Klassekampen på kant med hvitvaskingsloven

2. mai har Klassekampen igjen annonser for organisasjonen «Aksjon for borgerlig valgseier» som mottar anonyme gaver. Denne gangen er annonsen over to hele sider, noe som bringer 100 000 kroner rett inn i Klassekampens kasse.

Klassekampen har tidligere intervjuet  talspersonen for «Aksjon for borgerlig valgseier» Ole Gunnar Hauso som i en uttalelse i 2021 ikke kunne garantere at det ikke var narkopenger i fondet deres. Alle partier utenom FrP sier nei til å bli finansiert av skjulte kilder. Til og med Civita nekter å ta imot penger fra «Aksjon for borgerlig valgseier».  Dagens Næringslivs redaktør skriver at  «vi ønsker ikke å publisere reklame fra en avsender som etter vår mening opererer i strid med lovens intensjon.»

Også sist høst hadde KK en serie annonser fra denne organisasjonen, og i den forbindelse kontaktet jeg redaktør Mari Skurdal med følgende spørsmål:

«Hvilken vurdering ligger til grunn for at sosialistiske Klassekampen likevel publiserer disse annonsene som det markedsliberalistiske Dagens Næringsliv ikke ønsker?»

Hun svarte på epost:

«Vi tar ikke inn rasistiske annonser eller sex-annonser, men utover det har vi få retningslinjer. Politiske partier er bundet av regler for pengestøtte, men det er ikke vi. Vi vurderer først og fremst selve annonsen, ikke opphavet, slik det også er med andre ytringer i avisa. Beste hilsen Mari Skurdal»

Skatteekspert: – Klassekampen med tvilsom forhold til hvitvaskingsloven

Gregar-Berg-Rolness Fra hjemmesida til Tax Justice Norge

 Jeg har vært i kontakt med Gregar Berg-Rolness som har arbeidet mange år i Skattetaten. I 2016 ga han ut boken «Skatteparadisene og den internasjonale selskapsskatteretten», og i 2020 «Overskuddsflytting – Aggressiv skatteplanlegging i den globale økonomien». Han jobber frivillig som faglig rådgiver for Tax Justice Norge.

 

Han skriver i en kommentar på bloggen min:

«Klassekampen bør ha ei skarpere linje mot hemmelige makt- og eierstrukturer. Panama Papers avslørte hvordan kriminelle elementer opererte i samrøre med multinasjonale selskaper og eiermiljøer.

Klassekampen kommer også i et tvilsomt forhold til hvitvaskingsloven. Her er hva Chatgpt sier om den saken:

Hvitvaskingsloven i Norge (Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering) stiller primært krav til finansinstitusjoner, advokater og andre rapporteringspliktige enheter for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering. Loven legger imidlertid også vekt på betydningen av å kjenne til sine kunder og deres handlinger, noe som kan være relevant for media som aksepterer annonser.

Relevant punkter:

  1. Kundeforhold og aktsomhetsplikt: Hvitvaskingsloven krever at rapporteringspliktige enheter gjennomfører kundekontroll og sørger for å kjenne til hvem kundene er. Selv om media vanligvis ikke er direkte rapporteringspliktige, kan dette være relevant dersom media formidler annonser fra personer eller selskaper som kan knyttes til ulovlige aktiviteter.
  2. Medias ansvar for annonsering: Medias ansvar overfor annonser reguleres i hovedsak av andre lover, som markedsføringsloven og straffeloven, men hvis media mottar betaling fra kilder som kan kobles til ulovlige handlinger (som hvitvasking), kan de risikere å bli implisert. Medier som aksepterer anonyme eller uidentifiserte annonsører kan utilsiktet bidra til hvitvasking.
  3. Varslingsplikt og rapportering: Selv om media ikke nødvendigvis er rapporteringspliktige under hvitvaskingsloven, har de en generell samfunnsforpliktelse til å unngå å bistå i ulovlige handlinger. Hvis det er mistanke om at en annonsør er involvert i hvitvasking, kan det være aktuelt å varsle relevante myndigheter.

Oppsummering:

Selv om hvitvaskingsloven ikke spesifikt retter seg mot media, kan prinsippene om aktsomhet og det å kjenne sine kunder være relevante. Media bør forsikre seg om at de vet hvem som annonserer, spesielt for å unngå å bli knyttet til hvitvasking eller andre ulovlige aktiviteter.»

Min kommentar: Finnes det ingen grenser for Klassekampen?

Klassekampen har denne formålsparagrafen:

«Avisa Klassekampen skal drive en seriøs, kritisk journalistikk, med allsidige politiske og økonomiske avsløringer av utbytting, undertrykking og miljøødeleggelser – samt inspirere og bidra til ideologisk kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold, ut ifra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.»

Her er det langt fra fine ord til praksis. KK mottok i 2024 45 millioner i offentlig støtte, men dette er tydeligvis ikke nok. Kassa må også få tilskudd fra skitne penger. Den kapitalistiske økonomien preges av krig, korrupsjon, miljøødeleggelser, utbytting, menneskesmugling og barnearbeid, og profitten skjules  ikke minst i  skatteparadis der den  hvitvaskes og brukes videre til blant annet politisk påvirkning. Ved å motta skitne penger fra ukjente kilder, mister Klassekampen troverdighet som kritisk avis.

Klassekampen finansieres av anonyme givere

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 73 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.