undertegne intensjonsavtalen om innføring av Akson, men Kristiansand og andre kommuner i Agder har valgt å undertegne. Pr. 8/7 hadde over hundre kommuner ikke signert, blant annet Oslo. England brukte 100 milliarder kroner på et liknende prosjekt før de ga opp.
Prosjektet blir ikke mindre omstridt nå etter at Aftenposten avslørte 16/7 forholdene rundt forprosjektet til Akson «En innbygger – en journal», leda av Are Muri. Aftenposten viser at Muri er både privat konsulent og statlig byråkrat på samme tid. Han er ansatt og deleier i konsulentfirmaet PwC som så langt har tjent 273 millioner på prosjektet.
Muri sitter altså på begge sider av bordet: På den ene sida opererer han dels som avdelingsleder i direktoratet med egen e-postadresse, signerer som prosjektleder, og i referater omtales han som «Are Muri fra Direktoratet for e-helse». Muri kommuniserer også direkte med Helsedepartementet på vegne av direktoratet. På den andre sida forhandler han med Direktoratet om utvidelser av konsulentavtalene på vegne av PwC. Han har så langt hatt en inntekt på 35 millioner knytta til PwC – systemet og eget investeringselskap.
Bjørgulf Braanen skriver om denne saken på leder i Klassekampen 18/7:
«Aftenpostens sak forteller om en stat som ikke lenger fungerer som en stat, men som lar private profittdrevne selskaper overta offentlig kjernevirksomhet og opptre som representanter for den samme staten. …. Forholdene Aftenposten avdekker, representerer et bunnpunkt i norsk offentlig forvaltning og må karakteriseres som en mafiøs, markedsliberalistisk sammenfiltring av offentlige og private interesser, med PwC i rollen som Cosa Nostra og topplederne i Direktoratet som vaklende italienske politikere.»
Det alarmerende er at ledelsen i Direktoratet for e –helse benekter at Muris dobbeltrolle er et problem. Det får meg til å tro at Norge nå beveger seg mot et vippepunkt: Skal vi beholde en troverdig forhold til statlige etater eller skal vi gå i retning av «en stat som ikke lenger fungerer som en stat», som Braanen skriver.
Utviklinga i Akson-saken ligner for øvrig på forholdene rundt utbygginga av Nya Karolinska universitetssjukhuset i Stockholms län. Der lot politikerne det amerikanske konsulentselskapet Boston Consulting Group i perioden 2010 til 2017 overta ledelsen av sjukehuset og omorganiserte det etter sine ideer om såkalt «verdibasert omsorg» og «pasienten i sentrum». Resultatet ble et havari der den ene skandalen har avløst den andre: avsløringer av enorme udokumenterte faktureringsbeløp, et galopperende økonomisk underskudd, masseflukt av ansatte, organisatorisk kaos og pasienter som døde i operasjonskø, inhabilitet og lovbrudd. Dette dokumenteres av de to journalistene Anna Gustafsson og Lisa Röstlund fra avisa Dagens Nyheter i boka «Kampen om Karolinska. Konsulterna» som kom ut i 2019.
Honorarene til den enkelte konsulent på Karolinska var 700 000 pr. måned. Direktoratet for e- helse nekter å oppgi hvor mye konsulentene i PwC får betalt, men Aftenposten regner at det vil koste nær 3 millioner pr. årsverk. Og hvordan er det mulig for en offentlig etat å skjule slik tall for skattebetalerne?
Boston Consulting Group ble til slutt kasta ut av prosjektet. Skandalen rundt Karolinska kosta det offentlige enorme beløp.
«Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst.» Dette er definisjonen til den internasjonale anti – korrupsjonsorganisasjonen Transparency International. Korrupsjon betyr sammenblanding av private og offentlige interesser der enkeltpersoner og selskaper beriker seg på bekostning av fellesskapet. Korrupsjon må kveles før det tar helt over – og vi får forhold her hjemme som kan minne om tilstander i land som Libanon, Italia, Romania og Mexico.
Spørsmålet er hva som er verst – at private konsulenter hyres inn til god timepris, eller At det offentlige både ønsker deres tjenester og i tillegg driver en anbudsrunde med så omseggripende og fordyrende byråkratiske prosedyrer at sluttsummen for hele dette offentlige IT-prosjektet for en nasjonal pasientjournal (eksklusive Midt-Norge) koster 22 milliarder Kroner.
Kostnadene på et slik prosjekt kunne den norske stat ha kjøpt inn for en brøkdel om dette hadde foregått på ærlig og høvelig vis. Det synes ikke å være mulig i offentlig regiserte anbud. Det er her hunden ligger begravet.